Selvfølgeligheter som er gått i glemmeboken
Jeg har spilt fotball selv i mange år. Sist i veteranserien for de over +49. Vi hadde av og til problemer med å stille fullt lag med pensjonerte fotballspillerne, men aldri mangel på dommere.
I vår alder er vi 7 på hvert lag og stort sett er vi 15 dommere. Jeg var selvfølgelig også dommer. Uenig i de fleste avgjørelser som gikk imot og enig i de som gikk i vår favør. Vi måtte være litt forsiktig med de store utbruddene mot pipeblåseren, ellers risikerte vi at det ble problemer med å skaffe samme dommer til neste kamp! Alt i alt hadde vi en gemyttlig tone og en hyggelig prat med dommeren etter kampslutt.
Fotballen har utviklet en kultur der det er vanlig å protestere på alle avgjørelser. I kampens hete er det helt vanlig å kreve både innkast, corner og frispark uansett hvor opplagt avgjørelsen er. Vi ser at mange spillere og ledere har ingen skrupler med å bedrive skuespill på høyeste nivå for å påvirke dommeravgjørelser i egen favør. Jeg setter store spørsmål ved spillere som bevisst prøver å lure dommerne. Dette er et fenomen som er akseptert i fotballens verden, men som bare i liten grad har smittet over på andre lagspill.
Dommerne har i utgangspunktet ingen mulighet til bare å foreta korrekte avgjørelser. Noen avgjørelser er enkle og noen situasjoner er ikke det. Dommerens avgjørelse i alle tvilstilfellene er ofte tilfeldige. Slik er fotballen. Det er vårt system. Og det kan aldri bli helt perfekt. Jeg vil allikevel berømme dommere og linjemenn for den jobben de gjør. De er svært dyktige, selv om de feiler i noen situasjoner. Jeg har den største respekt for dommerne i Premier League.
Det er svært påtakelig når fotballens ledere legger skylden på dommeren når kampen er tapt. Det kan virke som både Mourinho og Pardew har en svært selektiv hukommelse. De husker alle avgjørelser som gikk i disfavør. De andre avgjørelsene er glemt. Det virker bortimot barnslig når Mourinho havner furten på tribunen og med et blikk som forteller at det er dommerens skyld at vi taper, ikke min. Det samme må jeg si om Pardew, som trekker frem en straffesituasjon i fjor og bruker den som en hovedforklaring på at laget tapte mot de røde. Det var med andre ord dommeren som avgjorde kampen til de rødes fordel denne gangen også. Dette er bare et par rykende ferske eksempler. De to over nevnte er så visst ikke de eneste.
Når kampen er over og adrenalinet er på vei nedover, da forventer jeg balanserte uttalelser fra fotballens ledere og managere. Vi har et system med dommere som skal foreta avgjørelser der og da. Det må vi respektere. Uklok hetsing av dommere og klager på feilaktige avgjørelser i enkeltsituasjoner trekker fotballen ned på et uverdig plan. Jeg forventer faktisk at fotballens fremste ledere er på et annet nivå når dommerens rolle skal kritiseres.
Jeg vil også gi honnør til Klopp, som så vidt meg bekjent alltid toner ned dommerens rolle og betydning for sluttresultatet av kampen.
En rekke unge mennesker ser på fotball. Fotballen påvirker disse menneskene. Fotballen skal være en gentlemans sport. Da må lederne gå foran å vise mer respekt for dommere og linjemenn! Det er en selvfølgelighet som er gått i glemmeboken!