Vi har i skrivende stund kortere poengavstand til bunnen enn til toppen i PL. Det forteller ikke lite når Palace har 3 poeng etter 9 kamper.

Hvor i all verden skal vi begynne? Tottenham kampen var ikke et uheldig blaff, men snarere en solid dokumentasjon på hvor lite Klopp har fått til etter 2 år i sjefsstolen.

Vi møtte de liljehvite i første kamp under Klopp for nokså nøyaktig 2 år siden. 0-0 ble det den gang. Ingen kan betvile at Tottenham har utviklet seg svært positivt siden den gang og at Liverpool i beste fall står på stedet hvil.

Urealistiske påstander

Jeg vil kommentere to skumle påstander fra vår karismatiske tysker. Han sier at vi ikke ligger langt unna ManC. Da må jeg si at Klopp opererer i sin egen fantasiverden. Ikke bare er det en vill påstand, men den er også tallmessig målbar. Vi ligger 12 poeng bak City.

Jeg tør nesten ikke skrive at de har 28 plussmål og vi 2 minusmål. Og vi er i oktober!

Vi kommer ingen vei med fantasier og urealistiske påstander. Den røde supporter er ikke dum. Vi må kalle en spade for en spade. Klopp prøver å kalle en spade for en gravemaskin med en slik uttalelse.

Han påstår videre at ingen kunne gjort jobben bedre enn det han har gjort de siste 2 årene. Vel, det hadde passet langt bedre om andre hadde uttalt dette. Det understreker etter mitt syn mangel på en god porsjon realisme.

Kan ikke løpe fra resultatene

Jeg er redd for at denne urealistiske holdningen medfører passivitet. Når troen på dagens spillergruppe og egen fortreffelighet blir for stor er vi inne i en farlig blindgate.

Det er imidlertid ingen tvil om at Klopp har prøvd det han makter. Han er en ypperlig ambassadør for Liverpool, men resultatene kan man ikke løpe fra.

Nå venter Huddersfield. Det er ikke en kamp på liv og død. Det er kun en kamp som handler om å dø. Hvis Liverpool taper den kampen er vi billedlig talt døde. Hvis vi vinner, så skal det mer til, før vi kan satse på et nytt liv under Klopp.