Et skritt videre

På en vindfull kveld i London greide Liverpool for første gang å snu en ligakamp denne sesongen, da tre poeng mot bunnlaget Fulham gjør at de røde fortsatt er med i alle tetstrider.


 
Det var godt å få den bort, statistikken med at Liverpool ikke har greid å vinne en eneste kamp denne sesongen hvor man har kommet under med 0-1. Nå synes jeg ikke det røde mannskapet viser dårlig viljestyrke etter for eksempel å ha kommet tilbake i sluttsekundene på Goodison, slått tilbake borte mot Stoke og i det minste hentet opp to mål mot Aston Villa, men likevel.

Den trivelige Kolo Touré klasket inn ballen i eget bur og vil snart være et fjerdevalg på midtstopperplassen, og en positiv innflytelse i garderoben, slik hensikten nok først og fremst var da man hentet ham fra Manchester City. Kolo kikket på tustene i straffefeltet, men det undrer meg likevel hvordan en tidligere ligavinner med to klubber og en med 106 landskamper greier å stille seg opp på en måte for å klarere ballen som en lilleputt ville fått kjeft for.

I det hele tatt, med hånden på hjertet, den nåværende bakre fireren til Liverpool er ikke akkurat proppfull med fotballeleganse. Heldigvis har vi Agger, Johnson og Sakho i bakhånd. Sistnevnte kanskje ikke elegant, men likevel en bedre pasningsspiller enn de som er der nå.

For Liverpool måtte spille mot Fulham, med 70 prosent av ballinnehavet, og det passer nok ikke så godt med litt kantete forsvarsspillere og uten Joe Allen. Riktignok på et vanskelig underlag og mot en svært defensiv motstander, men akkurat nå synes laget å trives mer med å stresse lag som Everton og Arsenal og slå effektive kontra. Nå greide man ikke å legge det trykket på Craven Cottage, hvor Coutinho og Sterling ikke var fullt så skrudd på selv om de spilte bra, og det samme med Henderson som spilte med et brukket håndledd.

Det største problemet er likevel at elevene til Brendan Rodgers har sluppet inn 23 mål på 13 bortekamper. Det må rettes opp og forhåpentligvis vil Daniel Agger være med på det allerede fra søndag av, om det så er i FA-Cupen.

Det største plusset er utvilsomt lengst fremme, hvor Luis Suarez og Daniel Sturridge bare fortsetter å prestere.

Luis er riktignok inne i en periode hvor det går stang ut, men igjen gjorde han en helhjertet og god kamp. Jeg er enig med dem som mener at Daniel kommer vel mye i skyggen av sin mer meriterte kollega. Daniel Sturridge har vært på banen i 21 kamper for Liverpool denne sesongen, og han har scoret i 17 av dem. Det er utrolige tall og jeg ville ikke ha valgt noen andre spillere i situasjonen hvor han ble spilt igjennom av Gerrard for 1-1.

Måten Stevie G feiret seiersmålet på i det 91. minutt viste hvor mye dette betydde, og at selv om man velger å gå forsiktig ut har man ikke gitt opp noe innenfor veggene på Melwood. En har heng på teten, mens Tottenham mer og mer for meg synes å bli den hardeste konkurrenten bakfra. Med 11 poeng etter og et hav av mål, er Manchester United kjørt av i kampen om topp fire, og det er ingen grunn til ikke å glede seg over det heller. Gerrard var ellers meget god og synes å bli mer og mer fortrolig i den nye rollen som midtbaneanker.

Til slutt valgte Brendan Rodgers å benytte Joao Teixeira som innbytter. Jeg innbilte meg at managerens rosende ord om den konstruktive midtbanespilleren tidligere i uka var mye et spill for galleriet, men det var det ikke. Kanskje får portugiseren en sjanse fra start på søndag, hvor Rodgers nok vil ta ut et sterkt lag mot Arsenal i FA-Cupen men kanskje også gi enkelte midtbanebein en mulighet til å få hvilt seg?