Rapporten

Vi gjengir en artikkel fra The Kopite om rapporten fra et uavhengig panel, som en gang for alle slo fast at Liverpools supportere var uten skyld på Hillsborough.

Rapporten fra det uavhengige panelet som skulle gå igjennom tidligere hemmelige dokumenter omkring Hillsborough, har ikke bare bekreftet at familiene hele tiden har hatt rett, men både forsterket og kastet nytt lys over hva som egentlig skjedde den grusomme aprildagen i 1989.

«SANNHETEN OM HILLSBOROUGH» har i praksis vært kjent lenge, og mesteparten av det vi har skrevet om hva som faktisk skjedde på Hillsborough har vært i The Kopite tidligere. Det er samtidig noe som behøver oppfriskning, ikke minst for nye generasjoner av supportere.

Andy Burnham, da kulturminister, lovet ved 20-årsmarkeringen av Hillsborough at han hadde til hensikt å få opphevet en regel om at offentlige dokumenter ikke kunne åpnes for allmennheten før etter 30 år, og at alle uttalelser og dokumenter vedrørende tragedien skulle bli kjent. I juli 2009 presenterte de etterlatte, støttet av en gruppe av lokale parlamentsmedlemmer, en sak for innenriksministeren om at det var i folks allmenne interesse at alle forhold rundt Hillsborough ble avdekket. I januar 2010 ble Hillsborough Independent Panel oppnevnt, ledet av biskopen i Liverpool, James Jones.

Panelets rapport ble lagt fram 12. september, og er så uomtvistelig at hele det offentlige Storbritannia nå har godtatt de faktiske forhold om Hillsborough. Regjering, politi, Sheffield Wednesday, det engelske fotballforbundet og i det hele tatt alle involvert i tragedien og hva som skjedde i etterkant har kommet med sine beklagelser og unnskyldninger.

Oppsummering
Volumet og klarheten i bevisene om at dette var en sammensvergelse var veldig overbevisende. Politiet gjorde det tidlig kjent internt at de måtte ha en klar grunn til hva som hadde foregått, og det var at årsaken til hva som skjedde på Hillsborough var at de skyldige var fulle fans uten billett. Advokaten i panelet mente at det uten tvil måtte være tilstrekkelig med nytt bevis til at man i det minste ville få en ny gjennomgang og vurdering av saken.
De etterlatte var vel kjent med mye av det som kom fram, men var likevel overrasket over hvor grundig og i hvilket omfang sammensvergelsen var blitt utført med bl.a. 116 forklaringer som var blitt forandret eller fjernet. Den største overraskelsen var at rapporten antok at så mange som 41 personer kunne vært reddet etter 15.15, og mens det tidligere har vært lite fokus på helsepersonell ble måten dette ble gjennomført i forbindelse med stadion sterkt kritisert av panelet.



Dette er vesentlige punkter i rapporten på til sammen 389 sider:

STADION / SIKKERHET
Etter hva som skjedde i 1981, hvor 28 Tottenham-supportere ble skadet, slår rapporten fast at Sheffield Wednesday Football Club (SWFC), sikkerhetskonsulenter, lokale myndigheter og South Yorkshire Police (SYP) gikk på akkord på alle måter i forhold til å oppgradere sikkerheten. Det gjaldt adgang til telleapparater og inngang fra nærgående vei, tilstanden og kapasiteten til telleapparatene, håndteringen av tilskuerne fra SYP og vakthold hos SWFC. Det var ikke gjort forbedringer når det gjaldt ståtribunen, spesielt i forhold til inngjerdingen og plassering av barrierer, ei heller adgang til de sentrale tribuneseksjonene og nødutganger fra disse. Panelet slår fast at man hadde blitt gjort ytterligere klar over manglende sikkerhet i semifinalene i 1987 og 1988, og at risikoen for sammenstimling i 1989 var mulig å forutse. «Det var åpenbart at stadion ikke møtte de minimumskrav som var gjeldende etter Safety of Sports Grounds Act 1975.»

Etter hva som skjedde i 1981 var det blitt brudd i samarbeidet mellom SWFC og SYP. Klubben nektet å akseptere alvoret i hva som hadde skjedd og holdt politiet ansvarlig for at tilskuerne ikke var blitt holdt under kontroll. Politiet på sin side mente at 10.100 var et for høyt tall å slippe inn av tilskuere på Leppings Lane. Panelet konkluderer at SYP var opptatt med å hindre tribunebråk, mens klubbens hovedtanke var å begrense kostnader.

Brannvesenet hadde tidligere gitt uttrykk for bekymring over hvordan man skulle kunne evakuere fra ståtribunen, da man bare kunne gjøre det ved å komme ut på gressmatten. Det var rettet spesiell bekymring over bredden og kvaliteten på nødutgangene, som var langt under anbefalt standard av sikkerhetsforskriftene.

DAVID DUCKENFIELD / POLITI
Det at den erfarne chief superintendentBrian Mole ble erstattet som ansvarlig for politiets vakthold på Hillsborough bare noen uker før kampen av den uerfarne David Duckenfield gis det ingen fornuftig forklaring på i henhold til dokumentene.
Duckenfield skal dagen før kampen ha brifet sine nærmeste medarbeidere og lagt vekt på sikkerheten til tilskuerne. Andre møter ledet av hans underordnede fokuserte imidlertid på potensielt tribunebråk, alkohol, fans uten billetter og hvor vanskelig det ville være å ha kontroll på Liverpools supportere. Panelet mener det er opplagt at politiets tankemåte var rettet mot å kunne kontrollere publikum heller enn og sørge for deres sikkerhet.

TUNNELEN
Rapporten viser til at avgjørelsene til politiet ble hemmet gjennom dårlig kommunikasjon, et radiosystem som fungerte dårlig og hvordan kontrolltårnet var plassert. Superintendent Roger Marshall var ansvarlig for kontrollen utenfor stadion i enden hvor Leppings Lane var, og han hadde ikke kjennskap til sammenstimlingen som var i ferd med å skje inne på ståtribunen. Chief superintendent Roger Greenwood var ansvarlig for dem som var kommet innenfor av Liverpools supportere, og på samme måte hadde han ingen kjennskap til problemene som var utenfor arenaen.

Til tross for at både Duckenfield og hans assistent superintendent Bernard Murray hadde klart utsyn til Leppings Lane-tribunen fra politiets rom i Liverpools ende av stadion, og via etterforskningskameraer, forsto man ikke alvoret i situasjonen. Da den fatale beskjeden kom om å åpne port C, var det ikke gitt instruksjoner om å lede folk vekk fra tunnelen og inn til det overbefolkede området rett bak målet til Bruce Grobbelaar. Dette til tross for at under tilsvarende kamper i 1987 og 1988 hadde vakter sørget for at fansen ble omdirigert til sidene da de midtre seksjonene var i ferd med å fylles opp. Det at det hadde vært sammenstimling og mindre skader i Liverpools midtre seksjon i 1988, framkom ikke i politiets rapport etter den kampen. Daværende sjef Mole hadde ytret at sikkerheten var en bekymring, men likevel slått fast at hovedproblemet for politiet var pøbler og uro.

Da West Midlands Police i forbindelse med rapporten til Lord Justice Taylor gransket sine kollegaer, var man enig om at SYP manglende evne til å forstå at tunnelen skulle vært sperret samtidig som man åpnet porten ved inngangene hadde en avgjørende betydning for tragedien. Mole, og også Duckenfield, innrømmet at de var klar over at det tidligere hadde vært praksis å stenge av tunnelen for å hindre at de de midtre seksjonene skulle bli overfylt.



KONSPIRASJON
Flere fra politiet ga i sine forklaringer uttrykk for at de kjente til at man i 1988 hadde stengt av tunnelen til de sentrale seksjonene på Leppings Lane. Dette ble slettet fra forklaringene. Ledende polititjenestemenn i 1988 benektet at tunnelen da ble sperret.

Dokumentene kunne fortelle at SYP helt fra starten av søkte å etablere en sak som konsentrerte seg om at årsaken til hva som hadde skjedd var Liverpool-fans som var sterkt påvirket av alkohol og som var aggressive. Det ble hevdet at mange kom sent til stadion, uten billetter og fast bestemt på å tvinge seg inn.

Morgenen etter tragedien diskuterte høytstående tjenestemenn «dyrisk oppførsel» og «ravende fans», bekreftet i egne dokumenter hos SYP. Man valgte ikke å gå ut med dette, men skal senere ha nevnt det for statsministerens pressesekretær at fyll og voldelige fans var betydelige årsaker til tragedien. I kontrast sto det i forklaringen til SWFC at politiet viste en alvorlig manglende evne til å kontrollere tribuneseksjonene, veilede tilskuerne og åpnet inngang C uten å være forberedt på konsekvensene.

Et betydelig antall personell fra SYP var ukomfortable med at deres opprinnelige forklaringer ble gjennomgått og endret, og hvilken rolle advokatene til SYP spilte i dette. Et kontaktteam fra SYP var tilgjengelig for yngre tjenestemenn med «nødvendig informasjon og assistanse» før de skulle forklare seg i forbindelse med Taylor-rapporten.

Det var tatt opp 164 håndskrevne forklaringer fra polititjenestemenn som hadde vakt under kampen. I 116 av disse var uttalelser forandret eller fjernet. I praksis var det alle uttalelsene som «ikke var behjelpelige» med den versjonen som politiet ønsket å ha ut om hva som var årsaken til tragedien.

HELSEPERSONELL
Verken SYP eller South Yorkshire Metropolitan Ambulance Service (SYMAS) aktiviserte sine prosedyrer for krisesituasjoner. Kommunikasjonen mellom alt krisepersonell var upresis og ufullstendig, som igjen førte til forsinkelser, misforståelser og igjen medførte at det ikke ble tatt kontroll og vist lederskap. Dette var en situasjon som vedvarte i minst 45 minutter etter at skadede tilskuere kom ut fra tribunen og inn på gressmatten.

Det var mangel på nødvendig medisinsk utstyr, hvor det behøvdes mest. Dette var utstyr som var i ambulanser, som ble holdt utenfor stadion da deres sjåfører og øvrig personell ikke var klar over hva som trengtes innenfor.

Mangelen på lederskap, koordinasjon og utstyr var også synlig inne i gymsalen hvor de forulykkede ble fraktet. SYMAS benektet i ettertid iherdig all kritikk som kom deres vei. Panelet slår fast at SYMAS arbeidet hurtig og effektivt når forulykkede kom på sykehus, men det kan ikke forhindre at en hurtigere, mer passende, bedre fokusert og skikkelig utstyrt respons på arenaen kunne ha reddet flere liv.

DØDSTIDSPUNKT 15.15
Panelet konkluderer med at det er ikke grunnlag for at det var en enkelt, uforanderlig dødsårsak hos alle de omkomne. Detaljene etter likskuet gir betydelig tvil om at det var et fast mønster i forhold til dødsårsak.

Ifølge den medisinske eksperten i panelet var det 41 personer som hadde potensial til å bli reddet etter kl. 15.15, hvorav 28 av disse hadde klare bevis på at de fortsatt hadde blodstrøm til hjertet.

Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet om noen enkeltperson kunne ha overlevd under andre omstendigheter, men kan ikke gis noen konklusjon om at liv ikke sto til å rette etter 15.15.

Avgjørelsen fra likskuet om å begrense bevis til hva som skjedde før 15.15 var basert på patologens bevis, og som ble akseptert som ubestridelige. Patologens medisinske vurdering konkluderte med at alle døde hadde pådratt seg uopprettelige og fatale skader og kunne derfor ikke bli reddet uansett om den avdøde hadde vært i live etter 15.15. Denne oppfatningen neglisjerte betydningen av spesielle omstendigheter for hvert enkelt individ, inkludert mangelen på passende medisinsk behandling og utstyr.

15.15 ble valgt fordi det var den ubestridte og dokumenterte tid da den første ambulansen kom inn på banen.

ALKOHOL
Noe sammenheng mellom konsumet av alkohol i forhold til når vedkommende ankom stadion ble ikke funnet. Betydningen rettet mot nivået av alkohol i blodet, spesielt i forhold til oppsummeringen av likskuet, var upassende og misledende. Nivået av alkohol konsumert blant de som døde var lite bemerkelsesverdig for et slikt sosialt arrangement.


THE SUN
Kilden til den famøse «The Truth» var ifølge dokumenter som ble funnet, et lokalt pressebyrå i Sheffield som var blitt informert av flere tjenestemenn fra SYP, en talsmann fra forbundet til SYP, Paul Middup, og et lokalt parlamentsmedlem, Irvine Patnick. Forbundssekretær Paul Middup bekreftet at det hadde blitt hans oppgave å «få fram vår side av saken til presse og medier». Sjefen for politistyrken hadde gjort det klart at disse opplysningene ikke kunne komme fra ham, men på et møte ble det gjort klart at «forsvaret» måtte sette sammen en «bunnsolid sak» som kunne bli presentert.

IKKE FUNNET
Man fant ingen bevis for at det var fjernet videoopptak fra stadion, som det er blitt hevdet. Hvis så var tilfellet mente panelet at de uansett ikke ville ha vært betydningsfulle.

Det ble heller ikke funnet noen dokumenter som fortalte hva daværende statsminister Margaret Thatcher hadde sagt i forbindelse med sitt besøk på Hillsborough dagen etter tragedien, eller hva hun var blitt informert om. Det var heller ingen antydninger til bevis om at slike dokumenter har eksistert.