Gerrard reflekterer over 500 kamper

- Dette er en milepæl jeg aldri trodde jeg ville nå når jeg vokste opp. Jeg var egentlig fornøyd bare med å debutere for Liverpool og være aktuell for førstelaget. Det er en fantastisk prestasjon å ha spilt 500 kamper for klubben, og det er noe jeg er virkelig stolt over, uttaler Liverpools kaptein.

- Jeg kom til klubben som åtteåring, og når du er så ung er det vanskelig å tenke langt frem i tid. Trenerne sa til mine foreldre at jeg hadde talent og at de likte det jeg presterte, og at de ønsket jeg skulle bli lenge i klubben. Det var ikke før i 14-15 årsalderen at jeg begynte å tenke på førstelaget, men heller ikke den gang drømte jeg om at jeg skulle oppnå så mye som jeg har gjort så langt.

- De beste minnene er selvsagt øyeblikkene der jeg har løftet trofeer, FA-cupen og selvsagt Europacupen. Skal jeg plukke ut et øyeblikk som det beste, så må det bli Champions League-seieren i Istanbul. Hårene reiser seg på nakken min når jeg tenker på det øyeblikket, og jeg ønsker å oppleve noe slikt på nytt. Det vi opplevde den kvelden, og hvordan følelsene løp løpsk, gjør det vanskelig å beskrive det hele. Det var utrolig spesielt, og jeg tror vi kan gjøre det igjen.

- Det er vanskelig å beskrive med ord hvordan det føles å vinne med Liverpool, spesielt når du er lokal spiller og Liverpool-supporter fra barnsben av. Hver gang jeg går ombord i bussen etter en seier føles bare helt utrolig herlig. Jeg har fortsatt ambisjoner og drømmer som jeg ønsker å realisere før jeg gir meg. Jeg har spilt førstelagsfotball i 11 år, og nærmer meg 30 nå. Tiden løper i fra meg, og jeg ønsker å gjøre så mye som mulig ut av de neste 4-5 årene.

- Det er flere kamper jeg har spilt virkelig bra i, og så har det vært noen få som har vært helt perfekte. Andreomgangen i Istanbul fungerte alt perfekt, ved at jeg gjorde en tidlig scoring, samt at jeg skaffet straffesparket. FA-cupfinalen mot West Ham var også en spesiell kamp. Dette er kamper som supporterne husker. Men jeg liker ikke at noen spillere får mer ros enn andre. For å vinne fotballkamper må alle spillerne bidra.

- Det har også vært noen store skuffelser opp gjennom årene. Kampene hvor jeg har blitt utvist har vært veldig frustrerende. Jeg gjorde noen dårlige taklinger mens jeg var ung og naiv, og sviktet laget på den måten. Det er en forferdelig følelse når du sitter i garderoben etter å ha blitt utvist. Å måtte stå over kamper grunnet skader er heller ikke trivelig. Skader er det verste med fotballen, og det er ekstra ille å gå skadet når du føler at laget sliter og hadde hatt bruk for deg. Å bli slått ut av cuper er heller ikke hyggelig. I det hele tatt er det ikke hyggelig å mislykkes. Det finnes en del slike øyeblikk i karrieren min også.

- Men slike øyeblikk gjør deg sterkere. Jeg har alltid tro på at jeg kan komme meg gjennom en svak periode. Du må utnytte slike ting til din fordel. Noen ganger kan smerten ved å tape drive deg videre til suksess i fremtiden. Det er slik jeg alltid har sett på saken.

Det er vanskelig å si hvordan jeg har endret meg som spiller i løpet av disse 500 kampene, men jeg mener at jeg har modnet en god del. Jeg går ikke lenger inn i tåpelige taklinger eller begår dumme feil. Jeg gjør selvsagt feil, som alle andre, men jeg mener at jeg har klart å begrense dem. At jeg fikk kapteinsbindet i ung alder hjalp meg til å modnes raskere utenfor banen også. Jeg prøver å lære av mine feil, slik at jeg kan bli bedre både som person og spiller.

- Å bli utnevnt til kaptein var definitivt et høydepunkt i karrieren, og det forandret livet mitt også. Å bli fortalt at du blir kaptein for Liverpool i så ung alder gjør noe med deg. Jeg visste at folk ville begynne å se på meg med nye øyne, både på og utenfor banen. Alt jeg foretok meg ble vurdert mer nøye. Men jeg har alltid drømt om å bli kaptein, og da må du takle både det positive og det negative som følger med vervet.

- Jeg anser ikke meg selv som noen Liverpool-legende, selv om mange sier jeg er det. Spillere bør ikke bli kalt legender før karrieren er over, og man ser tilbake på hva de har oppnådd. Mange kaller folk for legender lenge før de er det i mine øyne. Jeg betrakter ikke meg selv som noen likemann med Dalglish, Hansen og Rush, som er legender i ordets rette forstand. Forhåpentligvis kan jeg en dag se tilbake på det jeg har oppnådd, og med rette kalle meg en legende i denne klubben. Men jeg er så visst ikke der ennå.

- Mange har påvirket karrieren min i positiv retning. Mor og far sørget for at jeg fikk en god oppvekst, og jeg har hatt mange venner og familie som har hjulpet meg på veien. Det er lett å miste bakkekontakten når du blir proff, tjener gode penger og spiller for en stor klubb. Men jeg har hatt gode folk rundt meg utenfor banen. Jeg har hatt flere utrolig gode trenere opp gjennom karrieren min, både da jeg var ung og nå, så jeg har vært heldig med de folkene jeg har hatt rundt meg.

- Jeg har også hatt et godt forhold til fansen. Jeg tror Liverpools supportere ble litt overrasket da jeg slo gjennom på førstelaget, for svært få hadde hørt om meg. Jeg slet mye med skader i aldersbestemte klasser, og det var mye fokus på Michael Owen på den tiden, da han var i samme aldersgruppe som meg, og scoret drøssevis med mål. Men jeg følte jeg fikk god støtte av fansen umiddelbart, da de så at jeg var en lokal gutt som ga alt for klubben. Jeg er i utgangspunktet en av dem. Forskjellen er at jeg er ute på banen. Det er slik jeg ser på det. Jeg føler det samme som dem etter en seier og et tap. Det tror jeg også er årsaken til at de støtter meg i så stor grad. De ser at jeg kjemper for å gi dem det de ønsker.

- Det ville bety alt å vinne ligamesterskapet med Liverpool. Det er veldig frustrerende at jeg ikke har klart det ennå. Jeg har vært nær ved et par anledninger. Det er frustrerende å befinne seg i den posisjon vi gjør nå, ettersom dette var sesongen da vi skulle ta steget helt til topps. Det er viktig for oss å klatre på tabellen nå. Jeg kommer til å kjempe for å vinne ligaen helt til karrieren er over. Forhåpentligvis klarer jeg å vinne ligaen med Liverpool for å krone en fantastisk karriere med klubben. Det ville ha vært ekstra spesielt om jeg hadde klart det mens jeg ennå er kaptein for laget, i løpet av et par år nå. Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg får være kaptein, men kanskje i 2-3 sesonger til. Klarer jeg det ikke som kaptein, så håper jeg likevel at jeg klarer det som Liverpool-spiller.