Gran Canaria

Jeg har spist spagetti med fruit de mare og er klar til kamp i måneskinnet på Maspalomas, Gran Canaria. Tyskerne er i flertall på restauranten, men på bordet ved siden av meg sitter noen fra Norge som har røde sympatier. To menn og en dame. Det er noe kjent med den ene mannen, men jeg kommer nok på hvem det er etter hvert tenker jeg. Kampen blåses i gang.

Liverpool fester grepet om kampen og tyskerne helt fremme ved skjermen blir merkbart stillere. Det norske mini kop blir mer og mer høylytt. Vi lukter mål. Løven fra Senegal har noen livsfarlige sjanser, men mål blir det ikke. Det nærmer seg pause og jeg er blitt dus med nabobordet. Vi prater fotball og mimrer over gamle store øyeblikk. Vi finner tonen i pausen. Det er fantastisk hvordan fotball binder folk sammen og tar bort barrierer mellom mennesker. Vi har aldri sett hverandre før, men det viser seg at vi har mange felles ting å prate om utenom fotballinteressen. Før andre omgang starter lurer jeg fremdeles på hvem dette er. Du kjenner nok følelsen av å ha sett noen før, men kan ikke plassere vedkommende.

Vel, vi er i gang igjen. Og vi har sette det før. Vi spiller og spiller. Kommer til noen brukbare halvsjanser, men rutinerte Hummels holder Bayernforsvaret samlet og de spiller en god forsvarskamp. Jeg har forlatt mitt bord og sitter sammen med mine tre nye venner og jeg kan nok engang fortelle et lydhørt publikum hva vi mangler for å være helt i toppen. Vi mangler en med skuddfot fra distanse. Og det blir litt tynt å sette inn Milner og Origi når kampen går inn i sluttfasen. Det ebber ut med 0-0 og tyskerne er mer hørbare mot slutten. «Die Bayern sind rutinierte» og «die Bayern hat eine gutes mannschaft» lyder i lokalet mens ølglassene fylles på nytt. Kampen er over og når alt kommer til alt så har vi fremdeles en sjanse på kvartfinalen.

Når kampen blåses av så får vi endelig tid til å presentere oss for hverandre. «Har ikke du Grimstad dialekt» spør han jeg har sett før. Jo, riktignok litt avslepen i kantene, men tydeligvis lett å høre fremdeles. «Odd» sier han og jeg tenker febrilsk.

Vi diskuterer kampen. Vi diskuterer Grimstad og den tilfeldighet at disse tre menneskene har vært med på å starte en spennende bedrift, Det Norske Brenneri som produserer edle varer i Grimstad. Jeg lærer mye nytt om produksjon av Whisky, Gin og Akevitt i Norge som skal selges inn på det spanske marked. For et pågangsmot!

Jeg skal ikke snyte dere for navnet. Jeg måtte spørre den flotte og hyggelige damen i all stillhet hvem den kjente mannen var. «Odd Nelvik, tidligere redaktør i Se & Hør» svarer hun.
Takk for en virkelig hyggelig kveld! YNWA.