«En smertefull realitetssjekk»
Liverpool dominerte omtrent alle statistikker, men tapte likefullt helt fortjent på Turf Moor, mener engelske aviser.
Oppfølgingen av forrige helgs utrolige åpning på sesongen ble et enormt antiklimaks for Jürgen Klopps mannskap.
Selv med over 80 prosent ballbesittelse, tosifret antall cornere og 26 avslutninger ble det verken mål eller poeng mot hardkjempende Burnley, som vant 2–0.
Selvforskyldt baklengsmål
«Glem statistikken. Burnley fortjente sin første ligaseier over Liverpool siden 1974», skriver James Pearce i Liverpool Echo. «Nyopprykkede Clarets produserte den type kvalitet i siste tredjedel som Liverpool sårt manglet.»
«The Reds var arkitekter av sitt eget fall da de ga Burnley ledelsen i løpet av to minutter. Ragnar Klavans tversoverpasning hjalp ikke Nathaniel Clyne mens Burnley presset, og høyrebacken mistet ballen enkelt.»
Burnley-angriper Andre Gray tok over og fant Sam Vokes like utenfor boksen. Han vendte opp og dunket ballen forbi Simon Mignolet. Det var de vinrødes første ligamål mot Liverpool på fem forsøk i toppdivisjonen.
Etter en rotete åpning tok bortelaget over ballen og spillet, men slet med å skape reelle sjanser. Sean Dyche sitt Burnley lå kompakt og tvang gjestene til innlegg og langskudd.
Forutsigbart spill
«Liverpool nøt 81 prosent ballbesittelse og hadde 26 avslutninger. Men Burnley-keeper Tom Heaton ble sjelden testet», skriver Pearce. «Det forrykende angrepsspillet som blåste Arsenal av banen i den bemerkelsesverdige perioden i andre omgangen på Emirates, glimret med sitt fravær.»
«Der Liverpool var elegante, kreative og nådeløse i hovedstaden, var de klossete, forutsigbare og tannløse mot Burnley. Standarden falt over hele fjøla.»
Jakten på poeng ble fort verre da vertenes rekordsignering, Steven Defour, spilte Gray gjennom på høyresiden snaut ti minutter før pause.
Spissen passere spiller etter spiller på vei inn i banen, og fra 16-meteren plasserte han ballen ned i det lengste hjørnet.
Stabiliteten er fraværende
«Plutselig hadde Burnley scoret mer på én ettermiddag enn de hadde klart i sine sju siste hjemmekamper i Premier League.»
Og Klopps lag har ikke holdt nullen på bortebane siden februar.
«Dette var en smertefull realitetssjekk etter drømmestarten på sesongen på Emirates», fortsetter Pearce, som mener savnet av Sadio Mané ble spesielt tydelig. «Den irriterende inkonsekvensen som holdt igjen Liverpools fremgang forrige sesong gjenstår.»
Like etter pause fremsto Liverpool mer interesserte og hadde skrudd opp tempoet i pasningsspillet, men spillerne stanget fortsatt hodet mot veggen, og energien ebbet ut i takt med klokka.
Ian Whittell i The Times oppsummerer jakten på redusering: «Lange perioder hvor Liverpool spilte ballen på utsiden av Burnley-boksen, Dyches lag opprettholdt formasjonen og disiplinen, og etter hvert foretok en bortespiller et dårlig valg: én pasning for mye, et svakt skudd eller løp inn i en blindgate.»
Dominerte alt bortsett det som gjelder
Philippe Coutinho, med to mål mot Arsenal, var blant de mer skuddvillige, men hadde ikke innstilt siktet.
«Coutinho lyste opp Emirates i åpningshelga, men den lille magikeren var uten tryllestaven sin på Turf Moor.»
I Daily Mail skriver Dominic King at Burnley-spillerne virket komfortable med å forsvare seg i såpass store deler av kampen.
«Liverpool-manager Jürgen Klopp kunne bare klø seg i hodet over hvor overlegent laget sitt var i nesten alle kampstatistikker, utenom resultatet.»
«Faktisk dominerte Liverpool alt mulig, bortsett fra den som gjelder. Gjestenes ballbesittelse på 81 prosent var det høyeste for et tapende lag i Premier League siden 2003-2004.»
«Selv med alle pasningene de hadde, fra side til side, så de aldri ut til å finne en vei tilbake i kampen, og Burnley, som det må sies, var komfortable, taklet, blokkert og avverget faren uansett når den kom. De så aldri ut til å øke ledelsen, men betyr det noe? Ikke i det hele tatt.»