FSG sine fire år

Farvel Hodgson
Roy Hodgson var dårlig likt i Liverpool FC. Han var ansatt av Christian Purslow, som var en upopulær mann på Merseyside - og som jobbet som daglig leder under Tom Hicks og George Gillett. Den nåværende engelske landslagssjefen, fortsatt ikke veldig populær på Merseyside, hadde blitt ansatt 1. juli samme år som FSG kjøpte klubben. Etter en rekke rare resultater og uttalelser, fikk han omsider sparken 8. januar 2011 - etter knappe tre måneder med nye eiere.

Inn kom klubblegenden Kenny Dalglish, og det var et svært populært valg blant supporterne. Liverpool vant ligacupen under «King Kenny», og spilte seg også til FA cupfinalen hvor Chelsea ble for sterke - men 8. plassen i 2011/12-sesongen, den verste plasseringen siden 1994, gjorde at skotten måtte gå.

Inn kom Rodgers
Da Liverpool skulle ansette ny manager var det mye frem og tilbake med hvilken modell en skulle gå for. Eierne virket bestemt på at de ønsket seg en sportsdirektør over manageren, og nåværende Manchester United-manager Louis van Gaal ønsket seg jobben. Liverpool ble linket til den rekke navn, men endte til slutt opp med å intervjue Roberto Martinez og Brendan Rodgers i Boston. Jobben gikk til nordiren - og planene om ansettelse av sportsdirektør ble skrinlagt etter ønske fra Rodgers.

Overganger
John W. Henry var åpen om at gruppen ikke hadde mye greie på fotball, og hentet inn Damien Comolli i en rolle de kalte «Director of Football Strategy». Franskmannen hadde fått sparken i Tottenham to år tidligere, men fikk æren for å ha hentet spillere som Luka Modric, Dimitar Berbatov og Gareth Bale til London-klubben. I Liverpool skulle han få ansvar for spillerrekruttering, sammen med Kenny Dalglish.

FSG ble umiddelbart satt på prøve da klubbens største stjerne, Fernando Torres, ønsket seg en overgang til Chelsea, som betalte utkjøpsklausulen på £50 millioner. Hele januar var de helrøde blitt linket til Luis Suarez, som de sikret seg samme dag for £22,7 millioner. Eierne følte at de måtte vise at de mente alvor, og brukte £35 millioner på Andy Carroll. I april 2012 mistet Comolli jobben, og Kenny et par måneder senere. Det er nå en transferkomité som jobber sammen med manageren om spillerrekrutteringer.

Klubben har handlet for £319,25 millioner under dagens eiere, og solgt for £192,175 millioner. Fem av de seks dyreste spillerkjøpene klubben har gjort har vært under John W. Henry og Tom Werner. I sommer ble Luis Suarez solgt for £75 millioner, en ny klubbrekord, og £111,05 millioner ble brukt på nye spillere for å ruste klubben for et Champions League-comeback. Det var fem år siden sist LFC spilte i den gjeveste europacupen.

Endelig løsning på stadion
I over ti år har Anfields lave tilskuerkapasitetet vært en av de største utfordringene for klubben. Rick Parry viste frem sitt prosjekt, og en fikk byggetillatelse allerede i 2003. Etter mye om og men, flere ulike tegninger, ble planene skrinlagt under George Gillett og Tom Hicks.

FSG hadde erfaring fra Fenway Park, som var et gammel og ærverdig baseballstadion som de pusset opp istedenfor å bygge nytt. Etter et par år med nøye vurderinger ble det klart at valget falt på å bygge ut Anfield heller enn å bygge nytt i Stanley Park. Nå er prosessen endelig i gang. For tiden rives hus bak Main Stand, byggetillatelsen er i orden, og det er ventet at arbeidet vil starte for fullt i 2015. I første omgang skal Main Stand utvides med 8.300 seter, noe som vil føre til at Anfield tar 54.000. Deretter skal Anfield Road End bygges ut, og ta stadionkapasiteten til 58.500. Eierne har bekreftet at de ønsker å selge navnerettighetene til den nye tribunen.

Kommersielt
Liverpool gjorde det skarpt kommersielt allerede under George Gillett og Tom Hicks, og nåværende daglig leder Ian Ayre skal ha mye av æren for det. Han var da kommersiell direktør, en jobb amerikanske Bill Hogan nå har. Klubben har nylig åpnet kontor i London.

Trøyesponsor Standard Chartered overtok etter Carlsberg i juli 2010, og er en avtale som ble fornyet til å vare ut 2015/16-sesongen. Da klubben byttet ut Adidas for ukjente Warrior var det den mest verdifulle draktavtalen på det tidspunktet. Styrkede og nye sponsoravtaler gir en indikasjon om bedre økonomisk fremtid til tross for røde årsregnskap, mye som følge av «gammel moro» med Hicks og Gillett.