En rad med unnskyldninger

David Duckenfield la seg flat for det meste og uttrykte skam og beklagelse overfor de etterlatte etter Hillsborough, en tragedie hvor han hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten og innrømmet å ha løyet.

I går innrømmet Duckenfield at han nok ikke var den riktige mannen til å ha ansvaret for sikkerheten under semifinalen i FA-Cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest i 1989, og at det var en feil å akseptere oppgaven. Han burde ha vært mer fleksibel angående muligheten for å utsette avspark og det burde vært satt opp sperringer for å ha bedre kontroll på hvor fansen fordelte seg på tribunen Leppings Lane.

I dag erkjente David Duckenfield at det var en grov feil ikke å stenge av tunnelen som ledet ut mot de to midterste tribuneseksjonene, som tidlig ble overfylt uten at han selv greide å registrere det. Dette var noe han beklaget sterkt.

Han hadde fortalt til sekretæren i fotballforbundet, Graham Kelly, at fans «uautorisert» hadde kommet seg inn på arenaen, selv om han hevdet at han ikke kunne huske at de hadde brutt ned en inngang. Han innrømmet imidlertid at han aldri fortalte Kelly at det var han selv som hadde gitt ordre om at en port skulle åpnes som følge av trengsel utenfor, og at han hadde løyet og at hva han hadde sagt kunne misforstås.

Duckenfield husket en ung mann som hadde kollapset etter å ha kommet over gjerdet bak Liverpools mål, og han først da forstod at det var en svært alvorlig situasjon. Da var klokken fem minutter over tre.

«Jeg er en veldig ærlig person, jeg forteller ikke løgner, jeg prøver ikke å mislede folk», sa David Duckenfield i dag. «Jeg satte veldig høye standarder, ikke bare ovenfor meg selv men til mine kollegaer og min familie. Ingen, overhodet ingen kan forstå hvordan jeg oppførte meg den dagen – aller minst meg selv.»

I det store og hele var han skamfull over det som hadde skjedd og at han ikke hadde gjort en tilfredsstillende jobb verken før, under eller etter den tragedien som kostet 96 menneskeliv.

«Jeg unnskylder meg uforbeholdent overfor de etterlatte og jeg håper de tror at det er en veldig, veldig oppriktig unnskyldning.»