- Jeg har ikke tenkt på de etterlatte før nå

Mannen som hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten på Hillsborough, David Duckenfield, sa under likskuet i Warrington i dag at han ikke har tenkt på de etterlatte før nå.

- Grunnen til at jeg har vært taus frem til nå, er at jeg ikke stolte på at pressen eller noen andre ville presentere mine tanker og meninger på den sannferdige måten jeg ønsket, sa Duckenfield.

- Når Hillsborough-panelet sin rapport ble presentert gjemte jeg meg bort. Jeg klarte ikke å høre ordet Hillsborough, og klarte ikke å tenke på det som skjedde. Jeg håper dere forstår dette. Jeg håpet at det ville forsvinne.

- Men for to år siden måtte jeg tvinge meg selv til å se på saken, og dette klarte jeg kun med assistanse fra leger. Jeg tror vi kan si at jeg har hatt stor fremgang siden den gang.

- I løpet av denne perioden har jeg klart å innse realitetene. I en periode begravet jeg hodet i sanden, og innrømmet ikke ulike ting for meg selv. Men nå er jeg mye eldre og klokere, og har fått større forståelse for det som skjedde den dagen, og har nå bestemt meg for å fortelle hele sannheten.

- Det dere må forstå er at når du har hatt traumer, så innrømmer du ikke alltid overfor deg selv alt som har skjedd, rett og slett for å overleve.

- Dere har spurt meg om detaljert informasjon, og mitt svar er: Dagen tragedien skjedde fikk jeg sjokk, og som med så mye annet i livet, har du dessverre en tendens til å fortrenge det vonde og bare huske de gode dagene. Jeg fortrengte det vonde for å overleve.

- Det er først nå at jeg har tenkt veldig seriøst på de etterlatte. Jeg så en video for ikke så lenge siden. En veldig opprivende video. For første gang skjønte jeg hva det betyr for en mor å miste noen man elsker under slike tragiske omstendigheter. Først nå innser jeg hvordan det var å uventet måtte ta farvel med sine kjære i en gymsal, på et skittent gulv. Du er ikke i stand til å forstå den personens sorg.

- Jeg har sett videoen, og det var det mest rørende jeg noen gang har sett. Det er så forferdelig at brannmenn og politimenn bare går rundt og snakker mens tragedien utfolder seg foran dem. Det slo meg at dersom det var mitt barn eller barnebarn, ville jeg håpet at de ville ha blitt tatt bedre vare på, og fått mer hjelp. Det finnes ikke noe mer uverdig enn å måtte ta farvel med sine kjære under slike tragiske omstendigheter. Derfor vil jeg si til familiene at jeg er veldig lei meg. Det har nå gått opp for meg hva dette betyr for dere, og jeg er utrolig lei meg.