- England kan ikke måle seg med LFC

Tabloidavisen Mirror publiserer i dag utdrag fra Jamie Carraghers rykende ferske selvbiografi. En bok som vil være ute på markedet i løpet av høsten. Der forteller Carra at han etter straffemissen i VM i Tyskland trøstet seg med at det var bedre å misbruke et avgjørende straffespark for England enn for Liverpool.

"På bussen bort fra stadion etter at vi røk ut av VM fikk jeg en tekstmelding: "Fuck it, det er bare England". Jeg hadde akkurat bommet i straffesparkkonkurransen i kvartfinalen mot Portugal. Rundt meg satt de andre spillerne med tårer i ansiktet. Jeg stirret på telefonen min, og følte ikke den samme tomheten som det virket som andre følte", skriver Carragher.

"Å representere ditt land skal være den største ære du kan bli til del, spesielt i et VM. Men jeg følte det ikke slik. Syntes jeg det vær fælt å ryke ut av turneringen? Selvsagt. Veldig. Var jeg oppbrakt over at jeg var skyld i tapet? Ja. Jeg var nedbrutt etter å ha misbrukt et straffespark av en slik betydning. Ga jeg alt for mitt land? Uten tvil. Jeg gir alltid 100% i alle kamper. På tross av dette trøstet jeg meg med at det i det minste ikke var med Liverpool dette skjedde."

"Jeg fikk en trøstende tekstmelding fra Kenny Dalglish. "Det er bedre å misse på straffe for England enn for LFC", skrev jeg tilbake. Jeg må innrømme at tap med England aldri har såret meg på samme måte som tap med Liverpool gjør. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg om England, men England kommer simpelthen ikke på toppen av min prioriteringsliste. Å tape med dem er skuffende, men ikke en katastrofe slik tap med Liverpool er. Jeg sier ikke at dette er riktig eller galt. Det er bare slik det er. Du kan ikke tvinge deg selv til å føle noe du ikke føler. Jeg har ingen dårlig samvittighet fordi om jeg tenker på denne måten. Dersom noen mener at jeg er illlojal mot mitt land på grunn av at jeg tenker slik, så får det så være."

"Å spille for Liverpool er jobben din. Kampene med England er bare en ekstra bonus. En ære, men det betyr ikke alt for meg i dette spillet. Vi hører til stadighet om hvor viktig VM-gullet i 1966 var for England, men for min familie var den viktigste hendelsen det året at Everton vant FA-cupen og Liverpool-supportere vil hevde at den viktigste hendelsen det året var at de vant ligaen for andre gang under Bill Shankly."

"Vår nasjon er splittet på mange vis. 10 minutter etter at Diego Maradona slo England ut av VM i Mexico i 1986 var jeg ute på gata sammen med mine kamerater og kopierte hans hands. Dersom det hadde vært Everton som hadde tapt en kvartfinale i FA-cupen ville jeg ikke ha snakket med noen resten av dagen. Wembley var hvor vi reiste på cupfinaler, men det føltes likevel som en fremmed plass som tilhørte en annen type supportere. Jeg fant ut at dette stemte da jeg selv begynte å spille for England. Englands landskamper er en magnet for uerfarne fans uten videre peiling på fotball. Liverpools fans kan vinne kamper for laget sitt. Jeg har aldri hørt noen si at Englands fans kan gjøre det samme."

"Jeg elsket aldri å spille for England, og det føltes som en lettelse da jeg la landslagsfotballen på hylla. Jeg ble kritisert for den avgjørelsen, men føler meg mer syndet mot enn som en synder i den forbindelse. Jeg klaget aldri, selv om jeg til stadighet ble benyttet som back-up for andre."

"Jeg ble aldri sikker på om Sven Göran Eriksson var en internasjonal fotballmanager eller en internasjonal playboy. Men jeg vet hva han var best til. Jo lenger tid han satt som England-manager, jo dårligere fremstod han som manager og jo bedre fremstod han som Casanova."