Taktisk analyse:Manchester United - Liverpool 2-1

Ingen av lagene kom til mange innlegg. United fant rom foran Liverpools forsvar. For Liverpool handlet det lenge mer om å forsvare seg godt, de scoret etter å ha lagt om formasjon.

 



Formasjoner:

Manchester United kom i en formasjon som kan betegnes som 4-2-2-2. Tegningen over beskriver den imidlertid bedre enn det en tallkombinasjon kan gjøre. De to lengst frem var Welbeck og Rooney. Sistnevnte falt mest ned defensivt, men begge møtte mye i mellomrom. Welbeck hadde faktisk den laveste gjennomsnittlige plasseringen av de to. Giggs startet med venstrekant som utgangsposisjon, men trakk mye inn, både for å få ball i mellomrom, men også for å skape overtall sentralt. Valencia var langt bredere i sin høyre kant posisjon, og fikk ofte understøtte av Rafael offensivt.

Liverpool startet i sin mest brukte 4-1-4-1. Mot Tottenham på mandag spilte de 4-2-3-1, da klarte de i stor grad å nekte Spurs og Modric mellomrom. Med 4-1-4-1 skulle utgangspunktet for å sette press på Scholes og Carrick være godt, Dalglish la sansynligvis dette til grunn for valget av formasjon. United er nemlig vanskelige å ha med å gjøre når de to nevnte herrer får for mye tid og rom. Spearing var anker med Gerrard og Henderson som indreløpere. Både Bellamy og Carroll startet på benken, Kuyt og Downing var kanter. På topp startet Suarez.

Få innlegg:
Det var på forhånd antydet at dette kunne bli en kamp hvor innlegg skulle stå i fokus. Liverpool slår flest innlegg i PL, og United har gjennom en årrekke hatt gode kantspillere som har foret spissene med innlegg. Tegningen under viser at ingen av lagene evnet å komme mye rundt på kant. De slo eksakt samme antall, og traff på akkurat like mange – 3 av 16:

Som mot Tottenham på mandag, slo Dalglish sine menn en stor del av innleggene fra posisjoner ut i banen.

Enrique hadde hele tiden en bred posisjon defensivt, slik gjorde han det vanskelig for Valencia å vende opp og utfordre bredt. Ecuadiorianeren slo hele 20 pasninger bakover. I forrige møte mellom de to lagene i FA-cupen benyttet forøvrig Liverpool denne samme vrien på begge sider – med brede backer defensivt. Giggs trakk altså mye inn, Johnson lå derfor smalere. Bildet under er stoppet i en situasjon hvor Enrique ligger bredt, denne gang er det Rafael som er nærmest:

Vi ser at Downing er nede for å hjelpe til, om ikke langt nok. Legg merke til det store rommet som ofte var mellom Enrique og Agger. United klarte i liten grad å utnytte dette.

Den som fikk mest rom bredt var Liverpools Glen Johnsen. Mye av forklaringen her er Giggs mange vandringer sentralt, Waliseren etterlot definitivt rom bak seg. Bildet under er stoppet rett i forkant av Liverpools største sjanse i første omgang:

 

Vi ser en stor korridor som Johnson har å boltre seg i, legg også merke til Giggs sin plassering sentralt. Videre ser vi at Evra er langt inne, Ferguson foretrakk en smalere backfirer enn sine motstandere.

United fant mellomrom:
I forrige oppgjør lagene imellom kom Liverpool med Carrigher anker, var brede defensivt – og lyktes godt med det. I den kampen manglet imidlertid Wayne Rooney. Jay Spearing hadde nå en langt vanskeligere oppgave, ettersom United var flinkere til å utfordre rommene inne i banen. Det er nevnt at Giggs trakk inn, bildet under viser en situasjon hvor både Rooney og Welbeck møter:

På det neste bildet er også Scholes kommet opp i mellomrom. Vi ser at Gerrard har den laveste posisjonen på Liverpools midtbane, og vi ser igjen den store avstanden mellom Enrique og Agger:

Når United spiller seg inn i mellomrom, foretrekker de oftest å spre ballen ut på kant i neste trekk. Med Enrique bredt, nektet Liverpool dem deres vanligste angrepsmønster. Situasjonen på bildet over endte med at ballen istedet ble slått bredt venstre, innlegget fra Giggs headet Scholes rett på Reina.

Symptomatisk med kampbildet scoret Wayne Rooney begge målene for hjemmelaget. Ingen av situasjonene var dog et resultat av at de røde spilte seg inn i mellomrom. Det første kom fra corner, det andre etter ett balltap av Spearing.

Kunne Liverpool kontret mer?
Når United hadde mest ball, kjørte frem hele høyresiden, og ofte tømte venstresiden – skulle en tro Liverpool kunne utnyttet dette i større grad til å kontre. Downing måtte langt ned for å bistå Enrique, og Kuyt mangler farten til å utgjøre noen stor trussel i løpsdueller. Det meste blei derfor overlatt til Suarez. Bildet under viser en slik situasjon. Ferdinand ble redningsmann i siste hundredel:

Det hadde vært interessant og visst om Liverpool hadde skapt mer på overganger med Bellamy som høyrekant fra start. Kuyt kunne sannsynligvis bidratt bedre defensivt på venstre enn det Downing gjorde.

Liverpool i 4-4-2/ 4-4-1-1:
På 0-2 så Dalglish seg nødt til å foreta seg noe offensivt, de skapte for lite. Skotten tok ut Spearing og Downing, inn kom Bellamy og Carroll. Formasjonsmessig så de da slik ut:

De første 15 -20 minuttene etter byttet hevet bortelaget seg. De slo flere pasninger enn motstanderen, og reduserte til 1-2 ved Suarez. Gerrard og Henderson var dypere enn de hadde vært som indreløpere, noe som gjorde det vanskeligere for de røde å ta dem ut. Dessuten hadde de bedre kontroll på mellomrommet defensivt. Bakdelen var en mann mindre sentralt til å støte i Carrick og Scholes. Da United innså dette valgte de å holde mer ballen i laget. Suarez forsøkte å bistå i presset, men de siste 15 minuttene kontrollerte hjemmelaget stort sett ved å trille ball.

Konklusjon:
Ingen av lagene kom til mange innlegg. United fant mye mellomrom, Wayne Rooney var kampens viktigste spiller. Liverpool kunne sansynligvis kontret bedre med en annen oppstilling, muligens hadde de demmet opp bedre for Rooney i en 4-2-3-1 med to dype på midten. Bortelaget hevet seg umiddelbart etter omleggingen til 4-4-2, men klarte ikke å sette inn noe stort trykk på slutten.

Vil du lese flere taktiske analyser - også av andre lag enn Liverpool - så sjekk ut www.fotballanalyse.com.

Du kan også like fotballanalyse.com på Facebook for å holde deg oppdatert. Trykk her for å gjøre det.