I rute – og vel så det

Tre poeng borte mot Tottenham gjør det til en bra ligaåpning for Liverpool, med et ungt lag fullt av nye og spennende spillertyper.




Smack! Riktignok fremprovosert av skader var «min» bakre firer på plass på White Hart Lane. Unge, nye og friske backer i Javier Manquillo (20) og Alberto Moreno (22), mens en ledertype i Dejan Lovren (25) og råsterke Mamadou Sakho (24) dannet det indre forsvaret.

Lovren har spilt mest som den venstre av to midtstoppere, men selv om begge hans pasningsføtter er omtrent like bra er han naturlig høyrebent. I hvor stor grad det har påvirket Brendan Rodgers til ikke å prøve ham sammen med Sakho tidligere skal være uvisst, men hovedårsaken er vel heller at Martin Skrtel aldri har spilt seg ut av noe lag.

Nå kan jeg ikke med hånden på hjertet stå og si at det kom noen fellende bevis på at dette skal være forsvaret til Liverpool de neste fem årene. Dejan Lovren slet med posisjoneringen i 1.omgang, mens Mamadou Sakho ga bort ballen billig ved et par anledninger. Det ble langt bedre etter pause, og da spesielt for Lovren. Jeg har imidlertid tro på at dette kan være en meget god kombinasjon dersom de får tid til å spille seg skikkelig sammen, og det skal bli spennende å se om Rodgers tenker på samme måte.

Det mest positive i forsvaret var likevel de to unge backene, hvor spesielt Moreno var strålende. Måten han bare rappet ballen fra Andros Townsend, løp fra ham med lærkula i føttene, for så å dunke den inn ved bortre stolperot var kampens prestasjon.

Jeg likte det laget Brendan Rodgers satte opp mot Tottenham. Det kan bli en fin ramme å ha fremover, og hvis en ser bort fra den 34-årige superveteranen Steven Gerrard var Dejan Lovren Liverpools eldste spiller. Han ble 25 år i juli.

I en fartsfylt og åpen kamp hadde Spurs muligheter til å score på 0-0 og 1-0 til gjestene fra Merseyside, men Liverpool virket alltid farligere når de gikk i angrep. Jeg synes Mario Balotelli var utmerket, hvis en ser bort fra avslutningene. Vertene fra London virket livredde for hans fart, kraft og luftstyrke. Han ga Liverpool umiddelbart noe annerledes sammenlignet med de kvikke og kjappe spillerne som i perioder hadde mye av spillet mot Manchester City, men hvor det manglet punch

Daniel Sturridge var farlig, mens Raheem Sterling er i sitt livs form. 19-åringen er et aktivum hvor hen han spiller, men ikke minst lengst fremme sentralt i en diamant synes han å trives og hvor han både kan være med i det oppbyggende spillet og involvere seg i angrep. Er Raheem den beste engelske fotballspilleren for øyeblikket? Tygg litt på den.

Brendan Rodgers liker sin «diamant», og spesielt mot Tottenham borte er det logisk at han benytter både Jordan Henderson og Joe Allen. Hvis det er noe Tottenham har så er det ballspillende midtbanespillere, og de må mest mulig nektes rom. Henderson er en banker på laget uansett, mens Allen er den ofte undervurderte lagspilleren. En aner vel at £23M mannen Adam Lallana kommer inn her etter hvert, men dette blir en lang sesong og en behøver alle gode krefter.

Gode krefter er det også på benken nå, hvor spesielt Emre Can fikk vist seg litt frem med et godt innhopp. Philippe Coutinho har mange fans, men i en oppstilling som dette vil han først og fremst være aktuell lengst fremme på midtbanen og der har Sterling rangen om dagen. Dette var i tillegg en fartsfylt og åpen bortekamp hvor brassen kan ha en tendens til å bli noe borte, han er mer en boksåpner som kan finne luker i overbefolkede forsvar som Liverpool prøver å bryte ned.

Lazar Markovic er et annet kort som manageren har i ermet, mens Rickie Lambert vil komme inn ved passende anledninger. Til forsvaret var altså Skrtel, Johnson og Flanagan ute, men de vil få en jobb med å komme tilbake på startelleveren.

Det var et ungt, spennende og positivt Liverpool som sto frem på White Hart Lane.