- Håper og tror på Liverpool

Vladimir Smicer krysser fingrene for sin gamle klubb. Han ser frem til ligainnspurten, og tilbake på den store kvelden med Liverpool FC i Istanbul i et intervju med liverpool.no.

Det siste Vladimir Smicer gjorde i Liverpool-drakta var å skyte Liverpool mot sin femte Champions League-pokal. Først scoret han 3-2 målet i andreomgang, så satte han Liverpools fjerde og siste straffe i straffekonkurransen, før Andriy Shevchenko bommet og Liverpool vant finalen.

 

- Istanbul var en historisk kveld i fotballhistorien. Det var mitt klart største høydepunkt som spiller. Det var det største troféet jeg vant i min karriere. Jeg startet på benken, og vi lå under, men jeg fikk sjansen, scoret et mål, og fikk også ta en straffe i straffesparkskonkurransen - så jeg var ikke bare en tilskuer, men en aktør i en slik kamp, og det gjør det alltid bedre, forteller Smicer til liverpool.no.

 

- Folk forteller meg ofte at de skrek jeg ikke måtte skyte da jeg gjorde det, og mange har gode historier fra den kvelden.

 

Hvordan var det med nervene da du gikk opp for å ta straffe?

 

- Jeg var ikke kald i det hele tatt, jeg var nervøs! Morgenen før kampen pratet jeg og Milan Baros om hva som ville skje dersom det gikk til ekstraomganger og straffer. Vi diskuterte hvilken side vi ville skyte dersom vi skulle få muligheten til å ta en straffe. Jeg sa jeg ville skyte til høyre, og han sa han ville skyte til venstre. Så fikk vi en straffe i kampen. Xabi skjøt til venstre, og Dida kastet til høyre for seg og reddet. De første tre av våre straffespark ble skutt mot venstrehjørnet, så da hadde han allerede gått fire ganger til høyre. Jeg skulle ta min, og fortalte Milan at jeg skulle ta min og skulle skyte til høyre, men Dida hadde allerede gått fire ganger til høyre, så jeg følte han denne gang ville gå til venstre for seg. Milan sa: «Men du fortalte meg i morges at favorittsiden din er til høyre, så ta sett den til din favorittside!», så jeg gjorde det, og Dida kastet seg til høyre igjen - heldigvis.

 

- Alle vil alltid huske de som misset straffespark, men ikke de som setter sine. Jeg og Milan hadde muligheten til å bli de første tsjekkiske spillerne til å vinne Champions League. Det hadde aldri en tsjekker klart tidligere, så jeg og Milan var de første.

 

- Alt dette presset. Jeg visste jeg måtte, og visste at de neste straffetakerne var Andriy Shevchenko og Stevie G. Jeg visste på forhånd at det kom til å bli mitt siste spark på ballen for Liverpool.

 

 

Smicer fikk 6 sesonger i Liverpool. 184 kamper og 19 mål, i en tid han var mye plaget med skader.

 

- Jeg fikk beskjed av Benítez i mars om at han ikke kom til å gi meg en ny kontrakt. Jeg var 32, hadde hatt to kneoperasjoner, så han fortalte meg at han ønsket å signere en spiller på 22-23 som han kunne ha i fem år. 

 

- Jeg ønsket å bli. Dersom du er i en klubb som Liverpool. En av de aller største klubbene i verden. Når du er der, så ønsker du aldri å gå noe annet sted. For meg har du syv-åtte toppklubber, og Liverpool er en av disse. 

 

- Både min datter og sønn ble født her i Liverpool. Fordi vi bodde her i Liverpool i oppveksten så forstår de begge hva byen handler om. 

 

Den sympatiske 40-åringen var denne uka tilbake på Merseyside for å spille i «Celebration of the 96»-kampen på Anfield.

 

- Det var stort. Da jeg fikk nyheten om at denne kampen skulle bli spilt og at jeg kunne spille så kunne jeg knapt vente på å komme tilbake til Anfield. Vi som spillere var heldige, med det publikumet. Det å spille foran 45.000 mennesker igjen var spesielt. Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten.

 

Nå krysser han fingrene for at hans tidligere klubb skal gå hele veien i ligaen.

 

- Liverpool kan definitivt vinne ligaen nå! Dersom du hadde spurt meg i november eller desember ville jeg vært storfornøyd dersom de kom seg blant de fire beste, men med denne formen og 11 seire på rad… De har allerede slått Manchester City hjemme i en ekstremt viktig kamp, og med tre kamper igjen av sesongen tror jeg de er så sultne, og har hele byen bak seg der alle ønsker denne tittelen så sterkt. Jeg håper og tror de klarer det.

 

- Jeg ønsket å bli i Liverpool til over helgen for å se kampen mot Chelsea, men jeg har nylig begynt i ny jobb for min tidligere klubb Slavia Praha. Vi har fortsatt fem kamper igjen av sesongen, og jeg må være der under kampene. Det er litt synd, for jeg skulle gjerne vært her. Jeg håper bare de slår Chelsea og avgjør det så tidlig som mulig.

 

Etter at han ble frigitt av Rafael Benítez sommeren 2005 gikk turen tilbake til fransk fotball og Bordeaux, hvor han spilte i to sesonger. Deretter dro han hjem til barndomsklubben Slavia Praha, og ble senere landslagssjef.

 

- Jeg begynte å jobbe for det tsjekkiske fotballforbundet i 2009, og jobbet for dem i fire år. Vi kvalifiserte oss for EM i 2012, men vi klarte ikke å kvalifisere oss for VM i 2014, så jeg var ferdig i desember. De byttet ut hele støtteapparatet. Jeg hadde noen uker ferie, så ringte min tidligere klubb Slavia Praha og spurte om jeg kunne hjelpe dem ut sesongen, og det takket jeg ja til. Det er min tidligere klubb, og vi ligger på nedrykk. Vi har bare fem kamper igjen, men håper vi kan redde plassen. Det kommer til å bli veldig tøft.

 

Mange vil huske det tsjekkiske laget som storspilte i EM i Portugal i 2004, og spesielt kampen mot Nederland som ble en moderne klassiker.

 

- I 2004 hadde Tsjekkia et fantastisk lag. Vi skulle ha vunnet turneringen, og hadde et lag som hadde absolutt alt. Laget var fullt av store spillere, som spilte for toppklubbene i Europa, og alle hadde truffet med toppformen. I gruppespillet storspilte vi, og slo blant annet Danmark 3-0, og så ut til å være favoritter. Så var Hellas motstander i semifinalen, og i hodene våre tenkte vi kanskje litt for langt frem. Frankrike spilte mot Hellas i kvartfinalen, og vi tenkte at dersom Hellas slo Frankrike hadde vi en stor sjanse til å nå finalen. Vi tenkte for langt frem. Hellas hadde en fantastisk turnering, og var helt perfekte defensivt - men det er kanskje den største skuffelsen i min karriere. Det å tape den kampen var en stor nedtur.