1965-heltene - hvor er de nå?

1960-tallet var tiåret til Bill Shankly. Etter opprykket fra 2. divisjon i 1962 og laget hans fikk satt seg møtte han pressen hver sommer med de berømte ordene om at «laget blir det samme som forrige sesong, gutter»! Lagbildet er fra 1963/64 sesongen - laget som vant ligamesterskapet for første gang siden 1947. Et nytt ligagull ventet i 1966. Men en av de aller største datoene på Liverpoolkalenderen for evig tid er altså den første mai 1965. Endelig, etter å ha tapt finale i 1914 og 1950, tok laget endelig hjem Cupen for aller første gang. Det var noe av det største spillerne kunne oppleve på den tiden og naturligvis store dager for den røde delen av byen – som inntil da hadde vært lillebror på Mersyeside.

Det gode laget fra 60-tallet ble skapt i en tidsalder hvor taktikk og spill i E-Cupen var læring og feiling. Bare tre dager etter finalen på det regntunge Wembley-gresset spilte de røde semifinale i E-Cupen mot Inter Milan. Etter 3-1 hjemme på Anfield var engelskmennene favoritter til å gå til finalen. Dette var imidlertid en tid hvor skepsisen til det europeiske preget alt som skjedde på kontinentet. Da UEFA oppnevnte en spansk dommer uttalte en av Liverpooldirektørene: «de kommer aldri til å la et engelsk lag kvalifisere seg til finalen». Han fikk rett - ble det stryk 0-3 og Liverpool ble i manges øyner snytt for sin første finale i den gjeveste E-Cupen. Shankly var resten av sine levedager overbevist om at dommertrioen var bestukket. Et av målene kom fra indirekte frispark. På mål nummer to ble ballen sparket ut av hendene på keeper Tommy Lawrence. Det viser imidlertid hvor stort dette laget var og hvilket potensial Shanklys første store lag hadde. Det kunne lett endt opp med å vinne fire store trofeer på tre fantastiske sesonger midt på 60-tallet.

Vi har tatt en nærmere kikk på hvor den enkelte av Cupfinaleheltene for 50 år siden ble av etter karrieren i Liverpool var over:

1. Tommy Lawrence (74 år)
Den litt runde keeperen fikk tidlig det lite flatterende kallenavnet «The Flying Pig» – den flygende grisen etter sine akrobatiske kunster på streken. Han sluttet seg til klubben som 15-årig amatørspiller i 1957. Etter å ha vært reserve i fem år mistet han bare fire kamper på de neste åtte årene. Etter blant annet tre landskamper for Skottland gikk han til Tranmere i 1971. Etter å ha lagt opp som spiller jobbet han nattskift på en kabelfabrikk i Warrington – ikke langt fra Liverpool. Han er nå pensjonist.

2. Chris Lawler (71 år)
”The slient knight” var en back forut sin tid. Utstyrt med en god fotballhjerne og en egen evne til å komme som et overraskelsesmoment bakfra med farten sin på høyrekanten, ble han raskt et farlig våpen på Shanklys første storlag. Han stoppet på 61 mål på 549 kamper – ingen av dem på straffespark. Mellom oktober 1965 og april 1971 spilte han 241 kamper på rekke og rad. Fast inventar på klubblaget. Fikk også prøvd seg på landslaget. Han trappet ned som spiller med noen kamper i Portsmouth og Stockport, før han begynte som trener. Lawler ledet bl.a. norske Raufoss og Grand Bodø, før han på midten av 80-tallet fikk ansvaret for reservene i Liverpool. Bor som mange av sine tidligere lagkamerater fortsatt i Liverpool. Den tidligere backen er for lengst pensjonist.

3. Gerry Byrne (76 år)
Gerry kom til Anfield i 1955 og var på vei bort da Shanks ankom fire år senere. Det var en klok avgjørelse. Byrne vil alltid bli husket for å ha spilt med et brukket kravebein i Cupfinalen mot Leeds i 1965. Skaden oppstod bare tre minutter etter avspark – kampen gikk til ekstraomganger. På den tiden var det ikke tillat med innbyttere og han ble enig med Paisley om å bare fortsette som om ingenting var skjedd. Ellers kunne Leeds ha utnyttet skaden hans. Byrne stod til og med bak pasningen som førte til vårt første mål i 2-1 seieren. Med bare to caps for England, trakk han seg tilbake i 1969 på grunn av en skade. Han jobbet i mange år som snekker ved Pontins feriecamp i Nord Wales. I dag er han pensjonist og bor i Aintree. Gerry er i dag syk og bor på et sykehjem. Sønnen Peter spilte for reservelaget i 1985/86.

4. Geoff Strong (1937-2013)
Kostet £40 000 fra Arsenal i november 1964 og var en type spiller som nesten kunne brukes overalt. Han scoret faktisk 69 mål på 125 ligakamper for Arsenal før han ankom Anfield, men han ble sjeldent brukt som spiss. I 1965 finalen tok han plassen til Gordon Milne som ble skadet rett før finalen. Strong hadde passert 200 kamper for de røde da han gikk til Coventry i august 1970. Han la opp i 1972 og drev siden pub sammen med Ian Callaghan. Strong døde i Southport, 17 juni 2013, 75 år gammel.

5. Ron Yeats (77 år)
«Big Ron» var utvilsomt et av Shankly viktigste kjøp – og en katalysator for den suksessen som kom utover 60-tallet. – Ta dere en runde rundt ham gutter, uttalte den stolte manageren til det oppmøtte pressekorpset etter at kjøpet fra Dundee United gikk i boks. Kapteinen spilte 454 kamper før ferden gikk videre til Tranmere Rovers i 1971. Der prøvde han seg også som manager. Etter å ha jobbet noen år som selvstendig næringsdrivende ble han hentet inn som sjefspeider av Kenny Dalglish på slutten av 80-tallet. Han gikk av i 2006 og sliter i dag med Alzheimer.

6. Willie Stevenson (75 år)
Skotten var ”forvist” til Australia da Shankly fattet interesse for den tidligere Glasgow Rangers-spilleren. Han var på plass på Anfield i oktober 1962. En god pasningsspiller på midten som holdt plassen på laget helt frem til Emlyn Hughes begynte å gjøre inntrykk på reservelaget. Etter 241 kamper gikk han til Stoke og deretter Tranmere. Etter blant annet å ha drevet et rengjøringsbyrå er han nå pensjonist og bor i Macclesfield.

7. Ian Callaghan (73 år)
Cally er utvilsomt en av de mest trofaste klubbspillerne Liverpool har hatt siden 1892. Hans 856 kamper ser ut til å bli en uslåelig rekord. Ankom samme året Shankly ble utnevnt til manager, og hadde fortsatt mange gode år foran seg på banen da skotten overraskende trakk seg i 1974. 35 år gammel opplevde han en av sine største kvelder da de røde hentet hjem E-Cup pokalen for første gang i 1977, men 1965-finalen beskriver han likevel som noe av det aller største han opplevde på fotballbanen. Ian avsluttet karrieren i Swansea og Crewe og assisterte på trenersiden i Cork. Forsøkte seg som trener i Sandefjord, men fikk aldri arbeidstillatelse. Han åpnet senere en pub i Rufford sammen med Geoff Strong. Jobber fortsatt for Littlewoods pools.

8. Roger Hunt (76 år)
Sir Roger fikk med seg store kvelder både for Liverpool og England. Den effektive spissen var en av de største heltene på 60-tallet. Han stod med 284 mål på 492 kamper da suksesslaget til Shankly begynte å gå i oppløsning. Han ble oppdaget av tidligere sjefsspeider Bill Jones i en Mid Chester League kamp. Jones hadde egentlig en annen spiller i kikkerten da unge Hunt dukket opp. Ble solgt til Bolton i 1969, og har siden vært involvert i et familiedrevet transportfirma.

Sir Roger skriver autograf etter en kamp på Anfield på slutten av 60-tallet. Den gamle hovedtribunen i bakgrunnen.

9. Ian St. John (76 år)
The Saint ble en legende på Anfield etter overgangen fra Motherwell I 1961. Shankly måtte gå mange runder med styret sitt før han fikk overtalt dem til å hoste opp £37.000 – ny klubbrekord. En god hodespiller og i tillegg flink til å manøvrere seg på bakken gjorde ham til en ideell partner til den mer direkte Hunt. St. John endte med 118 mål på 426 kamper og fikk sin velfortjente testimonialkamp før han gikk til Coventry. Ian var utvilsomt et stort navn på den tiden og etter å ha prøvd seg i Coventry som manager var han aktuell til å ta over jobben i Leeds etter Don Revie. Elland Road-klubben gav imidlertid jobben til Brian Clough – som kun varte i noen få dager. Ian St John endte i stedet opp i Portsmouth. Klubben hadde så dårlig råd at han ikke hadde råd til å kjøpe en eneste spiller i løpet av de tre årene han var der. – De beste ungguttene ble solgt videre, og televerket kuttet telefonen fordi vi ikke betalte regningene! - Jeg måtte gå ut på gata for å finne en offentlig telefon dersom jeg skulle prate med omverdenen, minnes St. John. Han var i flere år en populær TV-vert sammen med umiskjennelige Jimmy Greaves. I mange år var han involvert i en fotballskole som bærer hans navn, og som drives av sønnen. Han blir brukt flittig på radio som kommentator – og ble «berømt» for å ha kommet på kant med Houllier. Ian har fortsatt sitt gode humør i behold, men sliter i dag med kreft.

10. Tommy Smith (70 år)
- Ta vare på ham. Han er bare 15 år gammel, fortale mora da hun avleverte sønnen hos Bill Shankly i 1960.17 år senere kunne jernmannen smykke seg med evig berømmelse etter å ha stanget inn 2-1 målet mot Borussia M i 1977. Etter et kort opphold hos Swansea var han liten periode tilbake som trener på Melwood før han trakk seg ut av fotballen for godt. I mange år var han aktiv med kommentarstoff i Liverpool Echo og en populær ”after-dinner speaker”. Smithy har også vært engasjert i Liverpool FC Former Players Union siden oppstarten, men har de siste årene trukket seg mer og mer unna offentlighetens lys.

11. Peter Thompson (72 år)
Den hvite Péle ble den dribleglade kantspilleren kalt. Han kom for mye penger fra Preston i 1964 og ble raskt en suksess. Thompson tilbrakte 12 år på Anfield og spilte 414 kamper – 54 mål. Han trappet ned i Bolton hvor han drev to caravan-parker. Han hadde også en County Pub i populære Lake District og har drevet et lite hotell i Harrogate inntil for få år siden.

Peter Thompson entrer banen sammen med Chris Lawler i Shanklys nye helrøde drakter. Frem til november 1964 og møte med Anderlecht i E-Cupen hadde de spilt med hvite shorts og hvite strømper.