Blir dette Klopps Burnley, eller Klopps Spurs?

Lokale journalister på Merseyside mener å vite at Liverpool vil mønstre følgende lag i FA-cupens 3.runde mot Exeter i kveld:
Bogdan; Randall, Ilori, Enrique, Smith; Stewart, Brannagan; Kent, Teixeira, Ojo; Sinclair.

Laget over står til sammen bokført med 114 Liverpool-kamper før kveldens match. 96 av dem er bokført på Jose Enrique.

Umiddelbart får man assosiasjoner til lagene som Rafael Benitez stilte med i et par cupkamper i sin regjeringstid.

Den 18.januar 2005 reiste Liverpool til Burnley for å spille 3.runde i FA-cupen. Burnley spilte den gangen i The Championship, og Benitez måtte tåle mye kritikk for laget han stilte med etter 1-0 tapet, der Djimi Traore ble matchvinner for Lancashire-klubben takket være et klønete selvmål.

Slik lød vår sluttrapport fra kampen:
Liverpools reservelag ble ett nummer for små i forhold til fysisk tøffe Championship spillere, og dermed er de røde ute av FA-cupen nesten før turneringen har kommet skikkelig i gang. Spilleforholdene på Turf Moor favoriserte spillere med hår på brøstet, og det manglet Liverpools mannskap så absolutt i denne kampen. Spesielt fikk unge David Raven kjørt seg, mot Man of the Match Richard Chaplow. Burnley fikk gang på gang rulle opp angrep på Ravens side, og gjestenes høyreback klarte aldri å henge med i svingene. Traores forferdelige selvmål kom også, karakteristisk nok, etter at Chaplow nok en gang hadde kjørt karusell med Liverpools høyreback. Fremover på banen fikk Liverpool til fint lite, eller ingenting. Den sentrale midtbanen ved Welsh og Biscan hadde ingen god dag, og selv ikke Milan Baros klarte å bli noen Messias i løpet av den knappe halvtimen han fikk på banen. Når Antonio Nunez i sluttminuttene lar seg provosere av Tony Grant, og pådrar seg direkte rødt kort, sier det alt om hvor helsvart denne kvelden ble for favorittene fra Merseyside.

Liverpool mønstret følgende mannskap mot Burnley:
Dudek, Raven, Hyypiä, Whitbread, Traore (Baros 65), Nunez, Biscan, Welsh (Mellor 75), Warnock, Potter, Sinama-Pongolle.

Det gikk altså den veien høna sparker på Turf Moor. Trolig tok Benitez sjansen på denne reservepregede lagoppstillingen fordi han hadde lykkes med et tilsvarende stunt en drøy måned tidligere, da Tottenham ble slått ut av ligacupens kvartfinale på White Hart Lane på straffespark-konkurranse den 1.desember 2004.

Liverpool stilte følgende lag på White Hart Lane i en kamp som var målløs etter 90 minutter, og som endte 1-1 etter 120 minutter. Liverpool vant til slutt straffespark-konkurransen 4-3:
Dudek, Raven, Henchoz, Whitbread, Warnock, Nunez (Smyth 70), Diao (Partridge 108), Biscan, Potter, Sinama-Pongolle, Mellor (Welsh 51)

Vår sluttrapport fra kampen lød slik:
En utforglemmelig kveld i ligacupen for Liverpool Football Club etter å ha ydmyket Tottenham foran eget publikum med å vinne etter straffespark med et ungt og urutinert mannskap. Før kampen sa manager Benitez at de ikke hadde bred nok stall til å prioritere Carling Cup. Han måtte gi debut til både David Raven og Mark Smyth (som innbytter), samtidig som en Antonio Nunez nesten uten grunnlag fikk sin første kamp fra start. Vi startet ikke bra og leverte en første omgang med mange feil både på midtbane og i forsvar, samtidig som Tottenham skapte nok til å ha fortjent et ledermål. For å være ærlig gikk det lenge mellom hver gang vi klarte å holde ballen i laget – vi hadde ikke en eneste sjanse mot Tottenham-målet. I pausen satt vi med en følelse av at dette ikke kan vare lenge. Likevel bet vi oss fast, kjempet med nebb og klør, lå godt samlet og begynte etter hvert å spille fotball. Fra midten av andre omgang og utover var vi minst like gode som Tottenham. I perioder produserte vi faktisk mer enn hjemmelaget – spesielt etter at kveldens store mann, Florent Sinama-Pongolle, ble dyttet opp på topp. Pongo var løpsvillig, tok initiativ og klarte å holde på ballen, samtidig som han kom til et par gode avslutninger. Smyth og Welsh kom også inn og satte etter hvert preg på en midtbane som ble bedre og bedre. Vi holdt Tottenham og presset dem til tider og det var ingenting å si på at det stod uavgjort ved 90 minutter. Profiler som Kanoute, Keane og etter hvert Defoe klarte å utrette lite mot et forsvar som spilte seg stort opp. Defoe skulle bli den store trusselen, og bare en kjempetakling av debutant Raven i første ekstraomgang holder oss inne. Like etterpå kom ledermålet da Defoe klinket inn et innlegg fra Kanoute etter en kontring. Drømmen brast, trodde vi – men ikke de elleve i den røde trøya på White Hart Lane. De jobbet hardt videre og skapte hel og halvsjanser foran Robinson og utfordret ledelsen til tross for at det var opplest og vedtatt at Tottenham skulle vinne denne kampen. Handsen på Kanoute har soleklar, og Sinama-Pongolle virket både kald og sikker da han utlignet. Kunne dette likevel gå? Publikummet hadde pepet lenge på sine egne da også andre ekstraomgang ebbet ut og det var klart for straffespark. Førstemann opp er Stephane Henchoz, en mann som ikke har for vane å score mål. Sveitseren sendte imidlertid ballen i nettet med den største selvfølgelighet og da Tottenham begynte å misse, virket det som det utrolig nok kunne gå vår vei. Dudek reddet mesterlig den første og da Brown skjøt himmelhøyt over, gjorde det ingenting at Potter også misbrukte sjansen sin. På stillingen 3-3 hadde Liverpool én mann igjen. Opp går Pongolle. Han legger ballen rolig på krittmerket og setter den elegant til venstre for keeper – og kan juble vilt! Med sin utsøkte teknikk, gode balanse og rolige opptreden satte han den til motsatt side i forhold til den han scoret på i ekstraomgangen. Liverpool har tatt sikte på sin 10. ligacupfinale med en gjeng unggutter iblandet et par profiler som ikke når opp på førstelaget. Dette må være en skikkelig vitamininnsprøytning for alle som har med unggutter og akademifotball å gjøre i klubben. De siste par årene har vi fått høre at ingen av unggutta er gode nok til å oppgraderes. Det har tatt Benitez få måneder å motbevise at så ikke stemmer. Rafa er i ferd med å skape nye helter. Søndag var det Neil Mellors dag. I kveld kunne Florent Sinama-Pongolle smile bredest av alle da dommeren endelig kunne peke på garderobene. 

Så spørs det da om Exeter blir Jürgen Klopps Spurs eller Burnley? Det som er sikkert er at dersom tyskeren stiller med det laget som journalistene på Merseyside har publisert,, så vil det være et atskillig mer urutinert mannskap enn det Benitez stilte med i de to kampene vi har nevnt her. Et mannskap som trolig fortjener tittelen tidenes mest urutinerte Liverpool-lag.