- Oppveksten har gjort meg sterk

Hver dag signerer Liverpools dyreste forsvarsspiller igjennom tidene autografer for unge supportere utenfor lagets treningsanlegg, Melwood.

Lovren, som bodde i Tyskland i store deler av oppveksten på grunn av den bosniske krigen, pleide selv å stå tålmodig utenfor treningsbanen til Bayern München på 1990-tallet for å få et glimt av sine største helter.

– Bayern München var laget mitt, innrømmer 25-åringen til Liverpool Echo.

– Jeg pleide å dra til treningsbanen for å se dem. Jeg tok bilder sammen med Giovane Élber, Mario Basler og Bixente Lizarazu, sier Lovren, som legger til at han hadde alle bildene på rommet sitt.

– De som står og venter utenfor Melwood … det var meg en gang. Hver gang jeg signerer, gjør jeg det fordi jeg vet hva det betyr for moren og faren å se barnet deres smile. Alle spillere bør kunne bruke ti minutter på det.

– Hadde ikke valg

Lovren ble født av sine kroatiske foreldre i jugoslaviske Zenica, som i dag ligger i Bosnia-Hercegovina, og ble med på den lange turen mot München da han var tre år gammel. Det skulle vise seg å være lurt, for den bosniske krigen krevde omkring 200 000 liv mellom 1992 og 1995.

– Jeg vet ikke hva som ville skjedd dersom vi hadde blitt værende, men jeg tror noen ville blitt drept fordi det var grusomt på den tiden. I 1992 forberedte vi oss på å reise til Tyskland. Foreldrene mine tok avgjørelsen og sa at vi ikke lenger hadde et valg.

– Foreldrene til både faren og moren min var der allerede, så vi var de siste i familien som dro. De tok bokstavelig talt de små sekkene sine, en liten bil og kjørte til Tyskland.

Ett år etter at familien dro, var det et angrep mot et marked i Zenica.

– Der ble mange folk drept, sier midtstopperen.

– Det viste meg hvor vanskelig livet er. Det var veldig tungt for foreldrene mine å skulle forlate landet i en alder av 27–28 år og si ”kom igjen, nå må vi dra til Tyskland”. Ingen snakket tysk, ingen visste noe om landet, så man reiser som en blind mann. Og med en 3-åring, meg, på slep.

Lovren tror det hele har gjort ham sterkere, forteller han.

– Det gjorde noe med meg. Det viste meg at livet aldri er enkelt. Man må jobbe for å fortjene noe.

Etter syv år var familien fortsatt bosatt i Tyskland, men de fikk aldri permanent oppholdstillatelse. I 1999 ble de derfor bedt om å forlate landet, og de satte kursen mot Kroatia. De flyttet til byen Karlovac – omtrent midt mellom Zagreb og kysten. Lovren snakket ikke språket og syntes livet var vanskelig.

Risikerte utkastelse – hvert år

– Bestefaren min forlot Bosnia to eller tre år før krigen, så han hadde papirene i orden for ham og bestemoren min, men ikke for foreldrene mine. Mange folk hadde reist til Tyskland på grunn av krigen, men de kunne ikke hjelpe alle sammen. De kunne til og med sendt oss til Kroatia eller Bosnia tidligere fordi man bodde i Tyskland på en ettårskontrakt som staten kunne forlenge hvert år, forklarer han.

– Foreldrene min visste aldri når vi måtte dra. Hvert eneste år pakket vi sekkene og forberedte oss. Men de ventet til situasjonen roet seg. Etter syv år sa de at det var dags for å reise. Det var veldig vanskelig for meg også fordi jeg hadde mange gode venner. Jeg hadde jo vært i barnehagen i tre år og på skolen i fire år.

Da Lovren og foreldrene ankom Kroatia, var han ti år gammel.

– Jeg snakket ikke mye kroatisk med foreldrene mine hjemme, så det var veldig vanskelig å skulle skrive på det språket. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Det tok meg to år å lære alt på kroatisk. Det var en vanskelig periode, for andre barn ler av deg.

– Det er sant at vanskelige opplevelser gjør deg sterkere. Foreldrene mine ga meg alt det de hadde tilgjengelig, men det var ikke noe fantastisk. Jeg vet hvor jeg kommer fra. Det vil alltid sitte i meg. Kanskje det var bedre at ting skjedde på denne måten enn at jeg hadde hatt en privilegert barndom der man ikke vet hva det virkelige livet innebærer.

Fotball har alltid vært Lovrens store lidenskap. Men det var ikke før han ble tenåring at han skjønte egenskapene hans kunne gi ham en karriere og fremtid innen idretten. Etter å ha gått gradene i NK Karlovac, ble han snappet opp av storklubben Dinamo Zagreb i 2004. Faren hans kjørte ham til og fra trening – omtrent 160 kilometer – hver dag.

– I München spilte jeg for en liten klubb, og jeg er blitt fortalt at de har et bilde av meg hengende på veggen der. De hørte at jeg ble en «stjerne», og det er fint å vite at jeg er husket der.

– Jeg forventet aldri at jeg skulle bli noen i fremtiden. Jeg begynte bare å spille, og da jeg var 12–13 år, tenkte jeg: «Wow, jeg spiller bra!» Så snakket Dinamo Zagreb om at de ville signere meg, og det var da jeg tenkte at jeg kunne oppnå noe.

Etter et låneopphold i Inter Zapresic ble han fast på Dinamo – sammen med tidligere Liverpool-spiller Igor Biscan. Den gode formen til Lovren sørget for at franske Lyon kom på banen og kjøpte ham for ti millioner euro i januar 2010. Men han fikk en tøff start i utlandet. Han ble enkelt gjort til lagets hoggestabbe.

– Mediene kritiserte meg på mange måter. Selv fra begynnelsen, da jeg kom dit, spurte de om hvem denne fyren var som kostet ti millioner. Det var alltid «hvorfor ditt, hvorfor datt». Da jeg spilte bra, skrev ingen noe som helst. Men med en gang jeg spilte dårlig, prydet jeg forsiden på aviser. Det var ikke lett. De respekterte meg ikke.

– Viste at jeg var god nok

Så ble engelsk fotball en realitet: Southampton hentet ham for 8,5 millioner pund for ett år siden. Det har gitt ham en opptur. 25-åringen gjennomførte en veldig god debutsesong i England, der det store høydepunktet var scoringen på Anfield.

Saken fortsetter under bildet.

– Det var et stort øyeblikk for meg, mimrer han.

– Etter en vanskelig situasjon med Lyon fikk jeg vise at jeg fortjener å spille i Premier League og at jeg ikke var en spiller mediene snakket om.

Lovren badet omtrent i forespørsler og tilbud etter året med Southampton, men så fort Liverpool viste interesse og signaliserte at de ville sikre seg hans egenskaper, bestemte han seg for å bli helrød. Overgangen lot riktignok vente på seg fordi Southampton ikke ønsket å selge ham, men i slutten av juli ble han Liverpool-spiller.

Og i morgen starter han trolig i ligaåpningen mot sine gamle lagkamerater fra sørkysten på Anfield. Avspark er klokka 14.30 norsk tid.