Ikke som en mester

Tapet mot Chelsea var et slag midt i trynet, kollapsen mot Crystal Palace mer en erkjennelse av at dette laget til Brendan Rodgers fortsatt har et stykke igjen før de kan vinne ligaen.



47 var tallet da Brendan Rodgers kom til Liverpool for to år siden, jeg vil tro at 32 er et nøkkeltall når manageren og hans stab skal forberede seg til neste sesong.

47 mål ble scoret av Liverpool i ligaen 2011/12, sesongen før Brendan Rodgers ble ansatt som manger, og under nordiren har de helrøde denne sesongen nettet meget imponerende 99 ganger. Med en hjemmekamp mot Newcastle igjen å spille.

32 er antallet baklengsmål på 19 bortekamper i Premier League denne sesongen. Det er godt under midten av «tabellen» når det gjelder den rubrikken, og det er ganske enkelt ikke bra nok. Det totale antall baklengs på 49 er bare noe bedre.

Liverpool ble kanskje for kjepphøye i jakten på å forbedre målforskjellen heller enn å sikre tre tilsynelatende sikre poeng mot Palace. Jeg har ikke gjort noen nærmere «analyse» av hva som skjedde det gale siste kvarteret med spill på Selhurst Park, og det frister meg ikke å studere det spesielt nøye heller. Brendan og andre vil ta seg av den jobben, men antallet baklengs denne sesongen viser at det ikke bare dreide seg om tilfeldigheter.

Det er interessant å lese hva Jamie Carragher mente om det indre forsvaret etter 3-3 mot Palace, da en følte at det nettopp var en spiller som Carra en behøvde da det begynte å butte i mot denne mandagskvelden i hovedstaden. Beskjeden om manglende lederskap og samarbeid får en til å nikke med hodet, og jeg tror ikke Brendan Rodgers under noe tidspunkt denne sesongen har vært helt fortrolig med hvordan forsvaret har vært komponert. Det gjelder hele den bakre fireren, hvor skader men også ujevne prestasjoner har gjort at den defensive enheten aldri synes å ha vært satt.

Ny synes Rodgers å ha endt opp på Johnson-Skrtel-Sakho-Flanagan, hvor Agger har vært en omdiskutert benking, Toure bare aktuell som cover, Enrique langtidsskadet og Kelly ikke synes å kunne komme tilbake etter sine mange skadeavbrekk.

Det som sitter mest igjen hos meg etter kapitulasjonen mot Palace er hvor sterk Glen Johnson virket da det begynte å røyne på og vertene luktet blod godt støttet av et entusiastisk publikum. Det var en styrke på lik linje med vått papir. Jeg har over tid vært en av høyrebackens høye beskyttere, men dette var dråpen som fikk tvilsbegeret til å flomme over. Duknakket stiller jeg meg nå bak de som mener at klubben til sommeren er best tjent med å kvitte seg med en av de med den fyldigste lønningsposen på Anfield. Ja, det var tydelig at å få Johnson frem fra sin høyreside var et av Liverpools klare offensive våpen mot en bakre sekser, i hvert fall så lenge det var 0-0, og selv om det lykkes delvis blir bare sluttproduktet ikke lenger godt nok.

Angående midtstopperplass er jeg mer i villrede. Jeg har ikke tall på det, men noe sier meg at kombinasjonen Skrtel og Agger har vært mest pålitelig. Tross alt. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg tror Mamadou Sakho kan bli en god midtstopper for Liverpool FC, men jeg er enig med Carra i at han ikke virker å finne seg helt til rette sammen med Martin Skrtel.

Jon Flanagan har all ære av den innsatsen han har gjort for Liverpool det siste halve året. Han har definitivt gjort seg fortjent til en plass i troppen og vil være en nyttig mann som kan bekle begge backposisjonene. Hvorvidt det helt holder når Liverpool til neste sesong vil sikte enda høyere i ligaen og møte Europas beste i Champions League er åpen for debatt.

Konklusjonen må uansett være at Brendan Rodgers og hans nærmeste må løse problemet med den bakre fireren i løpet av sommeren, gjennom minst et par defensive forsterkninger. Gjerne også et råskinn av en midtbanespiller med mer destruktive fibre enn hva som er tilfellet nå.

Hvem vet hvor Manchester City hopper videre, men for meg personlig kom den største smellen i forbindelse med tapet mot Chelsea på søndag. Den største årsaken til at ligaen nå høyst sannsynlig glipper kom for meg da Steven Gerrard gled på Anfields velfriserte gressmatta. Tre baklengs på ti minutter mot Crystal Palace var mer en bekreftelse på de svakhetene som hersker hos et lag som totalt sett har gitt oss utrolig mye denne sesongen.

Det var ikke som en mester, måten Liverpool oppførte seg på i sluttminuttene på Selhurst Park. Så ærlig må en være.