Den italienske disco-hiten ble lyden av Liverpool-suksess

Sangen startet på topen av italienske hitlister for over 30 år siden, men for noen år siden begynte den å erobre Europas fotballstadioner.

Liverpoolfansen har ventet i fire år på å få høre Champions League-hymnen igjen.

Men de siste månedene er det lyden av «Allez, allez, allez», som har blitt hymnen til Liverpools vei til finalen i Kiev.

For Roma-fansen ble det kanskje ekstra merkelig å høre tonene som er inspirert av den italienske disco-duoen Righeiras hit fra 1985 «L’Estate Sta Finendo» (Sommeren ender) runge over stadion på engelsk.

– Den ble skrevet da jeg var 20. Det handler om slutten på sommeren, slutten på ferien, skolestart, starten av året. Det er en tid der kjærlighet går over, hvor du vet du ikke vil se folk noen gang igjen, siera Stefano Righi, med artistnavnet Johnson Righeira, til New York Times, om sangen.

Startet i nedre divisjoner

Men kjærligheten til denne sangen har i hvert fall vokst på Merseyside over 30 år etter at den toppet hitlistene i Italia. New York Times skriver nå om hvordan sangen endte opp som soundtracket til Liverpools Champions League-sesong.

Det startet med at den ble plukket opp av fans i L’Aquila, en liten by i Sør-Italia, for tre til fire år siden. Ifølge avisen var det den dedikerte gruppen av fans for laget i de nedre divisjoner i Italia som først gjorde sangen til en tribunehit.

«We've conquered all of Europe,
We're never gonna stop.
From Paris down to Turkey,
We've won the fucking lot.

Bob Paisley and Bill Shankly,
The fields of Anfield Road.
We are loyal supporters,
And we come from Liverpool.

Allez, Allez, Allez!»

Spredde seg

Derfra spredde den seg gjennom Italia, Genoa hadde sin versjon, det samme hadde Juventus. Men Napoli er klubben som har tatt den mest til sitt hjerte. Alle gangene nye grupperinger har tatt den til seg, har teksten endret seg.

Atlético Madrid har også brukt versjoner, og sang den under Europa League-finalen sist uke, det samme med Steven Gerrards nye klubb, Rangers i Skottland. The Super Dragons, ultragruppa fra Porto, tok også til seg sangen etter å ha sett et klipp av Napoli-fansen som sang den.

Sangen brukes også på norske tribuner, som på Start-kamper der teksten er:

«Dette æ historia – Om en far og sønn.
Som alltid går på stadion – Med en felles drøm.
For evig og for alltid – Gutta ifra lund.
De venter på den dagen – Start tar cup og seriegull.
ÅleÅleÅle»

Oppstod den spontant?

Lederen for fansen i Porto, Fernando Madureira, sier til New York Times at han opplevde at Liverpool-fansen adopterte den underveis i kampen da de to lagene møttes i åttendelsfinalen av Champions League denne sesongen. Men ifølge journalist Rory Smith, var det ikke helt sånn.

For tilbake i 2016 var det en Liverpool-fan som heter Phil Howard, som kom over klippet av Super Dragons som sang sangen på en t-banestasjon etter at Porto og Dortmund hadde møttes.

– Jeg ønsket å lage en versjon med en gang. Uansett hvor dumt det høres ut, så ville jeg ikke at Manchester United eller Chelsea skulle få tak i den.

Han sendte så en melding til vennen Liam Malone.

– Jeg fortalte ham at dette kunne bli den neste «Ring of fire», Johnny Cash-sangen som ble sunget mye under Champions League-eventyret i 2005.

YouTube-hit

Men de to brukte tid på å komme opp med en god nok tekst. Og det skal ha vært 18 måneder seinere, i desember i fjor, at de landet dagens versjon. De neste ukene prøvde Malone og Howard å spre sangen. De var begge tilstede i Porto, når grupper av Liverpool-supportere startet å synge den for alvor.

Jeg mener at sanger er som barn. Når de blir store forlater de hjemmet, og går sine egne veier.

– Jeg hadde hørt mumling om den på Anfield tidligere. Men i Porto var det store grupper som sang den. Folk kunne ikke ordene, men de forsøkte å følge dem, sier Jamie Webster.

Artisten pleier å opptre på puben Halfway House og på BOSS Night, og da han sang «Allez, allez, allez» der tok det av for alvor.

Klipp fra dette ble lastet opp på Youtube, og delt i sosiale medier og har nå over 900.000 visninger - og det er bare den ene versjonen. Da Liverpool møtte Manchester City i kvartfinalen kunne «alle» den.

– Slike sanger vokser på suksess. Hvis vi hadde tapt mot City, ville det kanskje ikke tatt så av som det gjorde, sier Webster.

– Jeg har hørt den blitt sunget på basketballkamper og ishockeykamper også. Hver versjon gir sangen nytt liv. Det er veldig rørende for meg. Det gjør meg veldig glad. Jeg mener at sanger er som barn. Når de blir store forlater de hjemmet, og går sine egne veier, sier artisten bak originalen, Righi.