Anarki og harmoni

Ikke rart at hun spør. Coutinho har akkurat ført Liverpool opp i en 3-1-ledelse mot Arsenal. Bestefaren står foran tv-en i den ene enden av stua. Iført rød Liverpool-skjorte. Maja sitter i den andre enden og kikker på NRK Super. Henrik på halvannet år raser rundt og plukker ting vekk fra der de bruker å stå. Det er en kombinasjon av harmoni og anarki (fravær av et styre) i stua. Men Liverpool leder og Henrik får en sjokoladebit som forsmak på kveldsmaten, som av naturlige grunner må utsettes.

Ok da, ring barnevernet og de som forstår seg på dette. Jeg vet at søndag 14. august 2016 ikke gikk etter læreboka. Men ingen kom til skade, faktisk var alle blide og fornøyde etter hvert som den tidlige kvelden skred fram. Begge barna fikk sjokomelk og brødskive med leverpostei i det jeg trodde at kampen var avgjort på 4-1. Men så ble det bare tull. Arsenal scoret to ganger og den totale mangelen på styre i stue og kjøkken inntraff på nytt. Henrik snudde sin kveldsmat-tallerken opp ned og kom inn i stua med leverpostei i håret. Men han var like blid. Og fortsatte sin rasering av det han kunne nå av ting og tang.

Så kom heldigvis Bodil hjem. Og mammaen til Maja Kristine og Henrik, Gunn Heidi. De klarte fort å skape en slags balanse i miljøet, med en re-start av kveldsmåltidet og for øvrig et tilsyn som gjorde at bestefar kunne konsentrere seg om de siste ti minuttene av kampen. «Bare sett deg ned og se du nå,» sa Gunn Heidi.

Sitte og se? Jammen sa jeg smør. På en dag som denne handler det om å stå en meter fra fjernsynet og passe på at ikke noe går galt. Og det gjorde det ikke. Vi vant.

En ting er sikkert; det kan ikke fortsette sånn. Verken med det ene eller det andre. Barn kan ta skade, det samme kan eldre menn på 58 år. Vi har jo så klart et hjerte av gull, de fleste Liverpool-supporterne har gjerne det, men det er grenser for hva vi kan tåle. Det skal jo gjerne også fortsette å slå, dette hjertet av gull. Gjør det ikke, er liksom litt av vitsen borte.

Jeg tror vi har et lag som skal kunne by de fleste kamp. Topp tre må være målet. I alle fall på en kveld som denne. Men vi trenger en skadefri Coutinho og litt mer orden og ro defensivt. Vi har en haug med spillere som kan score mål. I alle fall fire-fem. Og det burde holde. Også Henderson lover bra. Så må vi ikke tulle med keeperen. Gi Mignolet tillit og støtte.

Det er alltid stas når sesongen starter. Forventningene er store. Vi vet at merkelige ting vil skje. Kommer det et nytt Leicester? Det har jeg ingen tro på. Men noen vil skinne, som vi trodde var gråstein. Og noen vil skuffe. Som vi trodde var gull. Det gjelder både lag og enkeltspillere. Men det blir neppe Liverpool. Dette ser rett og slett for solid ut til å kunne gå galt.

Maja vinket blidt i bilen da hun dro. Med den ene ledige hånden. I den andre holdt hun en pose smågodt. Restene fra helga. Premien for at Liverpool vant. «Får jeg premie,» spurte hun litt forvirret. Så klart. Når Liverpool vinner bør det vanke premier på både liten og stor. Måtte premieskapet bli for lite i løpet av sesongen. Og måtte det bli mye smågodt på Maja.

Lykke til med fortsettelsen til alle som liker engelsk fotball. Så vidt jeg vet, er det noen få der ute….