Fowler forteller om tiden på Anfield

Hva husker du fra debuten din for de røde i september 1993?
Det var mot Fulham på Craven Cottage og vi vant 3-1. Jeg var involvert i de to første scoringene og på det tredje la Don Hutchison inn ballen. Jeg befant meg på bakerste stolpe og tok ballen på direkten og i mål. Det var spesielt. Jeg var en unggutt som akkurat hadde kommet med i troppen og det var kvelden Graeme Souness ga meg sjansen.

Var det vanskelig å slå igjennom på førstelaget i så ung alder?
Steget fra juniorlaget til reservelaget og videre til førstelaget er enormt og ikke mange har klart å score regelmessig på hvert nivå. Jeg tilpasset meg ganske bra og jeg tror det kom av kvaliteten på mine medspillere. De hjalp meg svært mye. Liverpool gjorde det ikke like bra på den tiden jeg slo igjennom som de tidligere hadde gjort, men vi hadde likevel sterke navn i stallen.

Hvem er den beste spilleren du har spilt sammen med i Liverpool?
Alle, jeg kan ikke ta ut en enkelt spiller. De var alle fantastiske spillere og det er vanskelig å plukke ut en spiller.

Hva var din beste kamp?
For Liverpool må det være kampen mot Charlton i 2001 da jeg scoret på et sykkelspark og vi kvalifiserte oss for Champions League.

Hvem var din bestekamerat i Liverpool?
Alle de yngre spillere, da jeg ikke er så gammel selv. Jeg var knyttet til alle, men trolig mest spillere som Jamie Carragher, Steven Gerrard, Danny Murphy, Nick Barmby og Jamie Redknapp.

Hva er ditt beste minne fra tiden på Anfield?
Det mest minneverdige må være paraden rundt i byen etter at vi hadde vunnet "The Treble". Jeg tror ikke du kan beskrive det, men det var fantastisk og det vil leve med meg for alltid. Det var nesten skremmende å se på det antallet mennesker som hadde kommet ut for å se på oss.

Hvilke fem av de 171 målene vil du trekke spesielt frem?
De fem beste målene må være mot Brann, første kamp i Bergen, og målet i UEFA-cupfinalen mot Alaves. Sykkelsparket mot Charlton i 2001 på grunn av den store betydningen det hadde, og stupheadinga mot Aston Villa i FA-cupens semifinale. Jeg kan holde på i hele dag så jeg plukker ut syv!. Frisparket mot Manch Utd på Anfield, det ene mot Schmeichel i Cantonas comeback. Et mål på Elland Road, ikke det fineste jeg har gjort, en "tap in", men det første jeg gjorde for Liverpool på Elland Road. I likte å score mot Everton, også!

Hva var ditt verste øyeblikk?
Dersom jeg kunne ha forandret noe, ville det vært min siste kamp for Liverpool. Jeg ble tatt av banen i pausen mot Sunderland og vi var på vei mot 1-0-seier. Vi hadde en mann utvist og for meg kan det ikke beskrives. Jeg visste mer eller mindre at jeg skulle forlate klubben og det var forferdelig å ikke gå si farvel til fansen. Hvis det var en ting jeg kunne ha forandret på, så var det det. Det var enda verre enn å tape mot Manchester U i FA-cupen, bli utelatt fra startelleveren i en cupfinale og de hvite dressene!

Når forstod du at du kom til å forlate Liverpool?
For å være ærlig pågikk det over to år. Jeg hørte så mange rykter om at jeg var på vei bort og at klubben ikke ønsket meg. Men det var ikke før andre klubber startet å vise interesse at det ble seriøst.  Jeg spilte ikke og det var ingen poeng i å bli sittende på benken. Jeg var der under gale premisser. Få lønn for å ikke gjøre noe. Jeg følte at jeg måtte vekk og begynne på nytt et annet sted. Jeg begynte å gå lei mot slutten.

Hvor skuffende var det å forlate klubben?
Jeg var fullstendig knekt. Folk trodde at jeg ville vekk. Jeg har vært i Liverpool siden jeg var 11 og da tiden var inne for å dra leit. Jeg gråt ikke, fordi jeg pleier ikke å vise følelser, men jeg følte det som jeg gråt siden en del av meg var borte. Jeg ønsket å gå for å spille førstelagsfotball, men dypt på innsiden ønsket jeg det ikke. Men jeg ha5r dratt nå og det er bortkastet å dvele ved det.

Og du ser frem til å returnere til Anfield?
Jeg kan ikke vente. Det ble gjort mye ut av den første kampen jeg spilte  mot Liverpool for Leeds på Elland Road og jeg fikk en god mottagelse fra Liverpool-fansen. Det var imidlertid en banner som irriterte meg og det var "Forget God, We've got St.Michael". Jeg synes ikke det var spesielt hyggelig, men jeg tror ikke jeg får se det på Anfield. Jeg forventer en god mottagelse og jeg kan ikke vente på å komme tilbake.