Da Trent Alexander-Arnold var seks år gammel var han for første gang i sitt liv på Anfield, og det var ikke i hvilken som helst kamp. Liverpool vant 2-1 over Juventus i kvartfinalen på vei mot Istanbul i 2005.

– Det er atmosfæren, den spesielle følelsen rundt Anfield, en av disse spesielle Europeiske kveldene, sier 19-åringen til Telegraph

Finalen i Istanbul så han på tv med familien.

– Det var en av de kampene av to halvdeler. Den første omgangen var skuffende, men du vet, mirakler skjer, ikke sant?

• Vil ikke forandre på noe i finalen

Vokste opp 10 minutter unna Melwood

Alexander-Arnold er mildt sagt et lokalt talent. Han vokste opp i West-Derby-distriktet en 10 minutters gåtur unna Melwood. Han elsket å spille fotball, og hadde fått en plass ved akademiet til Liverpool takket være en loddtrekning. Likevel hadde ikke seksåringen bestemt seg for favorittlag før han var på Anfield i 2005.

– Jeg var fortsatt ung og hadde en del Everton-kamerater. Jeg hadde ikke en favorittklubb og var veldig nøytral. Jeg elsket å se på Match of the Day og målene. Jeg elsket å se folk score. Jeg var egentlig ikke fokusert på én klubb før den kvelden mot Juventus

Han forteller at moren av og til kjørte han og brødrene til Melwood slik at de kunne stå på taket av bilen og se over gjerdene til treningsfeltet.

• Gråt da Rodgers ville bytte ham bort

– Har trent i 13 år for dette

På lørdag kommer 19 år gamle Trent til å bryne seg mot Cristiano Ronaldo i finalen i Champions League. Man skulle tro scouseren var fylt av ærefrykt, men han tar det med ro.

– Jeg har trent i 13 år for disse øyeblikkene, disse type kampene. Du forbereder deg for det uten å en gang vite det selv. Jeg vil fortsette å jobbe hardt de neste dagene for å bli bedre, for å komme på et nytt nivå.

– Det er det viktigste, å fortsette å strebe etter å bli bedre og være sikker på at jeg får en god kamp. Da er det bedre sjanse for at jeg ikke gir ham (Ronaldo) for mange sjanser til å gjøre det han gjør best.

Alexander-Arnold har gjennom årene steget fort i gradene i aldersbestemte og nå senest i seniorfotballen, både i Liverpool og på landslaget. Tidligere denne uken ble det toppet da han ble tatt med i Englands VM-tropp i sommer.

– Jeg har aldri tenkt på det sånn. Jeg har alltid tenkt "ett steg av gangen". Det er vanskelig å si dette, men jeg har aldri følt meg overveldet av situasjonen. Alt har vært et mål og en drøm, så jeg har tenkt på det så mange ganger at ingenting egentlig har vært en overraskelse. Hver ting som har skjedd er ting som jeg har sett for meg.

• Real Madrid mot Liverpool i tall

Ikke bare en god fotballspiller

I tillegg til å være et stort fotballtalent har Alexander-Arnold bemerket seg som et godt menneske. Han fikk stor oppmerksomhet da han trillet et handikappet barn i rullestol på æresrunden etter siste serierunde.

– Bare det å gi litt glede i livet hans, og å se ham smile var bedre enn noen pris jeg vil få. Jeg har selv vokst opp i lokalsamfunnet, og jeg vet at mange ting kan bli gjort. Det er den riktige tingen, det er ikke for publisiteten. Det jeg og mine brødre har blitt oppdratt til er at du ikke gir for å motta, du gir for å gi. Det er sånn livet er.

I 2015 var Alexander-Arnold med landslaget i U17-VM i Chile, der det hadde vært et enormt jordskjelv. Det var noe som hadde gjort inntrykk på tenåringen.

– Det var utrolig. Rett ved hotellet vårt, bare ved å gå langs kystlinjen var det togspor og stein over alt. Det var sinnsykt, for de ødeleggelsene som hadde skjedd så det ikke ut som noen brydde seg om. De lokale gikk videre med livene sine og jobbet hardt for å overleve.

– Det setter ting i perspektiv hvor heldig vi er for å leve i så fine omgivelser med tak over hodet og aldri må stresse med å få mat på bordet. Det er viktig som ung spiller å få den erfaringen. Det er vanskelig for de å ikke la det gå til hodet på dem, og en slik opplevelse hjelper deg definitivt med å holde beina godt plantet på jorda.

• Klopp om hva som kreves av Salah for å vinne gullballen