- Rodgers er en bedre manager enn Mourinho

- Jeg hadde en vanskelig tid under Jose i Chelsea. En gang sa Jose at jeg fortjente å spille ut fra mine prestasjoner. Han sa at dersom jeg spilte bra i neste kamp, ville jeg få spille uken etter også. Jeg ble kåret til banens beste spiller, så han kunne ikke sette meg ut av laget. I neste kamp sa han det samme, og igjen ble jeg kåret til banens beste. Vi hadde så en kamp til, før vi skulle møte Barcelona. Jeg husker jeg snakket med min agent og jeg fortalte ham at Jose ikke ville la meg spille i den påfølgende kampen, for dersom jeg spilte bra der så måtte han benytte meg også mot Barcelona, og jeg visste han ikke kom til å gjøre det, forteller Johnson til Daily Mail.

- Han lot meg ikke slippe til i neste kamp, og fra det øyeblikket mistet jeg troen på ham. Hvordan kunne jeg respektere ham etter noe slikt? Jeg hadde ingen respekt for ham lenger.

- Brendan vil aldri gjøre noe slikt. Han har vist at dersom du er god nok, så er du gammel nok, og du vil få spille i de store kampene om du fortjener det. Når det gjelder å håndtere enkeltspillere er Brendan definitivt bedre.

- Jeg kunne se allerede mens han var i Chelsea at Brendan hadde ambisjoner om å bli manager. Han reiste over hele landet for å plukke opp nye treningsmetoder fra andre trenere, og han var selvsagt så heldig at han fikk jobbe for Mourinho.

- Mourinho er en av de beste i verden, og jeg vil aldri benekte det på tross av hva som skjedde mellom oss. Men Brendan er annerledes enn Jose. Han har en egen innstilling til jobben, og er definitivt en av de beste.

- En del managere liker tanken på å spille på den måten som Brendan legger opp til, men de har ikke selvtillit eller kunnskaper nok til å gjennomføre det. Andre ville trolig ha fått panikk, og forandret filosofi bare for å forsøke å vinne. Men Brendan er psykisk sterk nok og visste at det han prøvde å innføre var riktig. Så fort spillerne fikk tak på spillemåten ville det bli en suksess.

- Vi tror vi kan vinne hver eneste kamp, og jeg husker jeg hadde den følelsen i Chelsea også. Første gang vi vant ligatittelen i Chelsea kunne vi ligge under 2-0 og vi trodde fortsatt at vi kunne vinne, og som regel gjorde vi det også. Selvtilliten var på topp, og vi nærmer oss noe slikt i Liverpool.

- Du må tro at du kan vinne ligaen, og frem til det blir matematisk umulig må vi tro at vi kan greie det. Vi har 10 cupfinaler igjen egentlig. Vi har ikke råd til å tape kamper eller avgi mange poeng, for Manchester City og Chelsea kommer ikke til å gjøre det.

- City er favoritter, for de kan sette innpå et andrelag som vil være konkurransedyktig, og det er vanskelig å konkurrere med slikt. Så vi må ha litt flaks, men vi er definitivt gode nok.

- Vårt mål da sesongen startet var å komme blant topp fire, og det er fortsatt vårt minimumsmål. Dersom vi blir nummer tre, to eller vinner tittelen er det en bonus, men vi er i en god posisjon nå.

- Karakterstyrken og holdningene i denne Liverpool-troppen er annerledes enn tidligere. Det var kamper i fjor hvor vi utspilte motstanderne uten å vinne. Vi har et mer utpreget killerinstinkt denne sesongen.

- I tidligere sesonger ville vi ha kollapset dersom Stoke hadde utlignet til 2-2. Vi ville ikke ha følt oss avslappet nok til å spille vårt eget spill, og kampen ville ha endt uavgjort eller vi ville til og med ha tapt den. Nå scoret vi fem, og fikk tre poeng på en bane hvor vi ikke hadde vunnet i Premier League. Det ga klar beskjed om at vi er et annet lag nå.