Kommentar:Get over it, Leeds!

Leeds er forbannet på overgangen til Kewell. I beste fall opptrer klubben naivt og spiller på følelser. Når de nå forsøker å skape en opinion mot spilleren er det et desperate forsøk på å finne en syndebukk.

Det verste av alt i idrett er dårlige tapere. Leeds United er kjent som en stolt klubb – en tidligere storhet. Mange av oss vokste opp med ”Super Leeds” og et Elland Road hvor man sjeldent fikk noe gratis. Mange vil hevde at vi har fått igjen med bøtter og spann etter Harry Kewells overgang onsdag ettermiddag. Vi fikk faktisk spilleren såpass billig at formannen i klubben, John McKenzie, har fått et forklaringsproblem. Det har han løst ved å legge opp til en skittentøyvask ingen er tjent med. Det finnes bare én taper, uansett hvilket utgangspunkt man har, nemlig Leeds United. I stedet for å ta skuffelsen som en lærdom og aksepterer livets realiteter – og ikke minst fotballens spilleregler etter Bosman, har de satt i gang en ordkrig som ikke er klubben verdig.

 

”En nyvalgt formann har et forklaringsproblem når en av England mest ettertraktede spillere går til Merseyside for en slikk og ingenting”

 

Harry Kewell er faktisk vårt første kjøp fra Leeds gjennom tidene. Det kan bli lenge til neste gang. Leeds har igjen rotet det til for seg selv på transfermarkedet, sliter fortsatt med skyhøy gjeld - selv etter alle salgene den siste tiden, og må rettferdiggjøre seg selv ovenfor fansen. En nyvalgt formann har et forklaringsproblem når en av England mest ettertraktede spillere går til Merseyside for en slikk og ingenting. Det er forståelig at folk er forbannet. Det er forståelig at mange i Yorkshire er skuffet. Liverpool var selv i en lignende situasjon for noen år siden da Steve McManaman forsvant til Real Madrid. I likhet med Kewell var han ”oppvokst” i klubben og en av våre mest populære spillere. I likhet med Kewell spilte han også sin rolle med slett mine i et større spill da kontrakten gikk mot slutten. Til forskjell fra Kewell-saken fikk vi ikke en penny da han gikk. Leeds sitter igjen med en god slump penger for en spiller som i sin tid kom gratis.

 

”Problemene til Leeds startet forrige sommer. Etter Bosman-dommen er det en tommelfingerregel at kontrakter må fornyes senest to år før de går ut”

 

Fotball i dag handler om penger og kontrakter. Lik det eller ei. Sånn er virkeligheten. Kall det gjerne et kynisk spill hvor agenter av og til spiller en ubehagelig viktig rolle. Eller en fersk fotballformanns brutale møte med fotballens skrevne og uskrevne lover, et regelverk og markedskrefter som er fjernt fra det vanlige forretningslivet.? Problemene til Leeds (når det gjelder Kewell, red anm) startet forrige sommer. Etter Bosman-dommen er det en tommelfingerregel at kontrakter må fornyes senest to år før de går ut. Om Leeds ikke evnet eller klarte å få ordnet kontraktsforholdet til Kewell for 12 måneder siden skal være usagt. Det vet bare Leeds. Faktum er at de ved å ikke gjøre dette, spilte over alle kortene til spilleren og hans agent. Klubben satte seg selv i en håpløs klemme det med tiden skulle vise seg umulig å komme ut av. Trolig skjønte de dette. Derfor skrev også McKenzie under et dokument som sikret Kewell en overgang ved et bud på minst £5M. Formannen godtok også at agentfirmaet skulle få £2M av overgangssummen. I ettertid har han riktig hevdet at Madic/Kewell via email gikk fra denne avtalen, men dette er et argument som ikke engang har vunnet frem hos Uniteds egne advokater. Det mest sentrale er at Leeds aktivt gikk ut via agenter for å finne kjøpere til Kewell allerede i januar! De unnlot også å tilby han en ny kontrakt, selv om de har hevdet det motsatte. Det finnes en rekke av momenter som alle monner ut i følgende: Leeds United ønsket å selge Harry Kewell (på grunn av økonomiske problemer, red anm) – men dette måtte for all del ikke supporterne få snusen i.

 

”Leeds United ønsket å selge Harry Kewell – men dette måtte for all del ikke supporterne få snusen i”

 

Når salget til syvende og siste går igjennom til mindre penger enn de (les: Leeds) hadde håpet, blir Harry Kewell og alle andre skyteskiven i stedet for sin egen innkompetanse.  Den store skuffelsen er selvsagt at Leeds United ikke fikk nok penger ut av handelen. Situasjonen blir nesten komisk når økonomiprofessoren McKenzie fortvilt forsøker å referere til angivelige avtaler de skal ha inngått med Liverpool FC om overgangssum tidligere i uken. Liverpool avviser alle slike antydninger. Leeds kan ikke legge frem dokumentasjon, og skuffelsen over å måtte følge en kontrakt de selv har skrevet under på blir for stor. For en klubb i pengekrise kan dette være forståelig. Det blir likevel helt ubegripelig når all skyld legges over på spilleren og Liverpool FC i stedet for å gå i seg selv. Kewell har gjort noe så sjeldent i fotball som å holde et ord og en lovnad. Han har takket nei til mer penger fra andre klubber fordi han vil oppfylle drømmen om å spille foran The Kop i hjemmelagets drakt. McKenzie forstår tydeligvis ikke innholdet i en kontrakt og hvem som sitter med makten ved forhandlingsbordet ett år før en spiller kan gjøre en Bosman. De er bitre for at de ikke kan tvinge Kewell til å til en annen klubben enn den han selv ønsker å spille på. Ord som ”han har tvunget oss til å inngå denne avtalen med en pistol rettet mot hodet vårt” og ”og truet med å gå som Bosman spiller”, beviser på nytt klubbledelsens udugelighet på Elland Road.

 

”Kewell har gjort noe så sjeldent i fotball som å holde et ord og en lovnad”

 

Til slutt: Er det bare meg som biter merke i at McKenzie kun snakker om pengene Leeds på sin naive måte skal ha gått glipp av i denne saken? Det er mer enn bemerkelsesverdig at Uniteds formann ikke en eneste gang har uttrykt skuffelse over at de har mistet en fantastisk spiller, eller antydet at de gjorde alt for å beholde ham?

 

You lived the dream. Get over it, Leeds!