Kommentar: Manageren må ta ansvaret

Rafael Benitez har aldri løpt fra sitt ansvar og har ikke tenkt å starte nå. I forhold til sin forgjenger i managerstolen er han heldigvis såpass lite selvopptatt at han ikke starter og avslutter pressekonferansene med å minne alle sammen om hva han har vunnet på fotballbanen.

Rafa er en intelligent, ung og moderne fotballtrener som har opplevd og gjort det meste. Han har opplevd store kvelder på den europeiske scenen med forskjellige lag, vunnet hjemlig serie mer enn en gang og har alle de egenskaper som skal til for å lede Liverpool til topps. Heldigvis er hans jobb like trygg som wirene som holder fuglene på plass på toppen av Liver Buildings.

Når Liverpool ikke lykkes på fotballbanen er det imidlertid han som må holde opp hånda og ta ansvaret som følger med jobben. Liverpools elendige start på sesongen skyldes ikke Peter Crouch eller dårlig forsvarsspill. Det skyldes et fotballag som ikke virket godt nok forberedt til sesongstarten og feilinvesteringer på transfermarkedet.

Benitez vil kanskje ikke være enig, men han kjenner garantert sitt ansvar som manager for Liverpool Football Club. Enkelte vil også argumentere med at styret ikke gav han nok penger og sitter med hovedskylden for uføret. Uansett: Det som synes mer og mer klart er at spillerne klubben ikke fikk i sommer er i ferd med å koste dyrt. Både manager og Chief Executive har forsøkt å snakke overbevisende om styrken i stallen og entusiastisk om Crouch, Reina, Zenden og Sissoko. Det er vel og bra. Ingen av dem er isolert sett dårlige fotballspillere. Et transfervindu må likevel først og fremst utnyttes til å kjøpe top targets på plassene som krever det.

- Vi kan ikke ha råd til alt, er svaret fra Anfield.

Fair enough, men når det er trangt med penger kreves det nøye planlegging og prioriteringer må gjøres. De viktigste spillerne bør handles inn først. Det må ikke selges før erstattere er på plass. £6M for en keeper som i beste fall bare er marginalt bedre enn Kirkland, Dudek eller Carson virker i denne sammenheng råflott. De røde trodde nok Crouch kom til å bli billigere, men endte til med å betale £7M for den tidligere Southampton-spilleren. Bare i disse to kjøpene lå det nesten en Michael Owen. I hvert fall en god høyrekant! Dessuten det viktigste: Hvor mye bedre har de gjort Liverpool? Slik det er nå er savnet etter et par klassespillere – i stedet for å bygge ut stallen, større en de fleste av oss ville trodd bare for noen uker siden. Spillere som kan løfte oss, uten at alt ansvar legges på et par nåværende nøkkelspillere, og avgjøre kamper på egenhånd, er der bare ikke. Vi trodde alt var under kontroll og alt var nøye planlagt. De hektiske dagene før 31. august var imidlertid et tydelig signal om at alle brikkene ikke var på plass.

En nesten intens rokering på laget, formasjoner og plassene de forskjellige spillerne skal opptre på fotballbanen virker også forvirrende. Trolig ikke bare på oss. Siden midten av august synes vi å ha kastet spilleplan A – med Crouch (eller en skadefri Morientes) alene på topp, over bord og ser nå ut til å forandre oppsettet en million ganger. Ironisk nok har vi tapt de to siste kampene etter å ha spilt mye 4-4-2 – noe som lenge var et krav fra fansen etter måltørken i de første rundene i Premier League.

Rafa hadde nok en klar tanke om hvordan han ønsket de røde til å spille før første ligakamp. Det gikk på disiplinert fotball, med store defensiv trygghet og en stor mann på topp. Han hadde en god sentral midtbane og et bra organisert forsvar – men dessverre ikke noe satt angrepsspill. Liverpool gikk inn i sesongen og prøvde og feilet i sitt offensive spill. Målene uteble. Vi har ingen som er gode nok på kantene til å gjøre løpene og levere innleggene. Løpene fra midten og linken opp mot spissen fungerte ikke – eller bare unntaksvis. Vi savnet et etablert spillemønster, løpene og initiativene som skal komme automatisk når ballen spilles fremover. Med salget av Baros, som ironisk nok hadde vært den beste å brukt for eksempel mot Fulham slik kampen utviklet seg, var alt lagt opp til å passe en spesiell spillestil. Når det nå legges om til en mer tilnærmet 4-4-2 vil de fleste være enige i at vi knapt nok har de riktige typene på topp lenger…

Fotball i Liverpool har på de siste ukene blitt veldig komplisert. Kanskje også for spillerne? Det som imidlertid fortsatt gjelder og som alltid vil være målsettingen i LFC er å gjøre det bra i ligaen. Det vil alltid være målestokken for en god eller dårlig sesong. 30 poeng bak Arsenal i 2003/04 og 37 poeng bak Chelsea i vår var unntakene, ble vi fortalt. Aldri skulle det skje igjen. Laget skulle bygges opp til å prestere bedre i ligaen. Vi skulle utfordre toppen.

Dette er ikke supporterne ord. Men lovnadene fra toppledelsen på Anfield. Fallhøyden blir derfor ekstra stor. Status per dags dato er 18 poeng bak Chelsea og med utsikter til kanskje å komme blant de 4 beste i mai.

Slike tall river og sliter i tålmodige supportersjeler. Det er ikke snakk om å sparke manageren eller pipe på enkeltspillere. Diskusjonene går høyt mellom kampene på steder og plasser fansen møtes. Men på lørdag vil The Kop igjen gi sin 110 % prosent støtte til både manager og spillere. Slik supporterne alltid har gjort det på Anfield. Det er nå de trenger oss mest!

Fotballens virkelige ansikt er imidlertid alltid slik at det vil være resultatene som teller og styrer det meste. Det er Rafael Benitez sitt ansvar å snu skuta. Raskest mulig.