Jordnære Torres unngår rampelyset

I et eksklusivt intervju med Daily Telegraph snakker Fernando Torres om livet i Liverpool og Premier League og hvordan han unngår rampelyset selv om han er fotballstjerne.

Fernando Torres mener at han alltid hatt fordel av å se ung ut, og tror det kan være noe av grunnen til at han lyktes i England i sin første sesong. Dessuten var han relativt ukjent for spillerne i Prmeier League.
- Da jeg var gutt, var jeg virkelig tynn, liten og langåret. Jeg har alltid sett ung ut. Folk tenkte at han ikke kunne spille fotball. Jeg brukte det til min fordel.

- I min første sesong her kjente kanskje ikke 80% av spillerne i Premier League til meg. Så jeg kunne bruke måten jeg ser ut på. Det var lettere fordi de ikke kjente til meg. De trodde de kunne erte meg.

Spissen er meget stolt av at Liverpool-supporterne synger hans navn.
- Det er utrolig. Jeg kan forstå at fansen synger Stevie Gerrards navn. Han er herfra. Men når en spiller kommer til et annet land og får dette? Det er utrolig. Hver spiller har en plass i verden hvor de er lykkelige og derav spiller bra. Mitt sted er Anfield. Jeg føler bra hver gang jeg kan spille der.

Torres tenkte aldri på en overgang til Liverpool i ungdomsårene.
- Som gutt drømte jeg aldri om å spille for Liverpool. Jeg lever alltid i nåtiden. Jeg drømmer aldri om noe som kanskje kan skje. Hvorfor? Kanskje det ikke kommer til skje.

Torres vokste opp i Fuenlabrada, en arbeidsklasseforstad i Madrid. I ung alder måtte han stille opp å hjelpe broren på keepertreningene.
- Han er åtte år eldre enn meg, så jeg kunne ikke si nei. Til å begynne med var det vanskelig for meg. Men jeg klarer å overliste ham nå, smiler Torres.

I Atlético ble det store protester da det ble klart at Torres var på vei til Liverpool sommeren 2007.
- Det var vanskelig å se at folk forsøkte å stoppe overgangen, men i fjor da Liverpool og Atlétco møttes, sang begge lags supportere navnet mitt. Jeg tror Atlético-fansen forstår min beslutning. Det var meget vanskelig. I løpet av syv sesonger spilte jeg aldri i Europa (Champions League). Jeg visste at jeg måtte finne en løsning. Jeg ville ha likt å være som Stevie. Han var på Liverpools akademi, han støttet Liverpool og har vunnet trofeer med Liverpool. Det ville ikke skje med meg i Atlético, så jeg måtte skifte klubb. Det var vanskelig, men jeg tror jeg tok den rette avgjørelsen.

Torres slet voldsomt med å forstå språket i starten. Torres snakket ikke et ord engelsk.
- Ikke et ord. Den første måneden var virkelig vanskelig. Når Jamie (Carragher) snakket med meg, innså jeg ikke at han snakket engelsk. Selv nå når to scousere snakker sammen, er det vanskelig å følge med. Jeg kan noen Liverpool-ord, men de egner seg ikke for denne anledningen. Folk sier noen ganger: "Du har en scouserdialekt", men når jeg reiser til en annen plass, blir det rart for dem. Så jeg snakker skikkelig engelsk. Men jeg kan et par ord. "Deffo", liker jeg.

Engelsken hans blir stadig bedre.
- Min mor sier til meg: "Jeg så deg på pressekonferansen i går. Du snakker engelsk, og du er veldig flink." Det er fordi hun ikke snakker engelsk selv. Jeg husker før jeg kom til England. Da så jeg Rafa Nadal eller Fernando Alonso, og jeg synes de var flinke, men det var fordi jeg ikke forsto noe. Nå kan jeg si at de snakker som meg: ikke veldig flinke.

På fotballbanen hender det at Torres fortsatt prater spansk.
- Noen ganger snakker jeg i koder. Dersom jeg og Albert (Riera) ønsker å diskutere noe på banen, snakker vi spansk så ikke motstanderens back ikke forstår oss. Det fungerer bra fordi vi har ennå ikke kommet over en engelsk back som snakker spansk.

Til sommeren spilles VM. Spania er store favoritter.
- Hvis jeg kan få løftet pokalen, vil det bli en fotballspillers beste øyeblikk. Deretter kan du ikke oppnå noe større. Det er store forventinger til oss, og det er ikke alltid av det beste, det presset. Jeg tror du bare har én sjanse i livet til å vinne VM. Kanskje dette er vår mulighet. Vi har gode spillere, spiller bra sammen og vi har vært sammen i tre, fire år. Hvis vi mister muligheten, så er det kanskje over. Presset er veldig stort.

Torres giftet seg med sin Olalla i sommer. Det skjedde i en forstad til Madrid, og det var kun to gjester i rådhuset. Han trives ikke med å være i rampelyset.
- Jeg forsøker å holde privatlivet mitt atskilt. Jeg forsøker å leve så normalt som mulig, fordi jeg er normal. Jeg ble født på et arbeiderklassested i Spania. Min far jobbet hver dag, og jeg liker ikke å være sjølgod, gå på fester og tilstelninger, eller å bli lagt merke til. Jeg liker ikke at folk snakker om meg. Jeg foretrekker at ingen snakker om meg. Jeg foretrekker å være hjemme å spille PlayStation og ta det rolig.

Torres har ingen planer om å endre livsstil, og kjører til daglig en Audi 4x4.
- Jeg liker ikke at kjente eller rike personer skifter livsstil, så jeg forsøker å være samme person som jeg alltid har vært.

- Jeg liker ikke å kjøpe flotte biler eller flotte klær. Det beste er å være sammen med mennesker jeg også kjente da jeg ikke var berømt. Du møter så mange folk som prøver å få deg på fester eller til å ta bilder på flotte steder, altså distrahere deg fra dine målsettinger.

Likevel må han stille opp som modell for sponsorer etc.
- Det er ok, men det er ikke jobben min. Jeg gjør ingenting som forhindrer meg i å gjøre jobben min som fotballspiller. Det er ikke så vanskelig for meg nå fordi jeg kan kontrollere nesten alt. Jeg har erfaring, og jeg vet at det er veien å gå. Men da jeg var 17 og på førstelaget (i Atlético), var det annerledes.

- Folk ønsker å bli kjent med deg, være vennen din, ta deg med til ulike steder som kanskje ikke er til det beste for deg. Hvis du følger den stien, er kanskje karrieren over før den har begynt. Så jeg er virkelig glad for at jeg ikke gjorde det, men jeg kunne beholde vennene mine og de viktige menneskene rundt meg. Nå er jeg 25 år og spiller for det beste laget i verden.

Torres begynner virkelig å finne seg til rette i England, i hvert fall på veiene.
- Ja, når jeg reiser tilbake til Spania, ser jeg feil vei i trafikken. Jeg hadde et problem med en taxi i Madrid fordi jeg så til høyre, ikke til venstre. Jeg ble nesten påkjørt. Og jeg begynner å kjøre på venstre istedenfor på høyre.

Antyder det at han blir i Liverpool for godt?
- Hvem vet? Men de neste fire årene, yeah. Deffo.