God tur til Russland

Det er ikke krise for Liverpool og Jürgen Klopp, men seieren mot Leicester virket likevel kritisk viktig for et lag som skal posisjonere seg og få orden på forsvarsspillet.

3-2 mot Leicester, inkludert et reddet straffespark, friskmelder ikke Liverpool og lagets defensive problemer. Det var imidlertid tre fortjente poeng som kom etter at de røde kjempet seg inn til tiltrengte poeng i en kamp som var vanskelig og hvor marginene ikke alltid gikk riktig vei.

Når spillerne nå har stilt seg i kø for å fortelle hvilken god følelse det gir dem før turen til Moskva er det noe jeg kan tro på. Etter en september hvor rødt kort for stjernespiller Sadio Mané bidro til stjernesmell i Manchester mot City, seire som ble gitt fra seg mot Sevilla og Burnley, og så exit i ligacupen etter fullstendig dominans mot Leicester i en omgang, er det ingen overdrivelse å si at dette var en god opplevelse som føltes både kjærkommen og nødvendig.

Stabilt forsvar

Mignolet, Gomez, Matip, Lovren og Moreno, er det en bakre femmer jeg føler meg komfortabel med? Eeh nei, men det er trolig det beste vi har og jeg håper Klopp nå fokuserer på å få et mer stabilt ledd. Kanskje har kritikken av manageren for å bytte for mye i forsvaret tidligere vært noe urettferdig, siden det har kommet fram at spesielt Lovren og også Matip har hatt problemer med skader. Det understreker for så vidt argumentet med at det var lite smart ikke å hente inn en midtstopper i sommer, men i sødmen av seieren i Leicester skal jeg prøve å la det ligge.

Dejan Lovren startet veldig shaky mot Leicester. Ikke i duellspillet, men ved fordeling av baller og sin posisjonering. Siden spilte han seg opp. Han gjorde faktisk det, selv om jeg fortsatt registrerer at det er dem som mente han var Liverpools svakeste også på King Power Stadium.

Joe Gomez hadde større problemer i mine øyne. Han hadde heller ingen lett oppgave da det virket som at Leicester søkte mot å utnytte vår unge midtstopper som har fått en backjobb og bl.a. la Jamie Vardy mye ut på Liverpools høyreside. I søken etter stabilitet vil da Gomez være suspendert til kampen i Moskva og Jürgen Klopp ventelig vil fortsette med å benytte Loris Karius i mål.

Feilaktig redusering

Et Liverpool uten alle sylinderne i gang skaffet seg likevel snart en tomålsledelse. Wijnaldum og Firmino løp nok sine mange meter, men hadde en kamp hvor de var uvanlig lite synlig i det kreative spillet.

Liverpool har imidlertid matchvinnere. Mohamed Salah kan allerede bokføres som et glimrende kjøp, og nå var Philippe Coutinho også tilbake. Barcelona er glemt og nå kan vi se fram til resten av sesongen med «Phil» i en hovedrolle.

Anthony Taylor er ikke blant de bedre dommerne i Premier League, for å si det ytterst forsiktig. I denne kampen bommet han på en rekke av de større avgjørelsene. Hvis en hadde telt opp er jeg faktisk ikke så brennsikker på om Liverpool kom særlig dårligere ut enn Leicester, da det senere var en hands på Can som kunne gitt ytterligere et straffespark og en annullering for offside som var diskutabel, men cruisende på 2-0 fikk de røde et mål i mot rett før pause som aldri skulle vært tillatt.

Jamie Vardy sparket bevisst i Joel Matip før han deiset i bakken og skulle hatt gult for filming. Isteden var det Liverpools midtstopper som utrolig nok fikk se kortet og det ble dømt frispark i mot. Simon Mignolet skulle utvilsomt hatt frispark for å bli holdt av målscorer Okazaki, og det kunne også vært argumentert for ytterligere et frispark ute i feltet og offside. Mål ble det imidlertid, etter at stadionuret viste mer enn 48 minutter i en omgang hvor det skulle legges til to minutter.

Kjempet seg tilbake

En kan hevde at det er sånt som kan skje, men for Liverpool må det ha vært et skikkelig slag i trynet. I en periode hvor nokså mye har gått dem i mot. Hvor kamper er blitt dominert og så har en ikke fått betalt resultatmessig.

Det skulle ikke slutte der heller. Liverpool økte til 3-1 etter forarbeid av Daniel Sturridge og scoring av Jordan Henderson. Gode gamle Hendo, hvor har du vært? Det er lenge siden jeg kan huske en slik kamp av kapteinen, hvor han var drivende god. Det vil være et stort pluss om han kan få orden på kropp og spill fremover. Sturridge også, med et meget bra innhopp.

Jeg har kritisert Klopp for bytter han har gjort tidligere, men denne gang traff han godt. Sturridge løftet angrepsspillet for en Firmino som ikke hadde dagen, Can har slitt med en liten skade og Coutinho mangler matchtrening, og Milner og Oxlade-Chamberlain kom inn med friske bein.

Dramaet var imidlertid ikke over. Jeg registrerer at det finnes dem som mener at det ikke skulle vært dømt straffe i «duellen» mellom Mignolet og Vardy. Sorry, men det er noen år siden du slapp unna med å kunne sneie ballen og så i samme aksjon meie ned motstanderen noen tiendeler etterpå.

Det var deilig å se at Simon «stod» lenge nok til komfortabelt redde forsøket til Vardy, som bare gjerne brenner til fra 11 meter. Jeg er overrasket over at ikke flere keepere ikke prøver å vente så ofte som det nå skytes midt i mål på straffer.

Det gjorde seieren enda litt gjevere. Følelsen av at Liverpool hadde kjempet seg til tre poeng enda litt sterkere, mot et Leicester som spilt røft og direkte og opplagt prøvde det de kunne for å utnytte gjestenes såkalte svakheter.

Jürgen Klopp «pumpet» knyttneven på scoringene til Salah og Henderson (han mer «anerkjente» det vakre frisparket til Coutinho), men det var et bilde av ham på 3-2 hvor han virket dratt og stresset. Uvanlig sliten for å være ærlig, og sluttsignalet vil ha vært som vakker musikk i hans ører.

Nå kan han ta frem gliset igjen. Med Sadio Mané tilbake fra suspensjon, med Jordan Henderson i form, med Philippe Coutinho med hodet på rett plass, dette kan fortsatt bli veldig bra.

Moskva here we come!