Etter en fantastisk langhelg i Liverpool sammen med min sønn på tolv år er det på tide å mimre bittelitt. Det ble akkurat så spennende som vi trodde og kanskje forutså da sesongen virkelig begynte å dra seg til utover våren.

Helga begynte seint fredag kveld hos en god kompis i byen. Han hadde skaffet billetter til Iron Maiden-konsert i Echo Arena, noe som ble en stor opplevelse både for far og sønn, selv om sistnevnte nok heller lytter til topp 40 enn til heavy metal fra 80-tallet!

Nervøs stemning

Selve kampdagen var det en tydelig nervøs og spent stemning blant alle de røde som snart skulle innta kamparenaen på Anfield. Frokosten på The Hub var av det gode, kaloriholdige slaget, og skulle forhåpentligvis holde oss gode og mette utover dagen. Nervøsiteten skulle snart bli reell, og da var det sannelig ikke lett å få ned noe mat. Plassene midt på Main Stand, som forøvrig tilhører Manninger (enn så lenge), skulle vise seg å være helt fantastiske. Omgitt av venner og familie til spillerne, og eiere og gamle legender, ikke langt fra spillertunnelen, var dette nødt til å bli en stor opplevelse for begge. Og det ble det!

Endelig var Anfield tilbake til det "gode gamle", med skyhøy stemning og sang. Etter å ha opplevd en del kamper de siste årene med ujevn kvalitet både på spill og stemning, var det jaggu godt å endelig både høre og se at det virkelig er liv i røde supportere, enten det er tilreisende eller lokale! Må det bare fortsette! Det å se min sønn smile fra øre til øre når han henger over spillertunnelen og tar bilder av spillerne når de både entrer matta og trekker seg tilbake etter å ha takket for seg etter en lang sesong er nesten rørende...

Hyggelige innbyggere

Så var det menneskene da. De hyggelige og varme innbyggerne som virkelig setter prikken over i'en. Den hyggelige kassadama på Tesco som ikke har vært på kamp, men som likevel prater som hun skulle ha delt opplevelsen med oss. Eller en av de mange hjemløse, som i sin sovepose med sin bok, spør oss om hvordan det var å oppleve denne flotte seieren? Han har fått vite at vi vant, men får nok aldri oppleve laget live. Ei heller på TV. Min sønn synes, som meg, at det er fælt å se hvor mange av disse hjemløse det nå er i Liverpool. En by som i de siste årene opplever økonomisk framgang og økt turisme, syder av "uteliggere".

Mandagen brukes til litt shopping og kos i byen. Den nye drakta måtte selvfølgelig handles inn. Firmino og nummer 11 pryder ryggen til min sønn. Det skulle helst vært Coutinho, men fornuftig som han er, tør han ikke kjøpe denne. Tenk om han blir solgt til Barcelona...

Det skal brukes masse penger

Det er spennende tider nå! Fjerdeplassen er sikret. Et av sesongens mål ble nådd, selv om det igjen ble en trofèløs sesong. Spillere kommer, og spillere går. "Ingen" vet noen ting om hvem som skal ut og hvem som skal inn. Det skal brukes penger, masse penger. Det vet vi i hvert fall. Så får vi se om vi endelig greier å konkurrere med våre motstandere nå som Champions League bare er et par kvalifiseringskamper unna. Time will tell!

Det som også er helt sikkert, er at jeg skal tilbake til byen, menneskene og laget. Tilbake til Liverpool!