Godt resultat

Tre poeng mot Southampton i ligaåpningen var veldig mye bedre enn om det kun hadde blitt ett, noe gjestene fra sør hadde fortjent i en typisk anspent premiere.



«En god generalprøve gir sjelden en sterk premiere» heter det vel, sånn omtrent. Etter overbevisende spill mot Borussia Dortmund fikk Anfield også et nytt bevis på at treningskamper og den ekte varen er helt forskjellige verdener.

Ingen av dem jeg har snakket med forstod hvorfor Brendan Rodgers skulle sette Lucas inn på laget til denne kampen. Hvis det var for å matche formasjonen til Southampton var det en veldig negativ tanke, og du vil uansett ha måttet lete lenge for å finne noen som likevel ville ment at både Can og Allen ikke ville ha vært et bedre alternativ også som partner til Steven Gerrard i et 4-2-3-1.

Jeg er overbevist om at det er mulig å finne tidligere i denne spalten at det har blitt sagt at jeg håper røde supportere aldri får se Lucas og Gerrard spille sammen igjen på sentral midtbane. Det er kjedelig å gjenta ting, og Brendan Rodgers har spart seg opp en mengde med plusspoeng, men dette må vel ha vært siste gang Brendan?

Det går alt for tregt med de to nevnte på midten, samtidig som Philippe Coutinho hadde en av de dagene hvor svært lite av det han prøver på lykkes. Da mister han ballen for mye også, og Southampton skjønte ganske raskt at her hadde de både sjansen til å kontrollere midtbanen og spille seg til et uventet bortepoeng eller tre.

Det bidro til at Daniel Sturridge virket for isolert og den eneste virkelige trusselen synes lenge å være de smarte løpene til hurtige Raheem Sterling. Det ga 1-0, men Liverpool overbeviste knapt noen. Nå skal jeg ile til med å si at en ligaåpning alltid er spesiell, men nerver og høy spenning, og før Chelsea avslutter runden mot Burnley er det ingen av topplagene som har imponert i vesentlig grad. Manchester United tapte fortjent, Everton spilte uavgjort, Arsenal og Tottenham vant med nød og neppe etter sene mål og selv om Manchester City kanskje viste best takter hadde de også en periode på 1-0 mot Newcastle hvor «skjærene» hadde mer enn nok sjanser til å forandre på det.

Jeg synes det ble noe bedre offensivt når Joe Allen kom inn og Liverpool fikk en spiller til lenger fremme på banen. Jeg har registrert at noen mener Rickie Lambert hadde et bra innhopp, men for å være ærlig synes jeg han virket like tung og treg som han har var under hele pre-season. Det blir veldig spennende å se hva Liverpool ender opp med som den «4.angriperen» som det ligger i kortene at en prøver å hente før transfervinduet stenger. Nå tyder det på at Fabio Borini blir, og går det da mot en lånesignering eller en kortsiktig løsning, også med tanke på at Divock Origi kommer til neste år?

Daniel Sturridge fikset tre svært kjærkomne poeng, og det forandret hele sinnsstemningen i et Anfield som også virket litt avventende og nervøst. Det var ikke dermed sagt at Brendan Rodgers ikke kunne ta noen ytterligere lyspunkter fra de med en liverbird på brystet.

Hvis Sturridge ble matchvinner var Simon Mignolet sterkt delaktig i tre poeng, slik han var det under ligaåpningen forrige sesong. Redningen i sluttminuttene, da han slo ballen i tverrliggeren, var det høy klasse over. Den atletiske belgieren hadde en meget bra kamp, selv om det var et par anledninger hvor han var på tur ut i feltet og du følte han stilte i klassen mellomvekt og motstanderne var minst lett tungvekt. Kanskje er det noe du bare må ofre når han er i stand til å redde så mange poeng gjennom reaksjonsredninger på streken?

Simon kan dessuten forvente god hjelp foran seg denne sesongen. Isolert sett var det største lyspunktet for meg Dejan Lovren. Liverpools beste i mine øyne, og med minimalt av tid har han gått inn og blitt sjef i forsvaret. Han synes også å gi Martin Skrtel mer trygghet. I tillegg har Lovren den røffe og kompromissløse innstillingen som ofte preger østeuropeiske stoppere, som for eksempel vår rival har hatt med Vidic i en rekke år. Jeg husker en situasjon i 2.omgang da Liverpool ble presset hardt og Dejan Lovren kastet seg fram og blokkerte skuddet på ishockey vis, hundre prosent fokusert på å forsvare sitt eget mål. Det varmet hjertet.

Inntrykket av backene er med motsatt fortegn. Javier Manquillo gjorde nok en bra figur og jeg merket meg at han i tillegg til å arbeide hardt for å hindre innlegg fra sin side også var flink til å komme inn å sikre når crossere ble slått fra motsatt kant. Ganske forskjellig fra kollegaen Glen Johnson, som bare fortsetter å kjøre på krabbegir sammenlignet med den dynamiske backen vi var vant med for noen år siden. Hans status på tribunene er også stadig fallende og han virker rett og slett utilpass. Alberto Moreno står klar i kulissene og det kan gå mot at en snart får en bakre firer hos Liverpool hvor tre av spillerne er nye. Det er ganske revolusjonerende og viser at Rodgers har tatt for mange billige baklengsmål de siste par årene på ramme alvor.

Klare vil spillere som Adam Lallana og Lazar Markovic også snart være, og det vil være betryggende hvis Coutinho fortsatt ikke helt greier å finne stabiliteten. Lallana tror jeg uansett kan komme inn som en av to ved siden eller foran Steven Gerrard, da fortrinnsvis sammen med Jordan Henderson. Jordan er den eneste jeg ikke har nevnt at de røde som var på banen på søndag, men du tar det nesten for gitt at han nå bidrar med sine sjumilssteg i hver kamp, og mot Southampton spedde han også på med rundens pasning.

Det er i det hele tatt mulig å finne mange positive tanker sett med røde øyne, men en måtte ha lett atskillig mer dersom ikke tre poeng hadde blitt sikret i sesongens første kamp.