Det var så stille, så stille i går før kamp. Den vanlige kampelektrisiteten mangla. Ingen overfylte puber på Anfield, trafikken sto ikke fullstendig i stampe. Det var klart for tredje runde i FA-cupen der Liverpool tok imot Plymouth fra League Two og det var vanlig hverdag i Liverpool. Arbeidsdag. For de som er heldige å ha en jobb, vel og merke.

Mange satt med overflødige kampbilletter. Dette var kampen der du kunne ta dine håpefulle med på Anfield, for kapasiteten tillot det. Mange små kopites ble leid inn på stadion av sine fedre og mødre.

Da jeg kom inn på Liverpools storstue la jeg merke til at det var dørgende stille der inne bare minutter før avspark. Eller det vil si dørgende stille fra hjemmefansen. De som hadde tatt den lange turen (i engelsk målestokk) fra helt sør i England, hadde fått tildelt hele Anfield Road End, inkludert familietribunen som henger øverst på kortsida. De hadde virkelig bestemt seg for å lage en minnerik dag ut av besøket til det verdensberømte fotballaget.

Plymouth-fansen sang og kasta rundt grønne ballonger. De holdt trøkket oppe hele kampen. Liverpool-fansen var derimot tilnærma stille, med unntak av under sangen som alltid gir frysninger: ”You’ll Never Walk Alone”.

Ungt lag – flatt hav

Det var på et vis flatt hav. Ikke en eneste av de krusningene eller bølgene av engasjement skylte over tribunene eller det hellige gresset som de pleier, mens det unge mannskapet til de Røde trilte ball mellom seg.

Hele fem tenåringer hadde fått sjansen på det yngste laget LFC noen gang har stilt med. De skulle ha ballinnehavet hele 76,6 prosent av tida, få servert flere frispark i farlig posisjon og sjansen til å score på hele 18 (!!!) cornere uten å lykkes en eneste gang. Det var ingen futt verken på tribunene eller i skuddfoten.

Med så mange cornere i løpet av en kamp kan man jo være frista til å si at man i alle fall ikke trenger å trene på cornere denne uka på Melwood, men dessverre er det vel heller motsatt. Tipper unggutta må drille på avslutning på mål fra cornere i uker framover.

Tøft program venter

Allerede på onsdag venter semifinalen mot Southampton i Ligacupen, til helga er det erkerivalene i Manchester som skal besøkes, med det ekstra presset og trøkket som legges på laget i den enorme oppbygninga i mediene og blant fansen. Så er det returoppgjør i Ligacupen, før vi tar imot Chelsea, som ruger på toppen av tabellen - og det er ingen hemmelighet at vi må ha alle tre poeng der for å spise opp litt av gapet i ledelse.

Det er på ingen måte ideelt å måtte presse inn en ”langtur” for å spille omkamp mot Plymouth i League two.

Litt flat og tom, akkurat som stemninga blant fansen, kom jeg innom puben etter kampen i går kveld, mens jeg venta på at trafikken skulle flyte litt bedre før vi tok fatt på hjemturen i egen bil. Og der fikk jeg meg en overraskelse:

Hjemmefansen gleder seg

Mine scouser-venner, som reiser over hele verden med Liverpool og som er på alle hjemme- og bortekampene til Liverpool og har gjort det mesteparten av sitt voksne liv, hang ikke med nebbet. De smilte tvert i mot.

De kunne forklare at det er helt vanlig at The Kop er stille på så tidlige runder i FA-cupen mot små lag lengre ned i ligasystemet. Mens lag i lavere divisjoner ofte får med seg folk som ikke nødvendigvis går så ofte på hjemmelagets kamper, men som tar seg en sightseeing tur til katedralen Anfield, nesten pakka inn som et utdrikningslag, ble jeg forklart.

Men mine venner, som jeg har hatt gleden av å reise med på mange bortekamper gjennom årenes løp, smilte som sagt på tross av det flate, tomme resultatet, fordi:

”Vi får reise til en ny stadion der vi aldri har vært før. Det er jo topp!”

Jeg rusla til bilen langs bakgatene til Anfield stadion. Feiebilen jobba innover i smuget mens jeg tenkte;

En sak har mange sider. Man kan velge å se på alt fra så mange vinkler.

Verdens beste by vs verdens beste land

I dag ble Norge nok engang kåret til verdens beste land å bo i av OECD (The Organization for Economic Cooperation and Development), likevel har jeg altså valgt å bo i Liverpool på tross av at Storbritannia ikke var å se på topp 10.

Hvorfor? Jo fordi jeg får sjansen til å være med på hele spekteret fra hverdager med tredje runde i FA-cupen og flatt hav til eventyrlige målfester og elektriske kvelder i Premier League på Anfield under flomlyset.