Da Roy Evans tok farvel

Dag for dag

Et farvel til Roy Evans 12.november 1998 betød at æraen kalt "The Boot Room" nå var over.  Det skapte mange, og ulike, følelser på Merseyside.  The Kopite var midt i begivenhetenes sentrum da historie ble skapt i Liverpool Football Club.  Som eneste medium kunne vi følge utviklingen på pulsen.  Fra dag til dag.

Mandag 9.november
Vi er tidlig ute på treningsbanen for å lodde stemningen etter det skuffende hjemmetapet mot Derby lørdagen før.  Men det er tomt på Melwood, i hvert fall nesten.  Treningen skal starte kl. 14.00 og bare de skadede spillerne er blitt bedt om å møte tidlig.  Leo, James og McAteer kommer likevel, og reiser igjen med lange fjes!  Vi får senere bekreftet at det er første gang man trener sent på en mandag etter kamp og ingen av spillerne vet hvorfor.  Fransk innflytelse har gjort at fjernsyn, radio og aviser nå bare får lov til å møte opp to dager i uka, mandag og fredag, og til en felles pressekonferanse med kun managerne til stede.  Roy Evans sa umiddelbart etter nederlaget mot Derby at det er opp til andre å vurdere hans posisjon i klubben, og at dette ikke dreier seg om Houllier eller ham selv, men om Liverpool Football Club.  Nyhetsmakerne lukter blod og møter opp i et stort antall senere på dagen.  Det blir plutselig stille når Roy Evans tusler inn i presserommet ved siden av franske Gerard Houllier.  Roy er askegrå i ansiktet og virker utilpass.  Gerard kommer inn i treningstøy og fotballstøvler, og hans franske smil er heller ikke like avvæpnende som det pleier.  Sky Sports begynner med å spørre Evans om han har vurdert sin egen posisjon i klubben.  Manageren svarer at alt han har å si om sin egen situasjon ble sagt etter lørdagens kamp og at han har ikke noe å tilføye.  Det bremser intensiteten av spørsmål, men demper ikke særlig på den ladede følelsen.  Roy går hardt ut da han blir bedt om å kommentere at tidligere spillere med Alan Hansen i spissen nå slakter sin gamle klubb som såkalte ekspertkommentatorer på engelsk fjernsyn.  Han innrømmer at dette sårer ham.  Litt sarkastisk legger han til at det svært ofte handler om spillere som selv har prøvd seg i manageryrket, men som har feilet, og som nå trenger å tjene noen penger.  Alle spørsmålene som ikke dreier seg om selve laget blir stilt direkte til Roy Evans, mens hans franske kollega sitter rolig med hendene foldet.  Da journalistene begynner å spørre om midtstoppere som Liverpool tidligere har prøvd å kjøpe bekrefter Evans at Desailly var et genuint mål mens andre igjen ikke har vært veldig aktuelle.  "Dere skal ikke tro på alt som står i avisene", sier Roy, før han etter et par sekunder husker at det er nettopp dem han snakker med og bryter ut i latter.  Isen ble endelig brutt, noe som var godt å se.



Gerard går øyeblikkelig ut og starter treninga sammen med Sammy Lee.  Roy kommer en god stund senere og etter å fulgt spillet noen minutter begynner han å plukke opp markører som var brukt under oppvarminga.  Han får selskap av Doug Livermore.  Det skulle snart vise seg å være et illustrerende bilde for hva som skulle komme til å skje senere i uka, selv om ingen da visste at dette skulle bli deres siste treningsøkt med spillerne.

Tirsdag, 10 november
Vanligvis har førstelaget lett trening på morgenen når det er kamp i midtuka, men i dag er det fri.  Det har trolig også noe å gjøre med at man kjørte ei bra økt mandag ettermiddag.  Ryktene svirrer om at det skal være styremøte i løpet av dagen, men det er forskjellige meninger om hva som er årsaken.  Vi oppfattet det slik at Roy og Gerard hadde bedt om dette møtet et par uker i forveien for å diskutere situasjonen i klubben.  Timingen kunne vanskelig være bedre.  Selv lokalavisene krever nå at det blir tatt en avgjørelse, og de fleste regner med at skriften har kommet på veggen for Roy Evans.  Spørsmålet er egentlig bare når og hvordan.  Gerard tilbringer mesteparten av formiddagen på sitt kontor, mens Roy er på Anfield.  Ikke for å forklare seg for sine sjefer, slik noen hevdet, men for å foreta trekningen i den engelske amatørcupen.  Det brukes for øvrig litt mindre trykksverte på fete overskrifter på baksiden av avisene og man tenker mer på kveldens oppgjør i ligacupen, mot Tottenham.

1-3 til Tottenham!  Ute av ligacupen, og for liksom å understreke at alt går dit høna sparker så blir også Michael Owen skadet da han setter inn trøstemålet.  Om Roy Evans har følt seg lettkledd tidligere må han nå føle seg naken.  For det er klubbens trofaste tjener som må ta støyten, det er alle enige om.  Han deler riktignok manageransvaret med Gerard Houllier, men ingen regner med at franskmannen vil måtte stå til ansvar i første omgang.  Evans/Houllier nekter å stille til intervjuer på Sky Sports, slik som er vanlig etter tv-kamper.

Onsdag, 11 november
Gribbene har begynt å sirkle rundt sitt bytte!  Aviser og fjernsyn har tatt oppstilling utenfor den røde porten på Melwood.  Det er mest kamerafolk, som er villig til å vente i timesvis for et lite glimt av involverte i managerspørsmålet på Anfield.  Roy Evans uttalte etter kampen mot Tottenham at det gjorde ham vondt å se klubben lide slik den gjorde nå, og pipekonsert fra The Kop både i pausen og etter kampen gjorde det utvilsomt ikke noe bedre.  Men han ga ingen signaler om å gi fra seg vervet som manager, og det er neppe noen som tror at de vil få noe mer ut av ham i dag.  Filmene i kameraene blir imidlertid også lite brukt.  Roy Evans er ikke på Melwood i dag heller!

Liverpool Echo slår fast på forsida i sin ettermiddagsutgave at Roy Evans kommer til å gi seg i løpet av uka og at Houllier vil lede laget alene i lørdagens kamp mot Leeds.  Et par tabloidaviser har hatt noe av det samme i morgenutgavene, uten at man har reagert alt for mye.  Dette er imidlertid annerledes.  Echos Ric George kjører ikke en eksklusiv på forsida uten at han vet noe.

Torsdag, 12 november
Fjernsynet er tidlig på plass i regnværet, men i dag er porten stengt for alle.  Her er det noe som skjer!  Vi bruker de knep vi kan og greier etter hvert å komme innenfor murene.  Vi blir møtt av ansikter som er enda mer alvorstyngede enn skyene over Merseyside.  Karlheinz Riedle har tårer nedover kinnene idet han kommer ut til dagens trening, mens andre med et større sjekkhefte synes langt mindre berørt…  Da Passaten til Doug Livermore kommer trillende nedover parkeringsplassen er det klart for alle hva som har skjedd.  Roy Evans har sammen med sin assistent sagt farvel til sine spillere.  De stopper opp ved garasjen like før inngangsporten.  Dougie prøver med en litt morsom bemerkning, men det er ikke morsomt i dag.  Roy har øya fulle av tårer og en sammenbitt munn.  Vi får et raskt og nesten ubemerket nikk idet vi sammen med et halvt dusin ansatte sier takk for innsatsen til en stor tjener for klubben vi elsker.  Roy Evans prøver å si noe, men får det bare ikke til.  Han setter seg inn i bilen igjen og et par kameraer knipser heftig idet porten blir åpnet.

Det plasker fortsatt ned og banemann Sam Roach inviterer oss inn på en kopp te.  Sammy har jobbet her siden før Shankly kom og fulgt Roy Evans siden han kom til klubben som en guttunge.  Han slenger vekk et par gummistøvler nederst i garderobeskapet og drar frem ei flaske "Famous Grouse".  Ingen føler noen grunn til å feire, men det blir naturlig med en liten touch whiskey i teen likevel.  Det er en spesiell dag.  "Vet du hvem som er blitt ny assistent manager", sier han etter noen minutter.  "Nei…", mumler vi.  "Er det ikke Patrice Bergues?"  "Husker du den blå Mercedesen som kom for en halvtime siden", smiler scouseren lurt.  I fem sekunder jobber de små grå på høytrykk, før alt faller på plass.  Phil Thompson hadde kjørt helt opp til den nye bygningen på Melwood og etter en kort samtale med dama i resepsjonen hadde han kommet ut igjen og virret rundt som ei verpesjuk høne.  Han hadde ventet på at spillerne skulle bli klar til å møte managerens nye assistent.

Vi griper snart fatt i pressesjef Ian Cotton.  Joda, det er pressekonferanse på Anfield i dag, klokken 14.30.  Da vi et par timer senere forsyner oss av noen snitter i troférommet på Anfield griper det oss at det vante pressekorpset ikke bare er fyldigere enn vanlig, men at de nesten uten unntak har dresset seg opp for anledningen.  Det er ikke ofte det er managerskifte på Anfield, og langt mindre at det nå er slutt på en æra.  Æraen om "The Boot Room".  Det betyr også at de lokale sportsjournalistene ikke bare får noen få linjer fra den tradisjonelle samtalen på Melwood, men vil dominere spalteplassen i riks og lokalavisene.  Roy Evans’ avskjed vil bli omtalt med helsider.

"Dette er en trist dag for Liverpool Football Club og for meg personlig".  Formannen David Moores sa for nesten fem år siden farvel til sin gode venn Graeme Souness, men dette var nok en enda bitrere pille å svelge.  Roy Evans tilhørte selve grunnfjellet i Liverpool.  Det var en leder som var oppriktig lei seg for at man ved "felles enighet" hadde besluttet å bryte kontrakten til Evans.  "Jeg kunne snakke i timevis om Roy Evans og min respekt for ham", fortsatte eieren av klubben, mens Roy selv slet med å holde kontroll på følelsene.



Det var Roy Evans selv som oppsøkte styret og fortalte han ikke lenger trodde at det ville fungere.  Hans eget samarbeid med Gerard Houllier hadde vært det minste problemet, men for spillerne hadde det vært vanskelig å ikke forholde seg til en sjef.  De tre-fire siste ukene hadde det ikke fungert slik det ville være ønskelig for klubben, og Liverpool FC ville alltid være det viktigste i denne sammenhengen.  Da han ble spurt om han kunne beskrive hvilke følelser han hadde for denne klubben, svarte han at den hadde betydd alt, men at han ikke ville greie å beskrive det.  Det ville bli følelsesmessig for sterkt for ham.  "I love the bones of this klubb", og det var heller ingen som var i tvil om at Roy Evans har sjela i klubben han har tjent i over 34 år.  "Jeg føler at jeg har gjort jobben med ærlighet og integritet, og selv om andre folk vil benekte det vil jeg bestride at mine resultater er en fiasko.  Vi gjorde vårt beste, og vi beklager at det ikke var godt nok.  I hvilken som helst annen klubb enn Liverpool ville det ha vært en suksess."

Med Roy Evans og hans assistent Doug Livermore ute av rampelyset, ble Houllier presentert som enerådende manager og med Phil Thompson ved sin side.  Franskmannen sa at hans møte med Roy tidligere på dagen hadde vært veldig følelsesladet og at han aldri hadde ønsket denne situasjonen.  Han hevdet at partnerskapet nok ikke var ment å vare i evig tid, men at han gjerne skulle sett at de kunne ha arbeidet sammen i hvert fall ut året.  Han ville nå fokusere på å få inn de nye spillerne han mente at klubben trengte og at han var blitt forsikret av formannen om at det var penger til rådighet for å gjøre dette.  Målet nå var å få Liverpool tilbake som en klubb som vant trofeer.

David Moores sa at Gerard selv hadde ønsket en assistent med sterk bakgrunn i Liverpool og at styret på anbefaling fra Tom Saunders hadde pekt ut Phil Thompson, "en av de tidligere Golden Boys i Liverpool".  Han mente det var viktig at man beholdt en viss tilknytning til tradisjonene i klubben og at man ikke ønsket en trenerstab med bare utlendinger.

Fredag 13 november
Gerard Houllier og Phil Thompson leder sin første trening sammen.  Tommo er hele tiden pådriveren og tar spesielt ansvar for forsvarsspillet, mens Houllier er "farsfiguren" som med autoritet og myndighet går inn og påpeker mer generelle feil i "kampen", hvor ni fra førstelaget spiller mot ni fra reservene.  På pressekonferansen etterpå kommer franskmannen alene.  Han er nesten overraskende åpen og nærmest konkluderer med at Steve McManaman er tapt for klubben.  Han sier også at han er ingen drømmer og at ligagullet nå ikke bare henger for høyt, men at det er et par andre klubber som både har sterkere lag og sterkere spillerstall.  Nå vil han starte arbeidet med å utligne denne forskjellen og hele basisen for et lag med suksess er et godt forsvarsspill.  Spillere vil bli kjøpt og mest prekært er det å skaffe en dominerende midtstopper. Et trofé, eller en plass blant de fire beste i ligaen, vil han betegne som suksess denne sesongen.  Han vil ikke opptre som en busemann, men vil bygge opp fremtiden sammen med sin stab.  På sin måte.  Forskjellige typer lederskap vil arbeide på forskjellig vis, og i første omgang vil han gjøre litt mer selv enn hva som var tilfellet da han delte ansvaret med Roy Evans.  En ny sjef, og en ny tidsalder, har begynt.

Artikkelen stod første gang i The Kopite nr.4 1998/99.