Beatles, Morgan Kane, Super 8mm og Liverpool

I helga ryddet jeg på rommet. Det rommet der den signerte drakten av Carra henger i glass og ramme.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Kort fortalt jobber min sønn sammen med broren til Carra. Slik ble drakten med signaturen en fin burstadgave. Der skjerfene er samlet fra diverse turer til historiske Anfield. Der den ærverdige Thorens platespilleren med en saftig Denon forsterker er koblet sammen med noen gigantiske Dali høytalere. Der vinylplatene står sirlig i hyllene. Røttene for fotballinteressen startet med musikk. Revolver, Sgt. Peppers Lonley Hearts Club band, the White Album og A Hard Days Night. Det startet med The Fab Four. Det er noe magisk med byen Liverpool. Stoltheten. Entusiasmen. Engasjementet. Det smittet over på en norsk ungdom i slutten av 60-årene. Beatles og LFC er synonymer for meg. Når jeg hører Beatles-musikk føler jeg enda større tilknytning til de røde.

Der står den komplette førsteutgaven av hele Morgan Kane serien. Bøkene vi begynte å lese sammen med «live commentary» fra BBC. 3 kassegirarer, en fiolin og et pumpeorgel er også en del av rommet. Super 8mm-film fra 60-70 årene sammen med utallige lysbilder stablet pent i bokhyllene. Hvem har vel Super 8mm-film av en TV- sendt tippekamp? Jo, jeg har. Vi monterte opptakeren foran en TV - for øvrig den første farge TV i min vennekrets - og filmet deler av oppgjøret mellom Tottenham og Liverpool på White Hart Lane. Jeg klarte til og med å filme målet til Keegan, men var for sent ute med målet til Heighway. De røde vant 2-1. For yngre lesere så var ikke repetisjon av mål og sjanser oppfunnet.

KEEGAN OG HEIGHWAY
KEEGAN OG HEIGHWAY  Duoen scoret målene i 2-1 seieren over Tottenham på White Hart Lane.

Og så var det «Liverpool-notatene» fra sesongen 72-73. Bilder av hele laget på forsiden. Referat fra alle kampene med lagoppstilling. Vi skrev alt selv. Utdrag av avisartikler. Utrolig morsomt å lese i ettertid. Den sesongen tok vi ligagull.

Tidene har forandret seg siden 72-73 sesongen. Alt er så tilgjengelig nå. Vi kunne drømme litt mer før. Når vi ikke så alt, kunne vi danne våre egne bilder av kampene. De engelske kommentatorene var utrolig gode til å formidle en helt magisk stemning. Men tross alle forandringer. Det er like gøy ennå. Like surt å tape. Like gøy å vinne. En ny 72-73 sesong - kan vi drømme om det?