Sportslig oppførsel
Vi lærte tidlig i oppveksten at sport var sunt for kropp og sjel.
At det er sunt for kroppen er vel ingen en stor overdrivelse. Skjønt jeg kan nevne mange eksempler på at hard trening over tid har avstedkommet både skader og utslitte kroppsdeler i relativt tidlig alder. Jeg lar dette ligge. Fysisk aktivitet (eller sport) har desidert mest positiv virkning på kroppen.
Det var dette med om det er sunt for sjelen jeg tenker på. Jeg er litt usikker på hva sjelen er. Ble ikke vesentlig klokere av å «google» ordet. Uten å være altfor filosofisk, er en vanlig forklaring at det menneskets personlighet vi snakker om. Udødelig også- visstnok.
Sportens natur
Nå nærmere det seg tanken bak dette innlegget. Jeg har vært en trofast Liverpool supporter siden 1968 og har noen tanker om dette med at sport (les fotball) er sunt for sjelen.
Jeg har ikke tall på alle de ganger jeg har bitt negler gjennom en kamp. Og heller ikke tall på alle de gangene Liverpool har vunnet kamper og gitt en supporter den fantastiske følelsen av suksess. En følelse som bare kan kjennes på ordentlig dersom man også har tapt kamper. Det er sportens natur. Fotball er et speilbilde av livet, oppturer og nedturer.
Jeg gremmes over noen aspekter ved fotballsupportere. Fra det helt håpløse med tribunevold og opptøyer til sjikanering av spillere og ledere i full offentlighet.
Verdighet etter nederlag
Jeg går på fotballkamper og ser mine barnebarn spille kamper hvor de vinner og taper. Når fløyta går samler laglederne spillerne og man håndhilser og takker hverandre for kampen. Dette er respekt for spillet og motstanderne.
Spillerne på høyeste nivå gjennomfører også stort sett denne gesten etter kampslutt. Dette er etter mitt syn avgjørende for interessen for fotball. Vi forventer sportslig oppførsel. Og verdighet selv i nederlagets øyeblikk. Vi skal gi honnør til en god motstander.
En del aviser bygger opp om helt horrible utsagn om spillere og ledere. Fotballen vil alltid ha tabber, selvmål og gale dommeravgjørelser. Vi kan trygt anta at ingen ønsker at dette skal skje. Vi trekker fotballen ned i søla når vi sjikanerer dommere og spillere som prøver å gi alt.
Applaudere motstandere
Til slutt vil jeg si at grunnen til at jeg skriver denne bloggen er Wayne Rooney. Han er ingen favorittspiller i den røde leiren. Men at WR har vært en stor fotballspiller med hjerte for sin klubb er sikkert. Maken til usportslig sjikanering av en spiller som alltid leverer 100% innsats tar jeg sterk avstand fra. Selv om «three lions» tapte for Island.
Vi skal beholde det ustyrlige engasjementet og lidenskapen for fotball (Liverpool). Men skal det være sunt for sjelen må vi være store nok til å applaudere våre gode motstandere.