Kommentar: Et lag i utakt
Liverpool ble søndag slått ut av et svakt Portsmouth i FA-Cupen. Vi fikk se et lag uten entusiasme, uten vilje, uten tro, og ikke minst en midtbane uten rytme og balanse.
Det var et bilde som festet seg på netthinnen: Midtveis i 1.omgang kommer Emile Heskey luntende bak Liverpools to sentrale midtbanespillere i det gjestene prøver å få i gang et angrep på Fratton Park. Hva gjorde Liverpools andre angriper der i det man skulle prøve å løse opp hjemmelagets solide forsvarsknute? Eller det var kanskje ikke angriper Emile var ment å være i den kampen? For å være ærlig slet vi med å skjønne hvilken formasjon Gérard Houllier benyttet i omkampen mot Portsmouth, og det virket ikke som om spillerne helt var med på hva som skjedde heller.
Michael Owen spilte alene på topp i de første 45 minuttene på sørkysten, så mye kunne vi se. Det er en rolle Liverpools toppscorer har hatt de siste kampene, og da må det vel være slik at Gérard Houllier tror Michael trives best i en slik posisjon. Vi tillater oss å være uenig. Owen har fått mye kritikk i det siste for sin måltørke og beskjedne bidrag til kamper, men vi sliter med å se hva 23-åringen egentlig behøver å bevise. Skadefri, i kampform, og med en skikkelig partner og ditto service, og Michael James Owen vil levere varene. Det er vår påstand. Kritikerne kan komme tilbake dersom han nå får en angrepsmakker, og hjelp bakfra, og fortsatt ikke scorer mål.
Emile Heskey spilte mest ute på venstresiden, Bruno Cheyrou synes å være en kombinasjon av en venstre indreløper og å ha en fri rolle sentralt, og Anthony Le Tallec sleiket krittet på høyrekanten. Å si at det fungerte vil være en grov overdrivelse. I sannhet har vi medfølelse med alle tre, i hvert fall til en viss grad. De spilte svakt, men de hadde også dårlige arbeidsforhold
Heskey ble kjøpt inn for £11M, som fortsatt er den dyreste investeringen Liverpool FC har foretatt. Han var ment å være den perfekte angrepspartneren til Michael Owen, slik Houllier så det for seg da han tidligere hadde sett de to spille sammen på juniorlandslaget til England. Resultatet har dessverre ikke blitt helt slik. Ironisk nok var Emile best for Liverpool i 2000-01 sesongen, da han i nokså lange perioder vikarierte som spydspiss for en skadet Michael. I partnerskap har de ikke vært noen stor suksess.
Emile Heskey er en lojal spiller med sterk fysikk, men han passer ikke inn på en fem manns sterk midtbane hvor fart og teknikk er nødvendig for å hjelpe en ensom spiss. Houllier må avgjøre om han er god nok som partner til Michael Owen. Siden Djibril Cissé synes å være på det nærmeste klar for LFC fra neste sesong tyder det på at manageren allerede har gitt seg selv et svar på det spørsmålet.
Bruno Cheyrou sjokkerte vel nærmest de trofaste da han scoret fire mål på fem kamper i januar. Den litt klønete og tilsynelatende arbeidsky franskmannen som nærmest var blitt gjort til latter sesongen før. ”Han kan bli den nye Zidane”, sa Houllier da han kjøpte ham, og fansen husket det godt da latterbrølene senere ljomet.
Vi kan le av sammenligningen med Zinedine Zidane, men Bruno er en kreativ midtbanespiller som scorer mål. Han vil aldri bli noen arbeidshest, og han vil aldri bli noen flankespiller. Han må få lov til å ligge sentralt, og ha som hovedjobb å enten skape eller ordne scoringer selv. Han har bedret kondisjonen under oppholdet i England, men de rene defensive oppgavene er det likevel andre på midtbanen som må ta hovedansvaret for. Bruno virker å være en type som vil være borte i lange perioder, for så å kunne dukke opp med en scoring eller en målgivende pasning. Det er en luksus vi tviler på om Liverpool har råd til. Skal du forsvare å bruke en spiller som Cheyrou i hans rette rolle må han være god. Veldig god.
Få er i tvil om at Anthony Le Tallec er et stort fotballtalent. Han er blitt 19 år, og det er spillere på hans alder som allerede er etablerte i toppfotballen. En må likevel ikke glemme at franskmannen er ny i Premier League, og dermed også må tilvenne seg en helt annen form for fotball enn han har vært vant til. Det er helt naturlig at hans prestasjoner nå er ujevne. Det ville det også vært om han fikk lov til å spille i sin naturlige rolle, som offensiv midtbanespiller sentralt, eller i en posisjon bak en eller to spisser. Han er ingen høyreving, og virket i perioder som en fisk på land mot Portsmouth. En type som Anthony burde få spille i en posisjon som han trives i, og helst i et lag som fungerer og hvor han er omgitt av rutinerte spillere som kjenner sine plasser.
Gérard Houllier skiftet tidlig i sesongen ut en forsiktig spillestil med en mer offensiv variant hvor tekniske spillere som Kewell, Diouf og Smicer spilte foran Steven Gerrard. Manageren ble etter hvert mer defensiv igjen da dette ikke alltid fungerte, og han også fikk tilbake Dietmar Hamann fra skade. Nå virker det som om han har fått det for seg at siden Heskey ikke fungerer i spann med Owen så lar han Michael få spille alene på topp, og hvor kreative og offensive midtbanespillere skal oppveie for lite slagkraft i fremste rekke.
Steven Gerrard er en av Europas beste midtbanespillere, Didi Hamann er kvalitet som anker, og Harry Kewell har også stor kapasitet. I en sesong hvor manageren har fomlet og lett etter den rette formasjonen på midtbanen og i angrepet må han nå håpe på at Harry finner tilbake til formen igjen, at han finner den siste brikken i sine midtbanekvartett, og at Milan Baros viser seg å være en tilfredstillende partner til Michael Owen. Og det må sitte raskt. En midtbane hvor både Cheyrou, Le Tallec og Heskey er på tonearket er en midtbane som er for dårlig komponert. Verken Houllier eller Liverpool har råd til et lag i utakt lenger.