Medisinsk test for Le Tallec

Enda en ut
Ifølge L’Equipe vil Anthony Le Tallec i dag gjennomføre en medisinsk test, slik at han kan fullføre en låneavtale som gjør at han spiller for Sochaux hele neste sesong.  Rafael Benitez har slanket troppen og lønningsutgiftene de siste dagene ved å la Scott Carson og Darren Potter bli lånt ut, mens Djimi Traore er blitt solgt.  Dette har bidratt til kjøpet av Dirk Kuyt, som ventes å bli offisielt presentert som rød i dag.


Info om Sheffield United
Tommas Sætre har sendt oss en grundig informasjon om Sheffield United, Liverpools åpningsmotstander i Premier League i morgen:

KEEPERE


Paddy Kenny – Meget solid målvakt som har etablert seg som fast back up for Shay Given i Irlands mål. En av Warnocks store favoritter, og hver gang en ny keeper hentes inn gjør Warnock det klart at vedkommende hentes som back up til Kenny. Var tidligere ganske lubben, men fremstår nå i mer trent utgave, og under en av treningskampene i sommer sang United-fansen ”Where’s your belly gone!”. En all round-keeper, med få svakheter.

Ian Bennett – Var i klubben på lån for to sesonger siden og gjorde en god jobb. En pålitelig og rutinert målvakt, og i så måte perfekt å ha i bakhånd hvis Kenny skulle bli skadet. Hadde tilbud både fra Leeds og the Blades forrige sommer, men mens Warnock sa han ville kun være reserve for Kenny, lovet Leeds ham en fair sjanse til å bli førstevalg. Bennett startet sesongen for Leeds, men så snart Sullivan ble frisk, ble han satt på benken, selv om han hadde spilt bra.


FORSVAR

David Sommeil – Rutinert høyreback eller midtstopper som ble hentet inn på en Bosman nå i sommer. Ingen storstjerne, men vi forventer at han kan tilføre oss fysikk og soliditet på høyreback. Har lest litt vekslende rapporter fra Man City fans om ham, men ganske mange ville gjerne beholdt ham som en squad-spiller. Kan virke litt chubby, men skal være kjappere enn han ser ut.

Rob Kozluk – Rask høyreback, og stallens store klovn. Kan også gjøre en jobb som venstreback. På sitt beste er han stødig defensivt, bruker farten sin til å holde rent på siden sin, samtidig som han kan være angrepsvillig og frisk offensivt. På sitt verste kan han slite med posisjonsspillet og slå mange feilpasninger. Med Kozluk vet man aldri om man får en Beckhamesque innsvinger, eller en kanon opp til bakerste rad på the Kop.

Derek Geary – Bitteliten høyreback, som Kozluk har han spilt noen kamper også på venstresiden. Har en del av de samme kvalitetene som Kozluk. Kjapp, om ikke like høy toppfart som Kozluk. Har en oppofrende spillestil, gir alt, og er tøff i tacklingene. Mot Arsenal i cupen i fjor puttet han Reyes i baklomma og beholdt ham der hele kampen. Det er mulig Warnock vil bruke ham hvis han vil markere en venstreving ut av kampen, for dette er kanskje hans største styrke. Samtidig har Geary kamper hvor han virker direkte svak. Han har en middelmådig touch og basisteknikk, taper det meste i lufta mot store motspillere, og kan slite hvis motstanderens ving får rom. Er angrepsvillig og bomber fremover på høyresiden når han har muligheten.



Claude Davis – Rekordkjøpet kostet £3m i sommer da han kom fra Preston. En rask og atletisk midtstoppertype, som også er overraskende god i pasningsspillet. Fikk dessverre en lei skade i sommer, og vil miste de første ukene av sesongen. Han har svakheter i posisjonsspillet, og vil muligens fungere best med en sjefstype ved siden av seg, dvs Morgan eller Lucketti (evt Short), men har disse farten som er nødvendig?

Leigh Bromby – Midtstopper eller høyreback som i likhet med Quinn ble snappet opp fra naboklubben Sheffield Wednesday. En klok spiller som alltid velger fornuftige løsninger. Brukbar fart og komfortabel med ballen i beina. Burde kanskje vært litt sterkere fysisk som midtstopper, og er heller ikke den dominerende typen som vi kanskje trenger ved siden av Davis. Ble skadet på slutten av fjorårssesongen, og har jobbet knallhardt i sommer for å rekke seriestarten. Har et gigantisk innkast.

Chris Morgan – Klubbens kaptein, en skikkelig hardhaus i midtforsvaret. En granittblokk av en forsvarer som kan skremme vannet av uerfarne angrepsspillere. Tøff i duellene, hele tiden på grensen av det tillatte. Har en sinnsyk tenning, ballgutter og andre advares mot å komme nær ham i timen før kampstart, men dette er også hans force. Har svakheter teknisk, foretrekker å beine ballen opp på tribunen fremfor å foreta en fancy dragning og spille seg ut. Jeg er også spent på om tempoet hans holder, og om han klarer å unngå å lage for mange frispark og straffespark.

Chris Lucketti – Rutinert midtstopper som endelig får sjansen i toppdivisjonen. Var Warnocks kaptein i Bury, og noen skeptikere fryktet at kjøpet var en såkalt ”job for the boys”-handel. Er fysisk meget sterk, klok i posisjonsspillet og vinner nesten alt i lufta, samtidig som han er en sjefstype. Svakheten er tempoet. Fikk bare noen få kamper på slutten i fjor, men var da veldig stødig, noe han også har vært i treningskampene.

Craig Short – 38 årig midtstopper som la opp i fjor. Og gjør comeback nå! Etter et tårefylt og sentimentalt farvel med fotballen i Mai i år skulle det ikke mer til enn noen forfriskende seilturer, noen ukers tenking, kombinert med et London-besøk hvor han sveipet innom Arsenals nye stadion – og vips så var motivasjonen tilbake igjen! Warnock er en kjempefan av Short, og har vært det siden de var sammen i Scarborough for 20 år siden. Derfor hadde Warnock et stående tilbud klart i hele sommer i tilfelle Short skulle ombestemme seg. Short gjorde en flott jobb i opprykksesongen. Særlig i starten og avslutningen var han meget viktig. Farten er ikke det den engang var, men Short har en ekstremt bra fysikk, som flere av medspillerne har skrytt av. Han mener også selv at det vil være lettere å spille i Premiership enn i Championship fordi det der vil handle mer om å lese spillet enn å henge med på løpene til unge, aggressive spisser. Vi får se om det stemmer!



David Unsworth – Nok en veteran i de bakre rekker, Unsworth har det meste - utenom fart… Kolossen begynte forrige sesong veldig bra, var stødig defensivt, slo 60 meters lissepasninger til motsatt ving og utrålte en trygghet og entusiasme som smittet over på de yngre spillerne på laget. Det som skjedde etter hvert var at motstanderne begynte å sette sine raskeste spillere inn på høyrevingen. Dermed ble tempoproblemene hans plutselig veldig synlige. Han fikk lite hjelp fra den kreative Quinn, som da spilte på venstre midtbane, og dermed fikk lynvingene lov til å terrorisere den stadig mindre komfortable Unsworth. Han mistet plassen på laget, men det ble fort tydelig at vi savnet hans innflytelse og resultatene ble egentlig bare dårligere. Løsningen ble å sette Unsworth inn igjen som venstreback, men med den energiske ex-backen Chris Armstrong på venstre midtbane. Armstrong falt ned, fulgte løp, markerte og presset som en galeislave, samtidig som han hadde nok energi til å utgjøre en brukbar trussel offensivt. Resultatet ble at Unsworth fikk ligge bak og kose seg, samtidig som han fikk bidra med sitt når vi hadde ballen. Det ble en løsning som funket i Championship, vi får se om det samme kan gjelde i Premiership.

Alan Wright – Enda en rutinert forsvarsspiller. Wright står på transferlista, og grunnen til at han er i klubben fortsatt er vel at Warnock ennå ikke har funnet en ny venstreback. Wright, trolig fortsatt ligaens minste spiller med sine 163 cm, har fortsatt gode kvaliteter, han er god i pasningsspillet, ser alltid opp før han passer, og med sin lille kropp har han en flott evne til å klarere baller som spretter rundt i feltet. Han begynner dog å miste farten over lengre distanser, og sliter derfor stadig oftere med raske vinger. Sine beste kamper for the Blades har han faktisk gjort som midtstopper, fortrinnsvis til venstre i en trebackslinje. Det sies at han er en midtstopper i en bitteliten venstrebacks kropp… Det ser unektelig komisk ut når han markerer spisser som ofte er mer enn 30 cm høyere enn ham, men hans posisjonsspill og evne til å klarere, har gjort ham overraskende effektiv i denne posisjonen. Jeg tror likevel Wright er på vei bort (og ned en divisjon eller to), og blir overrasket om han er her når transfer-vinduet stenger.

MIDTBANE


Paul Ifill – Høyreving som er genial og håpløs om hverandre. Han er utvilsomt talentfull, og på sitt beste skaper han mye med sine farlige innlegg, driblinger, og evne til å komme inn i boksen, hvor han er en farlig avslutter. Har bra fart, og til å være en ving er han også sterk fysisk. Han er dessverre veldig ustabil, på sitt verste til å grine over, noe flere av de mest kritiske på Bramall Lane gjorde en periode. Han kan ha kamper hvor han skusler bort ballen nesten hver gang han får den og virker tung og umotivert. Sannheten er nok heller at han må være i det rette humøret for å spille bra, og ha selvtilliten i orden for at det skal bli noe av dribleriene. Pes fra fansen har derfor ofte gjort vondt verre, og Warnock har måttet ta ham i forsvar et par ganger. Foran denne sesongen har Ifill gått ned et par kilo, og han skal være i bedre form fysisk enn på lenge. Det kan være akkurat det lagets offensive spill trenger.

Keith Gillespie – Rutinert høyrekant med en super innleggsfot. Har ikke det rykket han en gang var kjent for, og har derfor blitt en litt mer spillende høyrekant enn den vingløperen han en gang var. Han viser sin klasse ved å ha en ro med ballen i beina som bare Tonge matcher. Innleggene kommer derimot oftere tidlig, og selv om dette også kan være et bra angrepsvåpen, gjør det ham noe mer forutsigbar enn da han var på toppen. Warnock ser ut som han vil satse på at han fortsatt vil være en ok back-up til Ifill.

Phil Jagielka – Lagets potet som har spilt på de fleste plasser, inkludert i mål et par ganger, men ser vel ut som han har slått seg til ro på lagets midtbane. I topptrent tilstand er Jags en suveren midtbanemotor som klarerer i egen boks i ett øyeblikk for så å avslutte på mål i det neste. Som opprinnelig forsvarsspiller, har han sterke defensive kvaliteter, selv om han kanskje har en tendens til å storme for ofte fremover til å bekle en ren defensiv anker-rolle. Han har en fenomenal spenst, og på samme måte som Steffen Iversen ser det ut som han henger i lufta mens motspillerne faller ned. Hvis Warnock finner ut at han trenger mer fart i midtforsvaret er det en mulighet at Jags trekkes ned. Svakhetene til Jagielka går på det at han ikke alltid klarer å sette et stort nok preg på kampene, og når han ikke er i form, kan han bli for anonym. Han er ingen kreativ playmaker med suveren teknikk, men kan være en drivkraft fra midtbanen og han har en fin evne til å komme inn i boksen for å avslutte. Vant flere kåringer som Championships beste spiller og blir utvilsomt en nøkkelspiller denne sesongen.

Mikele Leigertwood – Anvendelig nykommer som Warnock hentet for £600,000 fra Crystal Palace i sommer. Han er trolig tiltenkt en rolle som et defensivt midtbaneanker som først og fremst skal beskytte forsvaret, og særlig hvis vi spiller med en sentral trio, ventes det at han får mye spilletid. Leigertwood er opprinnelig midtstopper, og kan også gjøre en jobb som back. Han tilfører midtbanen styrke og høyde, og har vært blant de mest positive i treningskampene i sommer, hvor han også har overrasket fremover, blant annet med et par flotte mål. Pasningsspillet skal være hans største begrensning, og kreativitet må nok andre på laget stå for.

Nick Montgomery – En midtbaneterrier som nok ser frem til å glefse i leggene til feterte Premiership-stjerner. Han er lagets mest løpssterke spiller og har de siste par årene og bygd seg opp fra å være en keitete og veik tenåring til å bli en tøff bulldog. Monty er en arbeidsmaur som løper i 90 minutter, har ekstreme defensive ferdigheter, men også store begrensninger i det offensive spillet. Første-touchen kan være pinlig dårlig (andretouchen er ofte en tackling), og pasningsspillet går ofte i hytt og pine. Man sier om Monty at han som regel er busy med å prøve å tackle spilleren han nettopp har passet til. Når det er sagt er det ofte et mareritt å spille mot Monty, og hans oppofrende spillestil hjelper for eksempel Tonge til å kunne benytte mer energi til det offensive.

Li Tie – Sentral midtbanespiller som vi ikke vet helt hva vi skal forvente fra. United har sterke linker til Kina utenfor banen, og vi har hatt deres versjon av Alan Shearer, Haidong, spillende på reservelaget et par sesonger nå. Ties lønn betales av økonomiske støttespillere i Kina, og han regnes som et ”tillegg” til det vi allerede har. Tie har knapt rørt en ball de to siste sesongene pga skadeproblemer. Da han var frisk, og da han kom til Everton for to-tre sesonger siden overbeviste han imidlertid. Han er sterkere enn de fleste asiatiske spillere og har gode all round-ferdigheter både teknisk og fysisk. Har figurert bare delvis i pre season, og som sagt det er vanskelig å spå hvor mye Warnock har tenkt å bruke ham.

Michael Tonge – Vår playmaker og kreative kraft på midtbanen. Tonge slo for alvor gjennom i 2002/03-sesongen hvor han imponerte de største av storklubbene, blant annet med sine to mål mot Liverpool da vi slo dem i cupen. I sesongene etter dette gikk det tråere, både med Tonge og laget. Han startet opprykksesongen på venstrekanten, men spilte svakt, var anonym og fikk utrettet lite. Borte var driblingene, rykket, finessene og pasningene som hadde gitt ham ryktet som en av divisjonens mest lovende spillere, Tonge så rett og slett miserabel ut på banen og ble etter hvert plassert på benken. I en lang periode fikk han aldri komme inn som innbytter heller. Så fikk han plutselig sjansen sentralt på midtbanen, og han grep den med begge hender. Med ett ble han igjen den dominerende kraften på midtbanen, pasningene satt, det virket som han alltid hadde ett ekstra sekund lenger på seg før han ble presset, og han ville ha ballen – hele tiden! Frem til dette hadde vi hatt en sentral midtbane med Jagielka og Monty som jobbet motstanderne i senk. Med Tonge fikk vi en effektiv ballfordeler, som så løpene til kantene og spissene. Når han så ble plassert på venstrekanten igjen var han i så god form at han spilte supert der også. Det er dette vi håper Tonge skal gjøre også i Premiership, han er en av et par-tre spillere som vi har forventninger til skal virkelig blomstre på dette nivået. Det krever at laget settes sammen på rett måte rundt ham, at forsvaret klarer seg noenlunde selv, og at han har spillere fremfor seg med de rette kvalitetene. Tonge har også fått mer muskler med årene, men han blir nok aldri noen tackler. Spørsmålet blir om han får det til å klaffe sentralt sammen med Jagielka, eller om vi må ha inn en mer defensiv type som Monty eller Leigertwood for å hjelpe til med grovjobben.


Alan Quinn – Offensivt anlagt midtbanespiller, mest aktuell som venstre kant. Som Geary og Bromby har han fortid i Sheffield Wednesday, hører jeg uttrykket ”farmerlag”? Etter Tonges formsvikt i innledningen forrige sesong var det en forfriskende forandring å få formsterke Quinn inn på venstresiden. Quinn er ingen tradisjonell venstreving, men trives i en litt fri rolle, da han tenker angrep hele tiden. Han er best med høyrebenet og skjærer ofte inn i banen for å tre pasninger gjennom til spissene, eller avslutte selv. Warnock liker ikke å bruke ham sentralt fordi han ikke er god nok defensivt. Det er ikke det at han ikke jobber hardt, og han legger ikke noe i mellom i tacklingene – men det ligger ikke i hans natur å følge motstanderes løp, og han etterlater ofte store rom bak seg når han stikker fremover. Det vil kanskje fungere i 4-5-1, men blir for risikabelt i 4-4-2, mener Warnock. Quinn har farlige distanseskudd, både fra åpent spill og frispark.

Chris Armstrong – Energisk venstre midtbanespiller eller back. En strikkmotor som var nær ved å måtte legge opp for to sesonger siden. Etter å ha prøvd det meste for å bli kvitt kneproblemene tok han som et siste forsøk en tur til en spesialist i USA. En operasjon fulgte og gradvis forsvant smertene. Kom etter hvert inn på laget i fjor, og gjorde en flott jobb. Warnock vil helst ikke bruke ham som venstreback, men han måtte trå til der i enkelte kamper når Unsworth rett og slett ble for treg. Offensivt er han frisk, kjapp i steget og har gode innlegg. Han er ikke så kreativ som Quinn men har en naturlig venstrefot og er heller ikke redd for å utfordre. Sin største force har han imidlertid i det defensive arbeidet. Han hjelper både venstrebacken og den sentrale midtbanen i å demme opp for motstanderlaget, og har en utrolig arbeidskapasitet.

Stephen Quinn – Yngre bror av Alan, som kan komme til å gi ham konkurranse om plassen etter hvert. Liker seg best sentralt på midten, men kan også spille på venstresiden. Teknisk skolert og godt overblikk. Gjorde det godt på lån i Rotherham, og Warnock er litt motvillig til å sende ham ut på lån på ny, fordi han kan få bruk for ham. En svakhet med Quinn er at han er veldig liten av vekst, og han trenger kanskje enda et år på å utvikle fysikken.

ANGREP


Rob Hulse – Target man som ble hentet fra Leeds i sommer. Warnock har vært en fan av ham i lengre tid, og omtalte ham som den beste target-spissen i Championship i fjor. Er bra i lufta og gjør en bra jobb med ryggen til mål, samtidig som han er litt mer mobil, og bedre rettvendt enn en del andre av denne spisstypen. Prisen på £2m + virker dog noe høy, så lenge Hulse ikke har bevist noe som helst på toppnivå. Jeg er usikker på om han har nok ferdigheter til å slå til i Premiership, han var ikke alltid like imponerende for Leeds, men tror han vil passe bedre hos oss hvis han får spillere med bevegelse og fart rundt seg. Vil konkurrere først og fremst med Akinbiyi om target-spiss-plassen.

Ade Akinbiyi – En litt annerledes target man enn Hulse. Ikke så god med ryggen mot mål, men raskere og mer aggressiv. Er bygd som en kroppsbygger og gir 100% hele veien, kanskje bruker han litt vel mye energi på å presse forsvarere, han kan være en ”pain in the arse” for dem. Warnock håper han skal prestere litt slik som Jason Roberts gjorde for Wigan i fjor. De har noen av de samme kvalitetene, og etter Stokes kamp mot Arsenal i fjor uttalte Wenger at Ade skapte mer trøbbel for forsvaret deres enn noen andre til da i sesongen. Akinbiyi har ikke mer enn midt på treet-kvaliteter teknisk og er ingen spesielt god avslutter, men kombinasjonen fart og styrke er alltid interessant, og får han en god start og selvtillit gjennom et par tidlige mål tror jeg han kan overraske veldig mange.

Neil Shipperley – Target spiss, som nå avskrives, men det er ikke første gang! Har vært med såpass lenge at man skulle tro han nærmet seg 40, og han ser heller ikke ut som noen topptrent Premiership-spiss. Sannheten er likevel at Shipperley presterte meget godt i opprykksesongen. Og selv om Warnock hentet inn spisser som Horsfield og Akinbiyi, og godtok et bud fra Brighton på Shipps, måtte han etter hvert innse at man ikke alltid bør forandre for mye for fort, og dermed ble Shipperley tørket støv av, og dyttet inn på laget igjen, med det resultatet at vi cruiset inn til opprykk flere serierunder før slutt. Han er ikke særlig bevegelig, vinner varierende mye i lufta, men bruker tyngden sin effektivt i boksen og er en overraskende bra avslutter. Til og med Terry og Ferdinand kan komme til å finne ut at det skal utrolig mye krefter til for å flytte 95 kilo Shipperley… Jeg foreslår at vi venter enda litt til før vi avskriver ham.

Danny Webber – Rask og teknisk spiss som regnes som et av Warnocks beste kjøp. Kostet bare £500,000 da han kom fra Watford. Han er spilleren vi håper og tror blir vår goalgetter i Premiership. Har evnen til å gjøre ting på egen hånd, og ser virkelig ut som en klassespiller. Liker særlig å trekke ut mot venstrekanten og skjære innover a la Henry. Hvis Warnock velger 4-5-1 på bortebane ligger Webber an til å starte som venstreving, men med stor frihet til å støtte opp om den enslige spissen. Likedan, når vi spiller 4-4-2 og blir presset kan Webber bli bedt om å trekke ned og dekke på venstresiden. De som er kritiske til Webber mener at han bruker litt for mye energi utenfor boksen, at han kan bli litt vel fiks til tider og dessuten mangle litt overblikk, han velger noen ganger å skyte når en pasning ofte hadde vært det beste.

Steven Kabba – Lynrask og direkte spiss. Webber var ute med skade i starten av forrige sesong, og da fikk Kabba sjansen. Kabba hadde da vært ute med skader i så og si to år, og var skrubbsulten på å få spille og score. Som en besatt løp han fra alt og alle og skjøt oss til tabelltopp, samtidig som han holdt Webber ute av laget. Han kom så med en uttalelse som ble tolket som at han annonserte seg selv til salgs og moden for større oppgaver. Dette førte til kritikk blant fansen, noe som ble etterfulgt av svakere spill og senere måltørke. Til slutt kom han til enighet med klubben om en ny kontrakt, uten at det hjalp mye på målteften, og Kabba var stort sett innbytter etter nyttår. I treningskampene har det heller ikke blitt noen mål, og selvtilliten hans ser ut til å være på bunnivå. Potensialet er enormt, og mange synes Kabba i form er enda giftigere enn Webber, men han må virkelig gå i seg selv og jobbe knallhardt for å finne tilbake til taktene som gjorde han så farlig de første månedene i fjor.

Christian Nadè – Fransk spiss med røtter fra Elfenbenskysten. Mange Unitedites stusset over dette kjøpet. Han har bare spilt en håndfull kamper i Frankrike og statistikken viser at han er alt annet enn målfarlig. Han snakker nesten ikke et eneste ord engelsk. Til pre season møtte han opp nesten fullstendig utrent med et latterlig lavt O2 opptak da United kjørte bip-testen. Men et par ting taler også for Nade the Blade. Uniteds tidligere spiss D’Jaffo anbefalte ham på det varmeste, han har U-21-kamper for Frankrike, og har til tider virket veldig lovende i treningskampene. Nade er stor og sterk, men samtidig veldig rask. De som har sett ham sammenligner ham med Nathan Blake, og da begynner han å bli interessant. Warnock sier han ”tilbyr noe de andre spissene ikke har”, og mener med det Nade’s uforutsigbarhet. Kombinert med en voldsom fysikk KAN det gjøre ham til en hit for oss. Den svake kondisjonen til tross, mange har blitt mer imponert over Nade enn rekordkjøpet Hulse i sommer.


Hvilke 11 kommer så Warnock til å velge? Pr i dag vet han det kanskje ikke selv. Han har en stall med mange taktiske muligheter, og Warnock liker å gjøre taktiske justeringer etter motstanderen. Warnock foretrekker 4-4-2, men har også spilt en del 4-5-1 og 4-3-3. For to år siden prøvde han også ut en defensiv formasjon som best kan kalles 5-4-1, alternativt 3-4-3, en formasjon som var utpreget markeringsorientert og som var suksessfull mot Aston Villa og Arsenal i cupkamper. Jeg håper personlig han holder seg til 4-4-2 og 4-5-1, alt annet tendenserer mot for defensivt spill, noe Warnock skal passe seg for – det kan gå greit i enkeltkamper, men hvis alt fokus rettes mot å stoppe motstanderen slutter laget rett og slett å score mål.


Et tips, med alle friske:

Kenny
Sommeil Davis Bromby Unsworth
Ifill Jagielka Tonge Armstrong
Hulse Webber


En mer defensiv variant, i 4-5-1 oppstilling:

Kenny
Sommeil Davis Morgan Armstrong
Ifill Jagielka Leigertwood Tonge Webber
Akinbiyi


Er dette mannskapet godt nok til å holde laget i Premiership? Tja, det er godt nok til å kjempe jevnt med de fleste, men alt avhenger av at enkeltspillere slår til, og at Warnock treffer med det taktiske opplegget. Jeg hadde gjerne sett at vi hadde forsterket med enda et par toppspillere, noe som selvfølgelig kan komme de neste to ukene. Jeg tror the Blades kan få trøbbel hvis en nøkkelspiller som Tonge skulle bli langtidsskadet, laget er da veldig avhengig av at Quinn kan slå til.