- Håper å gjøre supporterne lykkelige

«Dalglish, Dalglish» kunne høres jevnt og trutt fra tribunen på Old Trafford i dag. Kenny Dalglish innrømmer at det var et følelsesladet comeback etter 20 år borte fra managerstolen i Liverpool FC.

- Mottakelsen fra fansen var helt utrolig. Jeg vurderte å gjøre «en Mourinho» eller «en Gary Neville» og løpe ned i hjørnet til dem, men jeg rakk det aldri, avslørte Dalglish på pressekonferansen etter 1-0 tapet for Manchester United.

- Jeg og min familie har alltid hatt et spesielt forhold til supporterne, og heldigvis har de mange gode minner fra de gode tidene. Jeg håper jeg kan bringe de gode tidene tilbake. Deres støtte i dag var enestående.

- Jeg kan ikke se inn i fremtiden. Det eneste jeg kan love er det samme som da jeg skrev under for klubben i 1977 – 100% oppofrelse fra Kenny Dalglish.

- De neste seks månedene vil være en fantastisk reise for meg. Om jeg legger ned en like stor innsats og oppofrelse for saken som vi har gjort i dag, skulle det gå bra. Det er mitt ansvar å oppmuntre spillerne, og å forbedre dem. Forhåpentligvis vil vi bli bedre.

Dalglish ble spurt om hva hans gamle erkerival, Alex Ferguson, sa til ham før avspark.

- Han sa «velkommen tilbake». Jeg trodde faktisk han hadde snakket til pressen før meg, for å varme dere opp, for å være ærlig.

- Jeg er selvsagt ikke fornøyd med at vi tapte kampen, men det viktigste for oss nå er hva vi fikk ut av kampen. Det var at vi la en stor innsats for dagen, og oppofrelsen til spillerne var strålende. Deres stå-på-vilje og entusiasme for saken ble matchet av supporterne, og fortsetter vi å trekke lasset i samme retning på denne måten vil vi ha en god sjanse til å forbedre oss.

- Jeg tror ikke vi kan kritisere noen av våre spillere når det gjelder innsats og oppofrelse. Ja, de kan kanskje prestere bedre pasningsspill og avslutninger, men det er vanskelig å spille her. Foruten en i stolpen i siste minutt av første omgang og et rop om straffespark skapte ikke de mye mer. Dersom vi klarer å begrense topplagene til så få sjanser, lover det bra for oss.

Dalglish valgte å ta Fernando Torres av banen da 14 minutter gjenstod.

- Jeg tror ikke vi kunne ha fått så mye mer ut av Fernando når det gjelder innsats og stå-på-vilje. Han løp seg selv tom. Det er et godt tegn at han er oppsatt på å finne tilbake til sitt gamle jeg og stilne kritikerne. Han gjorde alt jeg forventet av ham i dag. Det hjelper ikke hvor god spiller du er, du må ha selvtilliten i orden. Og vi må få ham til å finne troen på seg selv igjen.

- Alle spillerne må finne troen på seg selv igjen. Så snart de har klart det, vil vi få fremgang.

Liverpool måtte klare seg uten Glen Johnson på Old Trafford. Han befant seg ved sin kones side på fødestua.

- Det ble litt kaos i går, når Glen Johnsons kone begynte å føde, og jeg forstår 100% at han ønsket å være ved hennes side.

- Unge Martin Kelly kom inn, og han var minst like god som alle andre på banen. Det er oppmuntrende for Martin og for alle unge gutter i klubben. Jonjo Shelvey kom inn, og var litt ambisiøs med frisparket sitt, men han så i det minste opp og oppdaget at keeperen var langt ute.

Dalglish fikk spørsmål om han ville utnevne nye trenere til å hjelpe ham med manageroppgaven.

- Jeg vet ikke. Jeg har akkurat begynt. Dersom det er folk som har forlatt sine posisjoner, så må disse selvsagt fylles.

King Kenny fikk også spørsmål om eventuelle nye signeringer.

- Dersom noen sa til meg, at dette er troppen din, vil du ta jobben? Så ville jeg ha sagt ja med den troppen vi har. Jeg har ikke gjort meg noen tanker om spillere jeg kan hente inn. Om det er transfermål der ute som klubben hadde i kikkerten før jeg tok jobben, det aner jeg ikke. Jeg skulle ikke vite de heller, for jeg var ikke i posisjon til å få vite det tidligere.

- Det kommer alltid til å være rykter og spekulasjoner, spesielt når en ny mann kommer inn, og spesielt når transfervinduet er åpent nå i januar. Det er logisk å tro at klubben har spillere i kikkerten, men jeg vet ikke.

Journalistene ville vite hvordan Dalglish har opplevd de to siste dagene.

- Jeg var på et skip, og jeg var lykkelig! Jeg fikk en telefon fra John Henry, og han spurte om jeg ønsket å ta over laget frem til sesongslutt. Som profesjonell idrettsutøver befant jeg meg selvfølgelig ved baren! Det var briljant. Det var utrolig hvor raskt minnene kom flommende tilbake. Det virker ikke som det er så lenge siden jeg befant meg i garderoben sist. Klubben betyr svært mye for meg og min familie.