Kraften er der

Liverpool ruller videre, som et lokomotiv på skinner som virker veldig rette om dagen. Alle gode krefter står nå bak drømmen om ligagull.




De røde startet mot Norwich slik de gjerne har startet kampene denne sesongen, på tå hev og veldig oppsatt på å styre hendelsene fra avspark. Brendan Rodgers kalte det for fem mann på midtbanen, men det lignet veldig på en ny diamant med Raheem Sterling som den offensive og Philippe Coutinho i en noe mer fri rolle bak Luis Suarez.

Det fungerte uansett utmerket hvor bevegelsen, farten, teknikken og kløkten til Coutinho, Suarez og ikke minst Sterling ga Norwich store problemer. Bak der igjen løp og løp Joe Allen og Lucas, mens Steven Gerrard ofte var helt nede ved siden av midtstopperne i sin hovmesterrolle.  Allen løp fortere og mer enn Lucas Leiva, og var meget god i 1.omgang. Lucas er en populær og lojal spiller, men jeg undrer meg på hvor mye Brendan Rodgers kommer til å satse på ham nå som Stevie G synes å ha tatt hevd på ankerrollen. Han mangler fart til å spille lenger framme på banen i dette Liverpool-laget.

I den bakre femmeren var Martin Skrtel klart den beste. Slovaken har utvilsomt spilt på seg selvtillit og autoritet i løpet av denne sesongen. Veldig offensiv i hodet bryter han nå oftere foran motstanderen enn jeg kan ha huske å ha sett ham med en liverbird på brystet. Mamadou Sakho synes det å være en del meninger om, og mot Norwich hadde han et par feil for mye til å få helt godkjent, etter min oppfatning. Spesielt skuffet det meg at han tapte hodeduellen dypt inne i feltet mot van Wolfswinkel sent i kampen. Det er slike dueller en spiller som han ikke skal tape, og det kunne ha blitt skjebnesvangert. Jeg hører imidlertid av og til at han er dårlig med ballen, og det stemmer bare ikke. Litt kantete i stilen kanskje, men venstrebeinet til Sakho er meget presist.

Backene har vært langt mer involvert offensive i andre kamper enn de var i sørvest, selv om Jon Flanagan var positivt involvert i 2-0 målet. Glen Johnson virker fortsatt å slite med å komme ut av andregiret, og nå begynner selv en fan som meg å tvile på han. En ville tro at han ikke bare spilte for ligagull, men også ny kontrakt og fremtid på Anfield, men det virker ikke slik. Simon Mignolet er en annen som synes å være en magnet for diskusjon. Jeg synes han definitivt har vært bedre enn det Reina var det i sine siste sesonger for Liverpool, men nå hadde også Pepe en nedadgående kurve. Det jeg liker med Mignolet er hvor offensiv han er i hodet og ikke synes å la seg påvirke av de feil han måtte gjøre, selv om han utvilsomt er best på streken og mangler noe pondus ute i feltet.

Mamadou Sakho er «inne» på startelleveren til Brendan nå, og jeg er sikker på at Joe Allen vil være det i det minste så lenge Jordan Henderson er suspendert. Det setter straks transfervirksomheten til Brendan Rodgers i et noe bedre lys.

Norwich begynte etter hvert å trå mer til, fikk flere folk sentralt på midtbanen, og slo mer direkte, høyt og inn i feltet foran Mignolet. Snodgrass fikk et «oransje» kort etter å ha meiet ned Allen, og det var tydelig at beskjeden var at man skulle rufse litt i de røde gjestefjærene.

De lyktes til dels med det, selv om Liverpool hadde sjanser til å punktere kampen. Luis Suarez skaffet seg bl.a. rom og skjøt utenfor på en sjanse han vanligvis setter, før Raheem Sterling forserte halve banen og scoret. 19-åringen er fantastisk om dagen og må være i ferd med å spille seg inn i startoppstillingen til England mot Italia 14.juni.

Ja, det ble til dels nervepirrende igjen, selv om en nå ser hvilket godt resultat det var i en tidligere «nervekamp» mot Sunderland, som på noen dager tok poeng fra både City og Chelsea. Likevel, forrige gang i denne spalten snakket jeg om ustoppelige Liverpool, nå virker kraften å være enda sterkere.

En har det at «alle» vil vinne for Steven Gerrard, men det gjelder ikke minst også de på tribunene som også har ventet i opptil 24 år på en ligatittel. Det synges nå sanger som var populære på 1960-tallet, slik koser fansen seg med gamle minner på dager hvor nye og gode stunder oppleves til stadighet.

Leder for de etterlatte etter Hillsborough, Margaret Aspinall, oppfordret på 25-års dagen at spillerne nå skulle vinne tittelen for de 96. Ekstra press? Nei, bare mer tyngde og fokus tror jeg.

Mer kraft.