På plass i fotballens Mekka -  bloggforfatter Pål Kristian Økland.

Edruelighet og noen betraktninger...

Den verste skuffelsen har begynt å legge seg, nok en gang, det begynner å bli en vane dette her dessverre. Det finnes vel knapt noe mer hardhudet enn helrøde fans...

Meninger om LFC? Bli en blogger du også!

Alle medlemmer kan blogge på liverpool.no. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Sett bortifra Leeds, Villa og Newcastle folk kanskje? En og annen West-Ham supporter fins der også, jeg kjenner en Blackburn-kar, det er en Norwich-fyr der ute også, jeg snakket med en kamerat som er John Wark(!) og Ipswich-fan her i uken. Eller hva med han tidligere kollegaen min som hyller Derby hver eneste uke, studentkompisen som møter til forelesning i Wolves-drakt, eller alle de Forest-folkene som fortsatt lengter tilbake til da de var et av de lagene som i "gamle dager" var et naturlig innslag i det vi i dag vil kalle for "topp-fire"? Hva er fellesnevneren her? Alle drømmer, drømmer om en ny storhetstid og et liv langt oppe og ute av skyggenes dal, eller ute av skyggen kastet av de store pengesterke klubbene i toppen av fotballens forgjettede land, Premier League... Hvordan ser de på oss, de helrøde fra Anfield? Vi er der oppe, vi er i andres øyne, av ekte supportere og fotballkjennere en klubb som er helt der oppe, i toppen av drømmeligaen og befinner oss et sted på rangstigen der de gjerne skulle vært, noen hadde sågar gjerne ofret et øre eller en finger for å kunnet byttet plass med oss... Men hvor vil jeg med dette? Jo, her kommer noen betraktninger:

For to uker siden drasset jeg min fotballspillende og Liverpool-elskende datter, nylig konfirmert, med på tur til Liverpool og Anfield. Selvfølgelig en gave fra far som dermed ble selvutnevnt reiseleder. I høst og inn mot jul så dette ut som en bankers, Swansea hjemme! Vi vet hvordan det gikk, men vi fikk oppleve Anfield fra sin beste side i ca 15 min og trodde på et klassisk Liverpool-comeback, og vi snakket om Istanbul, Dortmundkampen og Norwich for å nevne noen. Dessuten fikk hun oppleve faren synge som en galning på puben før kamp og ikke minst under kampen (naboen, en scouser, sa at han aldri hadde hatt en nordmann ved siden av seg som sang så mye).

Pakken Liverpool, kjærligheten og folket i byen, byen i seg selv og historien kan fengsle alle og enhver, til og med folk som ikke skjønner poenget med dette spillet. Det er så mye mer! Min datter oppsummerte det på Schipol på vei hjem: "Greit nok at vi ikke heier på det beste fotballaget, men vi heier heldigvis på den beste klubben med de flotteste menneskene!" Går det an å si det bedre?

Far og datter  Glade tross alt! Fra hjemmekampen mot Swansea.

Men hva med det fotballfaglige? Det er på sin plass med noen betraktninger her også: Vi ser slitne ut, rett og slett... Der vi danset rundt og mellom motstanderne i høst og tidlig vinter, er vi nå statisk og bevegelsene sitter ikke lenger. Det er mye bevegelse, men det samsvarer ikke på samme måte lengre. Etter å ha sett de fleste kampene om igjen, noe jeg gjør for å se med faglige øyne i stedet for med følelser, slik det gjerne blir under matchen live, så er det tydelig at der bevegelse utløste pasning tidligere, er det nå pasning som utløser bevegelse. Dermed blir det mer på fot, det blir lettere å lese og vi blir brutt oftere ettersom spillerne mottar ballen stillestående i trengte situasjoner ofte feilvendt. Et drømmescenario for et lavtliggende lag med mye muskler sentralt i banen og ypperlig for kontringsspill. Hvordan løse dette? Hva med å være mer tålmodig i balltrillingen bak, vente og å være tålmodig, kan være en mulighet. En annen er å spille med mer risiko og være mer direkte på siste halvdel: Heller la ballen gå til dødball, få avsluttet angrepene og på den måten unngå kontringer i mot som er så ufattelig sårbare mot. Et annet moment er å falle litt ned når motstander har ballen, og starte gegen-presset dypere og mer samlet slik at vi har rom og angripe i når vi vinner den i stedet for at det fremste leddet blir utspilt fordi vi ikke klarer å være like intensive i det samlede presset som tidligere, eller at motstander rett og slett bare spiller over og vi ikke klarer å vinne annenball på grunn av store avstander i laget... Ikke vet jeg, men av egne erfaringer som toppspiller i tunge perioder, så var det "back to basic" som gjaldt, og da er det defensiv struktur som er nøkkelen. Gjerne i høyt press, men strukturen må være tydelig og man må vøre samlet og tro mot opplegget.

Når det gjelder disponering av spillere, så er jeg en av de som støtter Klopp hundre prosent når det gjelder å ha spillere som er lojale til gruppen og trenerteam. Men kunne Sakho-saken vært løst annerledes og mer smidig slik at dette kunne vært en spiller som kunne bidratt? Jeg kjenner ikke hele saken, men slik det har utviklet seg i de bakre rekker, så er det nok flere enn meg som savner en slik type bak der nå... En annen spiller som tidligere har løst en midtstopperrolle godt, er Emre Can. Hvorfor er ikke dette noe som på ny blir diskutert? Jeg kan dessverre ikke se han som en god nok box-til -box i Liverpool FC, beklager, men han har rett og slett ikke det som skal til i den rollen for et lag som skal jage titler. Men på midtstopperplass, mulig... Han er tøff, har brukbar pace og er sterk i luften. I tillegg vil han i en slik rolle ha det meste av spillet foran seg, slik at han dermed kan kamuflere en av sine store svakheter: Overblikket. Kunne vært et bedre alternativ enn hedersmannen Lucas, som dessverre tiden har bøkstavlig talt løpt fra. Keeperne lar jeg forbigå i stillhet, de sliter dessverre begge to, noe som koster oss for mye poeng i det lange løp... 

Men når alt kommer til alt, så er vi bedre stilt enn lagene til kompisene mine som er nevnt lengre oppe her, vi kjemper i toppen, selv om pilen peker ned. Vi har den flotteste tribunen i Europa og vi har fortsatt et bra fotballag selv om det er litt "is i rubben" for tiden. Vi har en manager som alle mente var fantastisk og verdens beste for noen måneder siden, og jeg står fortsatt bak vår tyske sjef og hans stab. Vi har, sammenlignet med for bare noen år siden, hinsides med penger på bok noe jeg tror kommer til å utløse noe stort i sommer.

Men det viktigste av alt,er at vi heier på Verdens beste fotballklubb!!! Det kan ingen ta fra oss!!! Så la Tottenham komme, jeg slutter aldri å tro!!!

Del
Siste Til vår nyhetsoversikt
18.11.2017 kl 21:33

Ny 3-0 seier på Anfield

Gjenopplev mål og sjanser fra TV2 Premium etter tre klare poeng hjemme mot Southampton.

+
18.11.2017 kl 21:14

Drømmescoring av Rhian Brewster

17-årige Rhian Brewster fikk fulltreff i mini-derbyet, da Liverpool vant 4-0. Det ble også 5-1 seier for Liverpool U18.

+
18.11.2017 kl 18:31

- Dette var perfekt for oss

Jürgen Klopp berømmet en moden kamp fra hans lag mot Southampton, både defensivt og offensivt.

+
18.11.2017 kl 17:06

Salah fortsetter å imponere

Les vår spillerbørs etter 3-0 mot Southampton.

+