Hvor er den offensive samhandlingen?

Mens mange river seg i håret over Liverpools defensive organisering og manglende evne til å forsvare seg på dødballer, er det den offensive samhandlingen – eller mangel på sådan – som bekymrer meg mest etter tapet i Basel.

Ja, det er all grunn til å være frustrert over forsvarsspillet etter nok et Liverpool-tap. Igjen slapp vi inn mål etter en dødball. Man sitter med hjertet i halsen hver gang motstanderen får en corner, og slik skal det ikke være for en Liverpool-supporter. Dette må Brendan Rodgers og forsvarsspillerne, inkludert keeper, ta tak i, og få skikk på.

I teorien skal det imidlertid være langt enklere å få orden på forsvarsspillet enn det er å få orden på den offensive samhandlingen. Derfor er jeg etter tapet i Basel langt mer bekymret over det som foregår fremover på banen. Mye av den offensive biten går på fotballforståelse, intuitive handlinger og evnen til å lese sine medspillere. Dette gikk på skinner i fjor, men virker å ha forsvunnet som dugg for solen med Luis Suarez sin avgang og Daniel Sturridge sitt skadefravær.

Jeg trener et småguttelag sammen med en ihuga AC Milan-fan. Han var svært fornøyd med at Mario Balotelli forsvant fra klubben sin, og at noen attpåtil var «dumme nok» til å betale hele £16M for «problembarnet». Jeg begynner å forstå hvorfor.

Mario Balotelli er en individualist. Han er ikke en lagspiller. Han er stor og sterk, og har en relativt god teknikk, og er rimelig hurtig. En spiller som trolig har utmerket seg i alle aldersbestemte årsklasser grunnet disse tre egenskapene. Ikke minst fysikken. Italieneren har spisskompetanse på disse tre områdene, men i Liverpools spillestil kommer han ikke til sin rett. Han passer rett og slett ikke inn i måten vi forsøker å spille angrepsfotball på.

Vi så det gang på gang i går kveld, og kanskje ble det aller best illustrert da Raheem Sterling slo en ball i bakrom utover i retning hjørneflagget for Balotelli å løpe på. Hva skjedde? Jo, Balotelli bli stående i midten, med utslåtte armer, oppgitt over at ballen ikke ble slått i beina på ham.

Det er ikke slik Liverpool spiller fotball, Mario! Det er ikke slik dine medspillere er vant til å spille. Det er ikke slik Brendan Rodgers sin angrepsfilosofi er. Hadde Luis Suarez spilt på topp i går, hadde han allerede vært på løp når Sterling slo den ballen. Han hadde forutsett hva som ville skje. Det ville ha blitt et farlig angrep.

Jeg blir mer og mer forundret over at Brendan Rodgers kjøpte en angriper som passer så dårlig med hans fotballfilosofi. Var det behovet for å få inn et «stort navn» som erstatter for Luis Suarez som gjorde at han følte seg tvunget til det, etter at han hadde fått nei fra Falcao og andre store navn som hadde passet bedre inn i Liverpools spillestil?

Når du aldri har spilt på høyere nivå enn norsk 2.divisjon er det kanskje farlig å påstå at en internasjonal stjerne mangler fotballforståelse. Men jeg er likevel freidig nok til å påstå at Balotelli mangler nettopp den fotballforståelsen som medspillere som Sterling, Lallana, Coutinho og Markovic besitter i rikt monn. Derfor funger ikke Liverpools offensive spill om dagen.

Balotelli har alt det verktøyet han trenger i form av fysikk, fart og teknikk, men han forstår ikke hvordan de andre offensive spillerne på laget opererer. Han forstår ikke når han skal gå på løp. Han går på løp alt for sjelden, og når han først gjør det, så går han som regel alltid i offside.

Klarer ikke «Super-Mario» å omstille seg til Liverpools spillestil, med hurtige overganger og angrep basert på entouch-spill, stikkere og pasninger i bakrom fra herrene Sterling, Coutinho, Lallana, Markovic med flere, så har vi et problem. Da må han ut av laget. Slik Balotelli opptrer nå, blir han alt for stasjonær, alt for enkel å markere ut, og han holder alt for lenge på ballen. Når han står og venter på ballen som han gjør nå, er motspillerne så tett på ham, at han enten blir fratatt ballen når han får den, eller så dribler han seg bort og går seg fast i forsvarsspillerne rundt ham.

Akkurat nå er vår offensive samhandling inne i en mørk blindgate, og det skyldes i svært stor grad bare en mann, Mario Balotelli.

Men det er fortsatt lov å håpe på at dette vil bedre seg når Daniel Sturridge er tilbake ved hans side.

Inntil da frykter jeg at en allerede tynn hårmanke vil bli enda mer glissen i frustrasjon over den store italieneren.