Dystre utsikter

Det var lite, og få, som fungerte for Liverpool mot Newcastle. En speider nokså desperat etter lysglimt før en uke hvor Real Madrid og Chelsea venter på andre siden av midtstreken.



 «Ved enden av stormen er den gylne himmel», kjenner røde supportere godt til. Akkurat nå ser det temmelig grått ut. Liverpool sliter veldig med å skape sjanser, og slipper stadig inn mål som følge av personlige feil. Det sier seg selv at det ikke er noen god kombinasjon.

Jeg tror ikke det var veldig mange som var veldig uenig med det laget som Brendan Rodgers tok ut mot Newcastle. Mario Balotelli alene på topp det mest åpenbare ankepunktet, mens det var opplagt på St. James Park at Glen Johnson har en stadig synkende popularitet blant de røde horder. Likevel, Javier Manquillo ville på langt nær ha vært noe selvsagt valg. En som må irritere seg noe grenseløst over sin skadesituasjon er Jon Flanagan, som nå ville ha vært inne på laget med rimelig normal form.

Følelsen var at Rodgers antok at et Newcastle, med borteseiere mot Tottenham og Manchester City i bagasjen, ville komme stormende ut foran en fullsatt hjemmearena, og at han ønsket at sitt mannskap skulle starte lavt og drepe noe av stemningen. Nå ble det for så vidt en ikke bare nokså død men svært kjedelig 1.omgang, da vertene ikke var interessert i å gå offensivt ut.

Det var de helrøde som måtte komme frem og prøve å skape noe, og det virket som at mannskapet til Rodgers kunne ha prøvd helgen gjennom uten å score. Jeg leste et sted at manageren uttalte etter kampen at han synes bevegelsen foran ballen var god, men det harmonerer dårlig med den forestillingen jeg så.

Raheem Sterling synes jeg hadde en svak kamp, selv om han våknet litt etter pause, og høyre kant er ikke hans favorittposisjon. Den er ute til venstre hvor han også kan komme innover, eller aller helst sentralt, men der spilte Philippe Coutinho. For så vidt fortjent, siden brasilianeren er en av de få som har vist tendenser til god form i det siste, men på St. James var han ineffektiv slik han kan ha en tendens til på bortekamper. I det hele tatt det er det mange firkanter i runde hull nå, hvor Brendan sliter voldsomt med å prøve å få utnyttet det spillermateriellet han har.

Det synes også å prege spillerne. Det grunnleggende harde presset i den stilen Rodgers ønsker å presentere er fraværende, innsatsen og spillegleden virker å være visket vekk med et pennestrøk etter spesielt hva som skjedde under andre halvdel av forrige sesong.

Desperat letende etter noe positivt å si, kan en hevde at det har virket noe tryggere på dødballer i mot de tre siste kampene? Da glemmer jeg behendig skovturen til Mignolet, hvor Johnson måtte redde på streken, og hvis jeg nå har jinxet og Ronaldo header inn en corner etter tre minutter på tirsdag så holder jeg allerede hånden opp…

På en dag hvor det gikk kjempetrått fremover «måtte» selvfølgelig buret rent og poeng bli ødelagt av en grov miss, denne gang av Moreno som ikke virket å ha lært helt etter en lignende blemme i sin debut mot City. Mamadou Sakho er skadet, Jose Enrique er skadet, i tillegg da til Flanno, og Rodgers har få alternativer i sin bakre firer. Kolo Toure har entusiasmen og kan lede, men hvem var lei seg over at noen twitterrykter om at han skulle spille fra start i nordøst ikke medførte riktighet? Det er Johnson eller Manquillo, selv om Glen Johnson også teoretisk kan settes over på venstresiden hvis en ønsker Moreno ut. Jeg går gjerne for to unge spanjoler, uten at jeg føler meg noe trygg på at det i første omgang løser særlig mange problemer.

Hva kan en ellers gjøre foran Real Madrid og Chelsea? Jeg antydet at spillegleden synes å være borte, det samme gjelder troen på det en holder på med. Jordan Henderson og Joe Allen er ikke glitrende individuelle spillere, men de har kvaliteter som kan fungere i et lag som arbeider sammen og greier å utnytte deres sterke sider. Brendan Rodgers har ofte benyttet 4-2-3-1 i det siste, og jeg vil anta at det har mye med at han har spillere han mener passer inn i den 3’eren.

Han har ingen som passer som ensom spiss. Mario Balotelli får lite til på topp, mens Rickie Lambert får til enda mindre. Det er vanskelig, og det virker utvilsomt som at Rodgers på langt nær vet hva som er hans beste lag om dagen.

Hvis jeg skulle slenge ut et forslag ville jeg tatt inn Fabio Borini og Adam Lallana på laget. Jeg har ikke plutselig fått den oppfatningen om at Borini er blitt god nok, men når han i det siste har kommet på banen har han i det minste skapt noen situasjoner med sin innsats, aggressivitet og løpsstyrke. Lallana vil også legge inn et skift. Liverpool må arbeide hardere og løpe mer enn Real Madrid og Chelsea om det skal bli tre poeng i de kampene.

Ingen vil forvente en seier mot Real og/eller Chelsea. Forhåpentligvis kan det være til vår fordel. Det har vært nevnt allerede tidligere denne sesongen, men Gerrard & Co kan behøve ikke bare en god opplevelse, men en gjennomført god kamp hvor alle 11 gir jernet. Den kan komme når en minst venter det, det er noe av fotballens magi.