Riise: - Gerrard kommer til å slite med å holde tårene tilbake

Nordmannen sier til Liverpool.no at han tror Steven vil slite alvorlig med følelsene når han forlater Anfield siste gang som spiller, men mener tidspunktet til å reise til USA er perfekt.

Vi har snakket med Supporterklubbens tidligere President om hans tidligere lagkamerat Steven Gerrard:

Du kom til Liverpool som en nokså ukjent unggutt 21 år gammel i 2001. Hvordan opplevde du møtet med en jevngammel Steven Gerrard som allerede da var i ferd med å runde 100 kamper for de røde?
- Allerede som relativt ung var Steven både ydmyk og avslappet på trening og privat. En snill fyr rett og slett som det var lett å like og bli kompis med. Enkel å prate med og hjelpsom for en som kom fra utlandet og måtte finne seg til rette i nye omgivelser. Jeg tror også han likte innstillingen min. Jeg gav alt på trening fra første stund og ville vise at jeg var kommet for å utvikle meg som spiller. Jeg ville ikke være en av de spillerne som kom til Liverpool og var fornøyd med å bare være der.

Du ønsket å sette deg tidlig i respekt blant de etablerte?
- Ja, derfor vant jeg også løpsdueller og kondisjonstreninger fra første dag og det har Steven minnet meg på i ettertid. Det ble jeg tydeligvis raskt respektert for. Typer som Steven og Jamie Carragher vil gjerne vinne noe for laget og byen sin og de likte tydeligvis det de så av innstilling og guts. Sammen med Sami Hyppiä, som var kaptein på den tiden, var de dem jeg først ble godt kjent med.

(saken forsetter under bildet)



Steven Gerrard gratulerer John Arne Riise med et visst mål mot Manchester United.

Etter kampen mot Chelsea forrige helg kom det frem at Mourinho hadde forsøkt å kjøpe Gerrard tre ganger, men at han alltid hadde satt LFC foran sine personlige ambisjoner. Hva forteller det deg om vår nummer 8?
- Jeg så intervjuet og ble nesten litt rørt. Det er Gerrard i et nøtteskall. Det er sånn han er og tenker. Han bryr seg veldig om sine nærmeste og stedet han kommer fra. Det viser jo kort og godt at han elsker Liverpool. Nå har jeg jo visst om disse henvendelsene i noen år og de mulighetene han har hatt. Slik jeg kjenner fotball er det ikke alle som takker nei til Chelsea, Inter Milan og Real Madrid. Hvis du skal oppsummere Steven Gerrard og forholdet til Liverpool trenger du egentlig ikke si så mye mer enn det. Det er rett og slett en unik kjærlighet til én spesiell klubb som kommer til å vare livet ut.

Du var inne på italiensk og spansk fotball. Hvordan tror du han hadde passet inn utenfor Premier League?
- Steven hadde passet inn overalt. Han ville garantert ha fungert godt utenfor engelsk fotball med hans spillestil. Han er aggressiv, god teknikk, en fantastisk pasningsfot, han løpet mye og kan også score mål. Slike spillere vil lykkes overalt. Vi får jo snart en test i USA.

Hvordan opplevde du Steven Gerrard i garderoben og som kaptein?
- Selv om han privat er en smilende og utrolig grei og fin fyr, så er han samtidig veldig profesjonell og krever mye både av seg selv og omgivelsene. Både på trening og kamp. Selv om vi lo og fleipet mye så jeg også hvordan han gikk rundt i garderoben og snakket med folk og fikk gutta i gang. Han hadde også sine egne ritualer før hver kamp – det var alltid fullt fokus på oppgavene. For meg var han en perfekt kaptein og det har jeg sagt fra dag én.

Hva var forskjellen på han og Sami Hyppiä?
- Sami var også en god kaptein og vi ble raskt gode venner. Finnen hadde mange kvaliteter jeg satte pris på både på og utenfor banen. Gerrard hadde imidlertid det lille ekstra og gikk i krigen for oss gang på gang på gang som bare han kan det.

Da Carra spilte var det ofte han som kjeftet på dommerne og ikke Steven. Det ble ofte bemerket blant fansen. Var det en naturlig arbeidsfordeling mellom kapteinen og visekapteinen?
- Carragher var utvilsomt en type som kunne gjøre det uten at han tråkket Steven på beina. Steven snakket også alltid under kamper, også til dommeren. Det var imidlertid mer stilen til Carra og være konfronterende. Hvis det oppstod diskusjoner og hendelser var Jamie alltid mer intens og aggressiv som type. Han måtte det både for å bli klar til kamp og for å fungere underveis. Steven snakket som sagt alltid under kamper, men var kanskje forsiktig med å gå i strupen på kamplederne. Carragher skreik og ropte på alle hele tiden. Det var rett og slett hans måte å være på, og det var det rom for. Steven og Carra er og vil alltid være to svært gode kompiser.

Steven spiller både for laget og hjembyen sin. Hvordan synes du han taklet dette i medgang og motgang?
- Det er helt klart at han til tider har vært under sterkt press. Slik blir det når du spiller for klubben i ditt hjerte og byen du alltid har bodd i. Jeg tenker det har gått litt begge veier. Han har levd ut drømmen og vil alltid være den store helten. Så har han også fått litt kritikk underveis, men kanskje ikke så mye fra de mest trofaste på tribunen?

Det engelske landslaget er kanskje et lite sårt punkt? Du følte England hadde en gylden generasjon spillere på gang med typer som Frank Lampard og Steven Gerrard. Men det fungerte likevel aldri optimalt?
- Hvis du ser på det engelske mannskapet de siste mesterskapene skulle de presentert bedre. Helt klart. Nå har de kommet til en del kvartfinaler og semifinaler. I internasjonal fotball i dag er det såpass jevnt at du fort ryker ut hvis ikke alt stemmer maksimalt. Jeg hadde imidlertid også forventet bedre resultater og jeg tror også toppspillerne for England er enige i at de hadde en gylden mulighet til å oppnå enda bedre plasseringer.

Hvilke kamper husker du best selv av dem Steven har virkelig stått frem med brystkassa?
- FA-Cupfinalen i 2006 er kanskje det typiske eksempelet? Han vinner regelrett kampen mot West Ham på egenhånd og viser hvorfor han er regnet som en av verdens beste spillere. Deretter husker vi ham vel alle fra Istanbul? Steven spilte vel i alle de posisjoner det er mulig å spille i løpet av en fotballkamp. I tillegg til å score målet som ble gnisten hele laget trengte for å ta igjen AC Milan. Den tredje kampen jeg vil trekke frem, også det et klassisk oppgjør – den avgjørende gruppespillkampen mot Olympiakos i 2005. Igjen står han frem når det trengs som mest, og igjen scorer han et livsviktig mål for Liverpool FC.

(saken fortsetter under bildet)



Steven Gerrard jubler sammen med John Arne Riise etter nok en scoring.

Hvordan vil du beskrive privatpersonen Steven Gerrard?
- Familien hans betyr alt for ham. Spesielt de tre døtrene hans naturligvis. Han er tvers igjennom en familiemann. Han elsker kona og døtrene for alt det er verdt. De er de viktigste personene i livet hans. Han liker å slappe av hjemme mellom slagene. Slik har han alltid vært og kommer sikkert til å være videre også. Selv om «hjemme» snart bli Los Angeles.

Hvilke hobbyer har han som du vet om?
- Som sagt liker han seg godt i hjemlige omgivelser. Som alle engelskmenn tar han et slag golf i ny og ne. Hans Foundation har en årlig golfturnering i Portugal jeg selv har vært med å delta i. Familie og venner er nok det som opptar mesteparten av tiden hans utenom fotballen.

Hvordan tror du han vil takle alle følelsene som bygger seg opp mot siste hjemmekamp?
- Jeg så akkurat på Instagram at Jamie Carragher skrev at han håper Steven klarer å holde tilbake tårene. Skal jeg være helt ærlig tror jeg Gerrard kommer til å slite der. Jeg tror det kommer til å bli en ekstrem følelsesladet dag for ham. Han kommer til å kjenne på det veldig. Jeg vet selv hvor vanskelig det er å si farvel til Liverpool – hvordan må ikke han ha det? Jeg håper han får en fantastisk dag mot Palace i morgen. Det unner jeg ham virkelig.

Kan det være vanskelig for oss som sitter på tribunen å skjønne hvor mye LFC betyr for Steven?
- Ja, det er det nok. Vi snakker om en mann og en spiller som har gitt hele livet sitt til én klubb. Tenk på alle treningstimene han har lagt ned på Melwood. Tenk på presset han har levd under. Oppturene og nedturene. Triumfer og tragedier. Nå er det slutt og kanskje kommer det en reaksjon på det? Det vil i hvert fall være forståelig.

Mener du valget Steven Gerrard nå har tatt for fremtiden er det riktige valget? Er det riktig å forlate Liverpool nå?
- Jeg tror det. Slik føler jeg det i hvert fall selv. Jeg snakket litt med ham i forbindelse med charity-kampen i påska og jeg tror dette er det riktige skrittet videre. Han sier jo alltid at han ikke vil spille for andre engelske klubber. Han har vunnet og opplevd mye og jeg tror han kommer til å trives i LA. Jeg tror som sagt tidspunktet er perfekt. Nå kan han gå videre som den legenden han alltid vil være i Liverpool og kanskje senke skuldrene litt og nyte den videre fotballekarrieren i USA. Det er bare å ønske ham lykke til – det har han fortjent.