Svein Toten (den gang Ringelien) var med i den spede begynnelsen av å starte supporterklubben vår på slutten av 1970-tallet. Han så Thomas Bergheim Larsen søkte etter Liverpool-fans for å starte en supporterklubb og tok kontakt.

Thomas reiste i militæret og i mellomtida var det Svein som satte inn annonser og etterlyste flere supportere. Via Fotballavisen kom han raskt i kontakt med Torbjørn Flatin og Pål Christian Møller, som skulle ende opp med å stifte vår supporterklubb.

Det hele starta med en samling hjemme hos Pål på Kjelsås i Oslo, der Svein var med. Han skulle ha ansvaret med å føre medlemslister og hjelpe til med å verve medlemmer.

Så flytta Svein til fjells for å jobbe som nattevakt på ei fjellstue, mens Pål og Torbjørn fortsatte arbeidet med å få fart på supporterklubben.

Ofra jobben for Liverpool-tur

Etter et år på fjellet, flytta Svein tilbake til Toten og startet i jobben som nattevakt på et hotell på Raufoss. I forkant hadde han meldt seg på fellestur som supporterklubben hadde satt opp til Liverpool den påsken.

­ – Det første jeg informerte om var at jeg skulle til Liverpool den påsken for aller første gang, og turen var allerede bestilt og betalt. Jeg fikk beskjed om at det ikke var noe problem, da de hadde en fast avløser for meg klar. Men da det nærmet seg påsken, fikk jeg beskjed om at det ble for mange dager fri, og selv om både vikaren for meg og moren hans, som vasket på hotellet, kunne steppe inn disse ti dagene, sa de at jeg måtte jobbe.

Så sjefen nektet å gi ham ti dager fri den påsken:

­– «Turen er betalt og jeg reiser», fortalte jeg sjefen. «OK», sa sjefen, «da står du uten jobb når du kommer tilbake.» «Helt greit», sa jeg, «det er andre jobber å få, så det spiller ingen rolle for meg», svarte jeg.

Første Liverpool-tur i 1982

Nå har supporterklubben store grupper over til Liverpool hver eneste hjemmekamp. Den gangen, i supporterklubbens første leveår, var fellesturene få og eksklusive. Denne påsken var det klubbstifter Torbjørn Flatin som leda an.

– Det var stort. Jeg var 25 år. Reiste fra gamle Fornebu og landet på Heathrow. Hadde aldri vært i England. Men takket være Torbjørn Flatin, som var med som reiseleder, navigerte ham oss gjennom en jungel av undergrund-ganger for å komme på rett jernbanestasjon og toget som tog oss opp hit til Liverpool og Hannover Hotel.

I løpet av det ti dagers lange oppholdet opplevde de kamp på Anfield ved å stå sild i tønne på ståtribuna på The Kop, møtte manager Bob Paisley og hadde mange trivelige møter med Liverpools førstelagsspillere på Melwood.

Fikk sparken

­– Da jeg kom hjem fra en fantastisk tur til Liverpool, hadde jeg mistet jobben og de hadde ingen fast nattevakt. Etter masse krangling og bråk fikk jeg endelig utbetalt lønn jeg hadde til gode og feriepenger. Men det var verdt å miste en jobb for denne turen.

Sånn hadde det seg at Svein Ringelien ofra jobben for en tur til Liverpool. Dette tipsa Torbjørn Flatin Liverpool FC om.

Så i et kampprogram høsten 1982 sto det en artikkel om nettopp Svein, og at kanskje ingen hadde ofret så mye for å komme til Liverpool for å se kamp før.

Svein var ikke mindre hekta på Liverpool etter den innholdsrike turen til Merseyside. Men livet og helsa skulle ta vendinger som gjorde at han ikke fikk anledning til å reise tilbake til Liverpool, og måtte heller følge med heltene sine via skjerm hjemme i Norge de neste tiårene.

Samboeren ramma av kreft

I 2005 var det ikke bare Liverpool FC som vant hjertene til tusenvis av fans da de snudde kampen og sikra seieren mot AC Milan i Champions League. Svein vant nemlig samme år hjertet til Turid Maria Lyseng Olsen.

Men Turid ble syk i 2008/2009-sesongen. Alvorlig syk av tilbakefall av kreft. Hun hadde første kreftoperasjonen i januar 2000. Den første av mange. Det skulle bli starten på en 17 år lang kamp som har kostet mange krefter.

– Ja. Hun har ingen krefter igjen. Hun kommer seg ikke ut. Jeg slutta å jobbe for å kunne være hjemme hos henne.

– Det er ekte kjærlighet.

– Tror det. You’ll never walk alone. Svein smiler.

I løpet av den harde sykdomsperioden, ga Svein opp håpet om å kunne returnere til Anfield.

– Da Turid var gjennom sin femte og sjette kreftoperasjon visste jeg at å komme tilbake hit til Anfield aldri ville gå. Hun er helt avhengig av meg. Jeg er hjemme med henne hver dag.

Tur i gave

Men så kom første del av overraskelsen:

– Den første januar i år sa Turid at hun hadde en gave til meg, fordi jeg fylte 60 år i februar. Hun hadde avtalt med hun som er hjemmehjelp at hjemmehjelpa skulle være hjemme hos oss i tre dager, så jeg kunne reise til Liverpool.

Endelig etter 35 år, skulle han endelig tilbake til Liverpool. Valget falt på Liverpool – Bournemouth-kampen 5. april, for da skulle Edward og Tonje, vennene fra Liverbirds Gjøvik over på kamp, og han hadde noen å reise med.

Men det er nok 4. april han skulle huske best. For i Liverpool venta en stor overraskelse.

– Vil du gifte deg med meg?

Liverpool var ikke til å kjenne igjen fra starten på 1980-tallet. Hotellrommet var ikke klart, så de tok seg en rusletur i sentrum, uvitende om hva som skulle vente ved innsjekk.

– Det var helt enormt å være tilbake. Vi gikk litt rundt i gågatene og det var en helt ny by som møtte meg. Albert Dock pussa opp. Alle nye bygninger som hadde blitt bygd.

Det var spesielt å ta inn over seg, for det var helt noe annet for 35 år siden, altså. Tilbakekomstdagen ble en dag spekka med følelser fra A til Å.

For da Svein sjekka inn på hotellet, ble han overrakt en konvolutt. På den sto det skrevet med en velkjent håndskrift:

«Svein. Åpnes når du har kommet på hotellet i Liverpool.»

Han fikk også instrukser om å ringe hjem mens han åpna konvolutten. Han reiv opp konvolutten mens han ringte Turid. Inni lå det et bilde fra jula 2012 der samboeren smiler mot kamera med et rødt smykke rundt halsen. På et kort var det ei nydelig rose, og der sto det:

«Til min kjæreste Svein.

Vil du gifte deg med meg?

Jeg elsker deg veldig høyt. Håper du får en kjempebra tur. Jeg skal tenke masse på deg.

Kyss og klem fra din Turid.»

­

You’ll Never Walk Alone

– Så du dette komme?

– Nei. Det var en spesiell kveld i går kveld. Det var det.

– Dette har vært et comeback til Liverpool som ble sterkere enn forventa. Hva tenker du når du synger «You’ll never walk alone» inne på stadion før kamp i dag?

– Med frieriet vet jeg at jeg never walk alone. Det gjør det så mye sterkere. Og det blir spesielt å høre den inne der nå.

Det var en tydelig rørt Svein Toten som sto under det gigantiske flagget på The Kop denne aprildagen, 35 år etter forrige gang, mens «You’ll never Walk Alone» runget over stadion.

– Og nå blir det bryllup?

– Ja! Og hun blir å hete Turid Maria Toten.

– Hvordan bryllup ser du for deg at dette skal bli?

– Enkelt og følsomt. Vi må jo ha prest hjem til oss. Og det kommer til å skje i sommer.

Svein ser ned på skoene, som ei kunstnervenninne har malt på til ære for hans comeback til Anfield, og smiler:

– Livet er fullt av tilfeldigheter.