Fire år siden LFC fikk nye eiere

For fire år siden ble et nytt kapittel skrevet i historien til Liverpool Football Club. Man ble endelig kvitt Tom Hicks og George Gillett, og inn kom gruppen som i dag kaller seg Fenway Sports Group.

Tom Hicks og George Gillett var eierne fra helvete. Da David Moores solgte familiesølvet i februar 2007 ble det til helt feil personer. De løy, de gikk bak ryggen på manageren, og de viste forakt for supporterne.

Midlertidig styreformann Martin Broughton nevnte flere ganger under de dramatiske dagene da Liverpool FC endelig ble solgt, at Hicks og Gillett nå hadde en mulighet til å komme ut av situasjonen med en viss verdighet ved å la salget bli gjennomført. Ikke overraskende takket duoen nei til den muligheten, og brukte alle mulige knep for fortsatt å kunne holde sitt klamme tak rundt en institusjon de var i ferd med å kjøre helt i grøfta.

En stadig økende gjeld hadde tatt kvelertak på LFC. Enorme renteutgifter gjorde at en måtte selge spillere for mer enn man kunne kjøpe. I april 2010 kunne ikke Tom Hicks og George Gillett oppfylle sine forpliktelser overfor sin største kreditor, Royal Bank of Scotland (RBS). Man kunne ikke betale tilbake til banken det man hadde avtalt. En refinansieringsavtale ble satt opp hvor banken forlangte et nytt opprettet styre hvor Martin Broughton ble hentet inn som styreformann, mens de øvrige styremedlemmene var administrerende direktør Christian Purslow, kommersiell direktør Ian Ayre, samt eierne Hicks og Gillett. De to amerikanerne som kjøpte klubben i februar 2007 hadde altså ikke lenger flertall i sitt eget styre. Tom Hicks og George Gillett aksepterte samtidig at klubben skulle selges, og investeringsbanken Barclays Capital skulle søke etter nye eiere.

5. oktober skulle vise seg å bli en merkedag. Via Liverpools hjemmeside kunne Martin Broughton kunngjøre at styret hadde godtatt et bud fra New England Sports Ventures (NESV). Det var kommet inn to gode bud, hvorav det andre kom fra Asia. NESV betydde de samme som styrte Boston Red Sox, med eier John W. Henry i spissen.

Fra andre siden at Atlanteren kom beskjeden nesten umiddelbart at Tom Hicks mente at klubben var solgt alt for billig. I realiteten hadde Henry sagt ja til å slette gjelden, mens eierne satt igjen med ingen ting. I praksis mindre enn ingen ting, da penger de hadde lånt andre steder for å investere i klubben ville være en gjeld de nå selv satt igjen med. Da LFC samme kveld skulle ha et styremøte, hvor man hadde til hensikt å sluttføre salget, startet Hicks og Gillett med at man ønsket å sparke Christian Purslow og Ian Ayre fra styret.

Et drama som skulle vare i nesten ti døgn var i gang.

Tom Hicks gjorde det klart at man ønsket å gå til retten for å få stadfestet at han og George Gillett som eiere kunne sparke styremedlemmene og innsette sine egne folk. Martin Broughton bekreftet at eierne ville tape alt av hva de selv hadde investert i klubben, og som de siste regnskapstallene viste var £144,4M. Broughton bekreftet også at dersom RBS og han selv tapte i rettsaken var det en fare for at Liverpool FC ble satt under administrasjon. Det var liten tvil om at det var full krig og at innsatsen var høy på begge sider.

Før rettsaken startet tirsdag 12. oktober svirret det mange rykter. I timene før rettsaken startet i ærverdige Royal High Court of Justice kom et motsøksmål fra Hicks om at RBS, Broughton, Purslow og Ayre ikke hadde opptrådt korrekt under prosessen med salget av klubben. Dagen ble derfor langt mer omfattende enn forventet i hva som i utgangspunktet først var en sak mellom RBS og “Hicks og andre” om hvem som skulle sitte i det gjeldende styret.

I en intens dag i retten innrømmet fort Hicks at det å sparke Purslow og Ayre var kontraktsbrudd. Han gjorde det samtidig klart at salg av klubben ikke var til å unngå. Argumentene til eiersiden gikk på at Broughton og det øvrige styret ikke hadde oppfylt betingelsene for salget. De hadde ikke vurdert andre seriøse bud som lå på bordet, og de hadde ikke holdt Tom Hicks og George Gillett informert.

Lord Grabiner, som førte ordet for Liverpool, gjorde det klart at det var styrets oppgave å finne den beste kjøperen, og det var opp til styret selv å velge hvem som var den beste kjøperen.

RBS, og dermed i realiteten Broughton og hans menn, vant en knusende seier når dommeren leste opp dommen neste formiddag. Hicks og Gillett tapte på alle punkter og måtte i tillegg betale flere hundre tusen pund i saksomkostninger. På twitter meldte John Henry samtidig at han hadde en bindende avtale om kjøp av Liverpool FC.

Det var jubelscener blant røde fans utenfor høyesterett. I luften lå det likevel en usikker eim av hva Tom Hicks og hans menn nå ville finne på.

Svaret kom raskt. Fem minutter før styremøtet i klubben kl 20.00 samme kveld tikket det inn en melding fra Texas om at Tom Hicks hadde fått en begjæring fra en lokal domstol om at salget til NESV midlertidig stoppes. Samtidig ble det reist erstatningskrav mot RBS og det øvrige styret på en milliard pund. Hicks hevdet at han hadde blitt utsatt for en “episk svindel”.

John W. Henry hadde tatt privatfly til London og deltok på et langt møte hvor man diskuterte neste skritt fra RBS og det øvrige Liverpool-styret. Det hele endte med at det ble lagt ut en redegjørelse på Liverpools hjemmeside hvor man bekreftet at begjæringen fra Hicks hadde stoppet salgsprosessen, men at man fant den uberettiget, og at man ville agere så hurtig som mulig for å få den fjernet.

Dagen etter, torsdag 14.oktober, var partene igjen i retten. Dommer Floyd konkluderte etter høringen at begjæringen fra Dallas Court var “stakkarslig” og at denne saken ikke hadde noe i Texas å gjøre.

Fredag 15.oktober opphevet Hicks og Gillett selv begjæringen i Texas som hindret salget fra å bli gjennomført. Med på veien fikk paret med seg noen klare ord fra dommeren i Texas, som nå hadde skjønt at han bare har vært et ledd i et spill og en uthalingstaktikk, om at de hadde vist en forakt for retten.

Kl 16.30 engelsk tid løp fristen for å betale tilbake lånet til RBS ut. På ettermiddagen kom meldingen fra Tom Hicks om at man hadde gitt opp kampen om betale ned lånet. Pengene skal ha vært på plass, men RBS skal ha nektet å ta de i mot etter råd fra sine advokater. Hicks skjønte at slaget var tapt, men uttalte at man ville forfølge saken videre gjennom en erstatningssak.

Rundt kl 17.00 dukket John W. Henry, Martin Broughton og hans kompanjonger i styret opp og bekreftet at NESV var nye eiere av Liverpool Football Club. De hadde kjøpt klubben for £300M og all oppkjøpsgjeld var slettet.