«Hva gjør Klopp her, har han gått seg vill?»
Ansettelsen av Jürgen Klopp som ny manager i Mainz ble harselert med av pressen. Det varte ikke lenge...
Lørdag 1. april lanseres boken «Han er Klopp» på norsk fra Tigerforlaget. Liverpool.no har fått tillatelse til å publisere deler av boken. Her er et utdrag fra kapittelet om da Jürgen Klopp for første gang ble manager i Mainz.
«Klubben kalte inn til pressekonferanse, der Heidel (sportsdirektør Christian Heidel) skulle presentere den nye treneren.
De lokale journalistene hadde fått med seg at noe var i gjære – og det var knapt en nyhet at klubben sparket treneren sin. Men da de så hvem Heidel hadde med seg, lo de.
«Hva gjør Klopp her, har han gått seg vill?»
Og da Heidel fortalte hvem som var den nye manageren, tok latteren helt av. Skepsisen ble ytterligere bygget opp i avisartiklene som fulgte, og Mainz ble beskrevet som en useriøs klubb, en klubb som hadde mistet grepet om virkeligheten og åpenbart gitt opp håpet om å holde seg oppe i divisjonen.
Kloppo selv ble beskrevet som en spiller med stormannsgalskap. «De gjorde ganske grundig narr av oss, ja», minnes Heidel.
Hadde jeg hatt egne fotballsko den dagen, hadde jeg løpt ut på banen, og jeg hadde kjempet som en løve.Christian Heidel, klubbdirektør i Mainz
Blant spillerne hadde imidlertid utnevnelsen av Klopp motsatt effekt. Heidel var der da Klopp holdt sin første pep-talk for laget, og han var i fyr og flamme.
«Hadde jeg hatt egne fotballsko den dagen, hadde jeg løpt ut på banen, og jeg hadde kjempet som en løve.»
Mainz kjempet kanskje mot nedrykk, men Klopp var urokkelig i sin overbevisning om at de skulle slå Duisburg, som jaktet opprykk.
«Da Klopp var ferdig, kunne spillerne nesten ikke vente med å løpe ut, så klare var de for å gi Duisburg en real omgang», forteller Heidel.
Han husker at han tenkte med seg selv: «Det er i hvert fall ingen tvil om at han kan sin fotball!»
Det visste Heidel også fra tiden med skyggekabinettet.(Red anm: Klopp og Heidel utviklet før Klopp ble manager et kabinett der de bestemte seg for en taktikk å spille på uavhengig av hva treneren ønsket)
«Og han kan sannelig prate for seg også.» Evnen til å motivere spillerne er et must for en trener.
Det var ikke mer enn 3500 fans som kom for å se kampen mot Duisburg. Akkurat som i media var det stor skepsis mot Klopp på tribunene. Men mot alle odds – og akkurat som Klopp nærmest hadde forventet – så vant Mainz. De slo Duisburg 1–0 takket være et mål av Christof Babatz.
«Herlig, da får Kloppo lede laget mot Chemnitz også.»
Nok en gang scoret Babatz, og da kampen var over, sto det 3–1 til Mainz. Etter en elendig resultatrekke hadde de plutselig to seire på bare fire dager.
Laget imponerte på banen, og Klopp imponerte utenfor banen.
Pressekonferansene hans var en åpenbaring, og intervjuene etter kamp likeså.
«Han takler visst det også», noterte Heidel seg.
Han tilbød Klopp å holde på ut sesongen, og de tok hverandre i hånden på det. Tilbake på treningsfeltet gjeninnførte Klopp Franks system (red anm: En av klubbens tidligere trenere og læremester for Klopp Wolfgang Frank).
Igjen skulle laget jobbe med bevegelse, de skulle presse høyt og spille angrepsfotball med 4-4-2 og sonemarkering. Resultatet?
Det var en utrolig behagelig overgang, fra sliten spiller til fersk trener. Jeg følte umiddelbart at livet gikk oppover!Jürgen Klopp
Mainz rykket ikke ned, og Klopp fikk fortsette som trener, denne gangen med formell kontrakt. Ti år senere, på en internasjonal idrettskonferanse (ICSSPE) i Bochum i juli 2011, spurte journalist Max Jung hvordan trenerkarrieren hans hadde startet.
«Jeg husker fremdeles den mandagen veldig godt, og dagen før, og dagen etter», fortalte Klopp til publikum.
«Jeg husker alt som skjedde de dagene, absolutt alt. Jeg var kommet til et kritisk punkt i spillerkarrieren. På den tiden var jeg i utgangspunktet en aldrende annendivisjonsspiller på Mainz. (…) Det var en utrolig behagelig overgang, fra sliten spiller til fersk trener. Jeg følte umiddelbart at livet gikk oppover! Og så fikk jeg lov til å overta laget. Jeg har ikke så mange talenter, men det virker som om jeg har et talent for akkurat dette. Den gangen var det å jobbe sammen med laget akkurat det som trengtes for å trekke oss opp fra en tilsynelatende umulig posisjon, og vi klarte å holde oss oppe i divisjonen.»
Hvis jeg hadde rykket ned med Mainz i en alder av 33, to eller tre kamper før sesongslutt, så hadde managerkarrieren min vært i trøbbel. Skikkelig trøbbel, allerede før den kom ordentlig i gang.Jürgen Klopp
Klopp fortalte videre: «Jeg tenkte vel egentlig ikke over det på den tiden, men jeg har skjønt det siden – hvis jeg hadde rykket ned med Mainz i en alder av 33, to eller tre kamper før sesongslutt, så hadde managerkarrieren min vært i trøbbel. Skikkelig trøbbel, allerede før den kom ordentlig i gang. Da ville det ha stått på CV-en min: Første trenerjobb, rykket rett ned. Jeg tror ikke noen ville ha banket på døren min (…) eller gitt en med det rullebladet en ny sjanse. Så jeg krysset fingrene for hell og lykke og satset på at spillerne ville gjøre jobben sin.»
Klopp innså veldig raskt at dette var en jobb han kunne tenke seg å ha resten av livet. Men det er ikke noe man kan ta som en selvfølge, det var en usikker framtid. Man kan ikke bare si: «Hei, gutter, jeg er kanskje ikke noe særlig til fotballspiller lenger, men jeg har sånn noenlunde peiling på hvordan fotball funker rent taktisk, så la meg lede laget deres! Det er nok ikke oppskriften på hvordan man kommer seg fram. Med min bakgrunn som spiller ville jeg normalt sett ha måttet starte i fjerde- eller femtedivisjon, vil jeg tro. (…) Jeg har vært fantastisk heldig. Jeg var en middelmådig spiller, men fikk ta over et lag i annendivisjon.»
Når man først snakker om trenerdebuter, er det vanskelig å slå statistikken pp seks seire av sju mulige.
«Vi var helt nødt», mintes Klopp.
«Vi trengte hvert eneste poeng. Det var ganske dramatisk, selv om det ikke føltes sånn for meg på den tiden. Vi var faktisk ganske avslappet, fordi egentlig kunne det jo ikke bli verre. Alt vi kunne gjøre, var å prøve oss på et mirakel, og så viste det seg at vi klarte nettopp det! Laget jeg hadde den gang, var helt unikt nær det gjaldt viljestyrke, og de tok til seg alt det vi jobbet med sammen. Det var en strålende tid.»
Det rådet en nærmest euforisk stemning i laget på den tiden, og på konferansen forteller Klopp om den gangen de var på vei tilbake etter seier mot Ulm.
«Vi ba bussjåføren svinge inn til høyre og stoppe ved en bensinstasjon. Så gikk vi ut av bussen alle sammen, med solbriller. Vi følte oss svære, tok oss noen øl. Hvis noen hadde sett Mainz 05-bussen der, ville de kanskje ha lurt på hvilket kalveslepp som gikk løs! Noe sånt hadde ikke vært mulig i våre dager. Men med det laget, med folk på samme alder som meg, og på den tiden, så var det ikke så ille. Det er over ti år siden, det var en helt annen tid.»
Ved å gi Klopp fast stilling som trener hadde Heidel omsider funnet det han hadde lett etter. Med Klopp fantes det en bro, en overgang, en forbindelse: Alt passet sammen. Frank hadde fått sin etterfølger.
Men selv om Klopp fulgte Franks grunnprinsipper, hadde han også sin egen stil. Under Frank hadde Mainz fulgt system og planer slavisk, og nåde den som avvek i minste detalj!
Klopp oppmuntret til individuelt initiativ, så lenge det var som et komplement til den taktiske planen. En av grunnene til at dette lot seg gjennomføre i praksis, var at spillerne han hadde til rådighet hadde bedre tekniske ferdigheter enn spillerne Frank hadde hatt. I tillegg klarte Klopp å få det beste ut av spillerne, og han utviklet et taktisk system som var delvis Frank, delvis ham selv.»
Boken kan allerede nå bestilles fra landets bokhandler.