Kommentar: Absolutt blåmandag

Jeg har sjelden vært så irritert i forbindelse med en fotballkamp, og da snakker vi ikke om den tafatte forestillinga på gressmatta. Tap kan fordøyes og glemmes. Men ikke dette. Det hele startet allerede før dommer Mike Riley hadde blåst i fløyta en eneste gang. Ydmykelsen var i gang allerede før kampen hadde startet. Sju Manchester United supportere lurer sikkerhetsvaktene på Old Trafford og løper inn på banen i retning lettere forvirrede bortesupportere. Gjengen er utstyrt i full fotballdrakt (Man UTD), og gir seg til å vise fram et tydelig innøvd show. En av mennene tar av seg trøya. Under den har han en keeperdrakt med ”1 DUDEK” på ryggen. Fem meter fra de tilreisende scouserne framfører de en ”reprise” på den polske keeperkjempens megatabbe fra oppgjøret på Anfield før jul før de forsvinner like raskt som de kom inn.

Fotball handler om rivalisering og konkurranse, ikke minst på tribunen når Manchester United og Liverpool møtes i englands største duell. Det er en velkjent sak at The Reds ikke kommer veldig godt overendes med fienden lengre inn i landet og motsatt. Derfor var det et under at episoden hvor hjemmefansen provoserte gjestene på verst tenkelig måte ikke fikk fatale følger. Lite skal til for å få begeret til å flyte over når følelsene er i høyspenn allerede..

Få minutter ut i kampen var det ytterligere tegn på at ettermiddagen kunne bli veldig lang.

Riley viser en total mangel på menneskelig fornuft og viser Sami Hyypia av banen. Det sjette straffesparket dommeren fra Leeds har tildelt hjemmelaget på Old Trafford denne sesongen. En nederlender får sjansen fra straffemerket for 17 gang etter overgangen til Man UTD og scorer sikkert. Dødelig fra 11 meter? Jammen får han praktisert ofte… Gerard Houllier svarer med å ta ut supporternes helt og angrepsvåpen Milan Baros og setter inn Igor Biscan for å tette hullet etter sin kaptein som må ta en tidlig dusj. Da er stillingen 1-0, og Liverpool er på defensiven. Hva som skjer etter dette er at Houlliers menn ikke har et eneste skudd på mål gjennom 90 minutter, og ydmykelsen er total når Ole Gunnar Solskjær lett scorer kampens fjerde mål rett før full tid. En flau forestilling av 10 menn. Et under at vertene ikke scoret flere… Det er femti år siden Manchester United slo Liverpool med 4-0. 1953. Det er lenge siden. Lørdagens forsmedelige nederlag går derfor garantert ikke i glemmeboka med det første.

Men glem nå kampen litt. Old Trafford rommer vel omkring 67,000 tilskuere. Drøyt tre tusen av dem var bortesupportere på lørdag. Beryktede Stretford End er stille som graven, selv om United utklasser Liverpool gjennom en hel kamp. Det er nå scouserne viser en pinlig lojalitet overfor heltene som med få unntak presterer langt under pari på banen. ”Around the fields of Anfield Road” formodentlig runger fra den østre svingen i de siste minuttene av kampen, så smått avbrutt av høflig United jubel når hjemmelaget scorer sitt fjerde.

Liverpools spillere er bortskjemte når det gjelder støttende desibel fra sidelinja. Mike Riley må ta sin del av skylda for at Gerard Houlliers menn kom ufrivillig på hælen helt fra starten. Men selv med en mann mindre bør det være lov å forvente et skudd på mål. Likevel er tilhengerne i kjempeform og overdøver et antallsmessig langt overtallig hjemmepublikum.

Gjennom hele kampen har det blitt utvekslet utrivelig hets mellom de rivaliserende supporterne. Mancs har slengt dritt om Hillsborough-tragedien og de 96 som tragisk døde i den for 14 år siden. En minoritet av scouserne svarer med tilsvarende rop om Uniteds egen tragedie, flykatastrofen i München i 1958 og veiver med armene for å simulere et fly i ferd med å krasje. 98% av Liverpools fans ville aldri drømt om tøtsje på så sensitive tema, men for mange er dessverre ikke modige nok til å be kameratene som ikke deler den meninga til å holde kjeft.

Hadde Liverpool vunnet på samme måte vill Anfield garantert eksplodert i hyllest til heltene på banen. Hjemmefansen fortsetter med drittkastinga selv etter kampen, og scouserne er offer for verbal sjikane heller enn å synge for eget lag. Alvorlig provosert koker det over for en del, men litt steinkasting er det alvorligste som skjer før busser med fans setter kursen vestover igjen.

Senere på dagen vinner Chelsea vissnok ufortjent mot Sunderland. Søndag slår Everton Newcastle, og helga er totalt miserabel for Liverpool. Tabellen viser Owen og co på sjetteplass, fem poeng bak den utrolig viktige fjerdeplassen som gir muligheten til spill i Champions League.

Supporterne vil støtte laget sitt gjennom tykt og tynt, det har de nok en gang viste gjennom en hel sesong hvor det mest har vært tynt. Håpet lever videre, men i virkeligheten aner de fleste at sesongen er i ferd med å bli ødelagt.