«Hamstring is the shit word of the year for me», uttalte Jürgen Klopp på en pressekonferanse, etter at nok en spiller måtte tilbringe de neste ukene på behandlingsrommet grunnet hamstringskade. Denne gangen var det Divock Origi sin tur. Han måtte av banen etter 40 minutter i boxing day-oppgjøret mot Leicester. Origi er for øvrig fremdeles ute med samme skade.

 

Begrepet «hamstring» er mye brukt i fotballsammenheng, men mange lurer nok på hva det egentlig er. Hvordan oppstår skader i hamstringen – og hvorfor har så mange Liverpool-spillere blitt rammet av denne mye omtalte, men samtidig ukjente skaden.

 

Liverpool.no har snakket med tvillingene Kenneth Toftdahl (30) og Marius Toftdahl (30), som gjennom utdannelse og arbeidserfaring kjenner godt til hamstring og problemene som kan oppstå for fotballspillere. 

 

 

 

I tillegg er brødrene ihuga Liverpool-supportere, og kommenterer dermed spesifikt hvorfor de mener dette er et så stort problem for Jürgen Klopps mannskap.

 

«Hamstring er en samlebetegnelse for alle de tre senene som dras sammen av de tre musklene (som vist på bildet) i baksiden av låret. Dog brukes begrepet oftest i sammenheng med hele baksiden av låret. Hamstring-muskulaturen består av musklene: biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus. Muskelgruppen har som oppgave å ekstendere (strekke) hoften og bøye kneet. Musklene er dermed meget sentrale ved løp og hopp. I tillegg til bevegelsesfunskjonen har også musklene en sentral rolle i stabilisering av kneleddet, som er viktig for å unngå blant annet korsbåndskader i kneet».

 

Saken fortsetter under 
 

 

«Skader i hamstring-muskulaturen oppstår typisk på grunn av to distinkte mekanismer. Den vanligste mekanismen er akutt overbelastning ved høyhastighetsløp. Ved denne mekanismen rives alt fra noen få muskelfibre til hele senen til det lange hodet til biceps femoris. Skadestedet vil typisk være nære overgangene mellom muskel og sene i biceps femoris, men kan i prinsipp oppstå hvor som helst i muskelen. En skade midt i muskelbuken vil ofte være mindre alvorlig enn nære seneovergangene.

Den andre mekanismen er kraftig strekk av muskulaturen, vanligere hos dansere eller turnere, og da er det oftest semimembranosus som ryker.»

«Den typiske fotballskaden forekommer som oftest i den fasen av løpesteget der kneet er bøyd og man skal skyve ifra for å akselerere. I denne fasen må muskelen utvikle maksimalt med kraft over både kne og hofte, og det er denne kraften som kan bli for stor. Skaderisikoen vil øke jo trøttere muskulaturen er. Derav sees ofte skaden sent i kamper, eventuelt i perioder der spillere ikke har fått nok hvile. Hamstringskaden er den vanligste skaden i fotballen, men er like vanlige i andre høyhastighetsidretter med mye start og stopp, som rugby og amerikansk fotball. Raske, eksplosive spillere vil være mer utsatt, av den enkle grunn at de utvikler mer kraft over kortere tid.»

 

«I korte trekk handler behandlingen om å belaste muskelen gradvis under strekk, for optimal modellering av arrvev og trening av muskelen i hele sin lengde. I tillegg kan man bruke andre former for terapeutiske behandlingsformer for å komplementere treningen, men man kan stort sett ikke trylle med biologien.» 

 

«Denne sesongen har vi sett hamstringskader i Liverpool vi ikke har sett maken til siden Vegard Heggem og Michael Owen løp om kapp til sykestua.

Mye har vært sagt om at stilen til Klopp kan være en direkte årsak til at hamstring-skaden nå florerer i vår allerede skjøre spillertropp. Det er nok helt sikkert en medvirkende faktor, men bildet er langt mer komplisert enn som så. Så la oss gå litt dypere.»

 

«1: I de tre foregående sesongene under Brendan Rodgers har Liverpool stort sett spilt possession-basert fotball. Vi så antydninger til den stilen Klopp foretrekker da Sturridge og Suárez herjet som verst i 13/14-sesongen, men etter var det mer stillestående balltrilling (dessverre). Denne stilen vil ha påvirket pre-season, treningsopplegget og kampforberedelser fra første dag. Og vi ser allerede nå at nesten samtlige Liverpool-spillere har langt flere spurter enn under Rodgers.

 

Dette vil naturligvis kreve mer energi og dermed større behov for restitusjon.»

 

«2. Klopp tok over et lag som lå halvveis med brukket rygg, og en spillertropp som helt sikkert var interessert i å vise seg fram for sin nye manager. Dette vil ganske naturlig øke tenningsnivået og innsats på trening og i kamp. Det krever mer energi, og dermed mer restitusjon.»

 

«3. Kanskje viktigst av alt: Klopp har ledet Liverpool i flere kamper på sine første 100 dager som manager enn noen av sine forgjengere. Og det er fort her skoen trykker mest. Det blir den perfekte stormen av belastende faktorer. Pre-season-trening basert på en helt annen måte å spille fotball på, ny trener som alle plutselig respekterer og vil yte maks for, helt ny stil som stiller høyere krav til spillerne – og ekstremt mange kamper. Det ble ikke bedre av at flere førstelagsspillere allerede var skadet da Klopp tok over, noe som resulterte i manglende mulighet for rotasjon på laget.»

 

«Som vi ser det har Klopp og LFC vært noe bakbundet med tanke på å forhindre skademarerittet de nå står ovenfor. De kunne brukt flere juniorspillere, men dette hadde trolig gått på bekostning av resultat. De kunne lagt om stilen, men hva er da poenget med å bytte trener? De kunne prioritert bort alle cuper, men klubben tørster etter trofeer, og da er det dumt å kaste alle eggene i samme kurv. Noen ganger må man bare si sine ”hail Mary's” og satse på at kroppene holder. Man kan forebygge, restituere og hvile så mye man vil, men man er aldri gardert helt mot skader, så lenge man har så mange konkurransesituasjoner på kort tid. Som Klopp så fint har sagt det noen ganger: ”thats football.”»