- Familien holder meg i ørene

- De sørger for at jeg krummer nakken og står på. De passer også på at jeg oppfører meg pent, sier Daniel til The Times.

Leon og Sean flyttet til Liverpool to måneder etter at Daniel kom til Merseyside.

- Jeg følte meg veldig velkommen, men de første par månedene var vanskelige, sier 23-åringen.

- Det var jeg som tok avgjørelsen om at Leon og Sean skulle flytte hit, legger han til.

- Jeg er veldig familieorientert. Jeg snakker med foreldrene mine daglig, og også med min søster og min niese. Etter at jeg hadde flyttet til en ny by tenkte jeg at det bare ville føles riktig om jeg hadde folk som sto meg nær her, slik at de kunne holde meg i ørene. De er en del av den suksessen jeg har hatt i Liverpool så langt. De deler mine gleder og sorger, så vi er i grunnen sammen om dette alle tre.

- Liverpool er et vakkert sted å bo. Det er en annerledes by. Det er mer en familieby. Du spør om veien til steder eller ber folk anbefale steder, og alle snakker gladelig med deg.

- I Liverpool handler alt om fotball. Det er utrolig å få være en del av dette. Det smitter over på spillerne og det smitter over på staben. Du blir en lidenskapelig fotballspiller av slikt. Jeg har fått så mange meldinger fra fans. Jeg postet bilder av rehabiliteringen min etter ankelskaden, og alle lykkeønskningene holdt meg oppe.

- Staben drev meg videre under rehabiliteringen, og jeg drev dem videre. Spilleren gjør den harde jobben og fysioterapeutene har kunnskapen. Det var flott å bli kjent med dem.

- Mens jeg gikk skadet fikk jeg tid til å vurdere karrieren og livet mitt. Jeg fikk tid til å tenke gjennom alt jeg har vært gjennom, og hvor langt jeg er kommet. Jeg takker Gud for at han har fått meg gjennom alt dette.

- Jeg er blitt mer åpen om min religiøsitet etter at jeg kom til Liverpool. Jeg var ikke redd for å snakke om det tidligere heller. Jeg tror på det jeg tror på, og det er ikke noe problem for meg om noen andre ikke tror på dette.

- Jeg er blitt litt mer voksen. Jeg vet hva jeg trenger og hva jeg ikke behøver. Jeg leser mer i Bibelen enn jeg gjorde tidligere, og ber mye mer enn jeg gjorde tidligere. Da jeg var ung var jeg ikke trygg nok til å uttrykke hvem jeg er. Jeg liker ikke å gå ut og gjøre sprø ting.

- I Liverpool har jeg fått en mulighet til å vise hva jeg kan. Du kan bare uttrykke deg ute på banen. Tidligere har jeg kanskje blitt oppfattet som en sutrete person, men jeg er bare veldig målbevisst og holder meg mye for meg selv.

- Folk skal ikke være redd for å ta kontakt med meg. Jeg viser alltid fans at jeg elsker og respekterer dem, men jeg er ikke en fotballspiller som hever røsten. Tidligere hadde folk ofte en feil oppfatning av hvordan jeg er som person. Når folk møter meg, forandrer de mening.

- Som spiss må du være nådeløs, men du trenger ikke være egoistisk. Mens jeg var i Chelsea snakket jeg med Didier Drogba, en legende i klubben. Han sa til meg at når du gir vil du få tilbake også. Du gir ikke for å få, men det kommer bare av seg selv. Det viktigste er forholdet du har til dine lagkamerater. Jeg liker å slå målgivende pasninger. Det handler ikke om berømmelse, men om å være en del av et suksessfullt lag.

- Coutinho og jeg er på samme bølgelengde. Jeg er litt eldre enn ham, men vi kommer veldig godt overens både på og utenfor banen. Vi forstår hverandres spill. Det å spille sammen med en spiller med hans talent, lover bra for et godt partnerskap ute på banen.