Fotball anno 2016 – en syk idrett i ubalanse

«En kan ikke klandre toppklubbene for suksessen de har på en måte, men ubalansen i verdensfotballen føles for meg å eskalere for hvert år.»

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

La oss starte med å si at jeg ikke ser tilbake på noen spesiell gullalder i fotballen – tilværelsen er flytende og hver epoke har vel hatt sine utfordringer og også høydepunkt. Her kommer først og fremst noen tanker om fotballen post-Sheikchester City. Uten å være en fotballguru til noen grad har jeg fulgt Premier League relativt tett siste årene og prøvd å fått med meg alle Liverpool-kamper, rykter og nyheter.

Denne bloggposten blir bare noen tanker rundt et fenomen som slår meg som skummelt og vanvittig irriterende i 2016: opphopning av talent i færre og færre klubber. I bresjen for denne trenden som virker å nå et nytt nivå hvert år er den ekstremt aggressive talentrekrutteringen til Manchester City.

«Kreft i fotballen»

Jeg er fristet til å kalle City, Chelsea, Dortmund og et lite knippe andre toppklubber en kreft i fotballen. I 2015 kom det fram at Man Utd-ledelsen var rimelig forbannede pga. det de se på som «i overkant aggressiv» rekrutteringstrategi fra byrivalen City. Altså, jeg ser ingenting negativt i suksess i seg selv. Problemene mine begynner når en går over lik for å samle på talent i et system der pengene flyter uhemmet til 16-åringer.

På twitter følger jeg en konto som heter Scouts in Attendance. En morsom sak der en får et visst inntrykk av hva diverse klubber gjør på verdensbasis. Klubben som går igjen ekstremt mye er City, som virker å være høyt og lavt med å signere de aller beste talentene i Sør-Amerika, Afrika osv.

Hvor skal dette ende? Når skal de noen gang få spilletid i A-laget?

La oss signere de aller beste, en brøkdel vil slå igjennom, resten får en god utdanning mens de andre toppklubbene ikke får tak i dem. Så dryppforer man klubbene nedover i systemet med utlån av sine titalls talent. Her må det sies at Liverpool gjør akkurat det samme, men uttrykket «virtuous cycle» må nevnes: «En gjentakende syklus av hendelser, resultatet av hver og en blir den fordelaktige effekten for den neste»

Liverpool er og har en stund vært utenfor det gode selskap i Champions League. Et lite knippe toppklubber er der støtt og stadig. Den lille elitegruppen, la oss kalle dem G6 eller G8 som regjerer i åttendelsfinalene i CL, hoper opp ressurser og talenter og mer og mer penger for hvert år. Kanskje er jeg bare sur for at LFC er et lam i en flokk med ulver?

Idealistiske betraktninger fra Klopp

Det er jo ikke sånn at LFC ikke er med i det samme gamet, vi er bare ikke like suksessfulle med å rappe de aller beste talentene? Klopp sine betraktninger om lagbygging er idealistiske og elskverdige i en alder der majoriteten av topptalent blir rasket sammen av et knippe klubber. FSG og Klopp virker til dels å velge å hoppe av karusellen der man får noen år siden brukte store penger på å hente Ibe, Ojo og Sterling i ung alder. Ordene det fokuseres på i LFC sine PR-skriv er «dedikasjon», «ekte ønske om å spille for LFC», «ikke for mye penger for raskt».

(Blogginnlegget fortsetter under bildet.)

Dortmund signerte Emre Mor og Ousmane Dembele i sommer (pluss flere andre navn), to spillere som ifølge flere rapporter var ønsket av LFC. Klopp uttalte så til tyske Bild om sin tidligere klubb:

«Dortmund have managed to sign almost all of Europe's biggest talents this transfer period». I samme transferperiode har City signert colombianeren Marlos Moreno for å låne han til Deportivo, de er i diskusjoner om brassen Gabriel Jesus og tyskeren Leroy Sane fra Schalke. Tunge talenter. City signerte også stortalentet Oleksandr Zintchenko fra Ukraina. Det er 11 spillere som kan starte i en fotballkamp, la oss huske det.

Historisk sett er det færre og færre lag som er kompetitive i de europeiske turneringene, enkelt demonstrert av et sitat fra Gab Marcotti sin artikkel “The dominance of established 'superclubs'…”: «In the past five seasons, 19 different clubs have reached the last eight of the European Cup. It was 23 in the five prior and 22 in the five before that. Go further back and you'll see that, between 1996 and 2001, the number was 24. From 1991-96 it was a whopping 29.»

Er vi raskt på vei inn i en æra med en europeisk utbryter-super-liga?Jon-Arild Vatne

«Kreft (cancer) er en sykdom som oppstår når noen celler et sted i kroppen mister selvkontroll. Cellene begynner å dele seg og vokser uten hemning.» En kan ikke klandre toppklubbene for suksessen de har på en måte, men ubalansen i verdensfotballen føles for meg å eskalere for hvert år. Dortmund og City er jo også to vidt forskjellige klubber. Eksemplene brukes ikke pga at de finansier rekruttering på samme måte, men fordi at et knippe klubber utkrystalliseres i en elitegruppe på toppen. Er vi raskt på vei inn i en æra med en europeisk utbryter-super-liga?

Instinktivt irriterer det meg at noen superklubber røsker til seg alt av «det beste» fra alderen 10 og oppover. Kanskje kan det sies at det er en sjalusi for et LFC som jeg føler holder på å falle av lasset mer og for hvert år, men noe føles feil, skittent og ekkelt også. LFC er ikke en ulv i ulvene sin verden. Vil jeg at klubben skal bli en ulv eller at boblen skal sprekke?

Befriende

Jeg har en deltidsjobb med fotballanalyse på nett der jeg bruker mye tid på å se kamper fra nordiske ligaer på monitor, en laptop for en halvbra stream og en for loggføring av statistikk. Der har jeg vært innen noen kamper mellom f.eks islandske lag som Throttur og KR Reykjavik.

På en måte føles det befriende å se kamper så langt borte i fra pengesirkuset i toppligaene som mulig. Staute islendinger som «slugger» det ut mot hverandre på en anonym stadion i 13 sure varmegrader. Det føles på et vis nærere en slags sjel i fotballen.

Samtidig hadde en liten del av meg ønskt kinesiske pengemenn som tok Liverpool til toppen av Premier League hjertelig velkommen.

Artikkelforfatter Jon-Arild Vatne har brukernavnet @javatnepå Twitter.