Lettskyet på Anfield

En fantastisk langspurt kapret nesten gullet for Liverpool, før en hardt presset tropp stivnet på den siste halve langsiden. Kun ettertiden vil vise hvor betydningsfullt det var.



Jeg var ikke på Anfield, ikke var jeg på en pub heller, men sittende på kontoret med helgevakt for liverpool.no. Stemningen til røde fans etter at 2-1 seier mot Newcastle «bare» ga sølv, siden Manchester City gjorde jobben mot West Ham, skal jeg derfor kanskje være forsiktig med å utbasunere for mye om.

Jeg følte meg ikke veldig skuffet, og det var heller ikke inntrykket som kom via fjernsynsskjermen. Noe tungt var det nok etter en svak 1.omgang, hvor City i tillegg scoret like før pause og så i realiteten punkterte gullforhåpningene med en ny fulltreffer i 2.omgang, men det at Agger og Sturridge fikk trykket inn to frispark fra Stevie G hjalp noe.

84 poeng og 101 scoringer, det høres bra ut det. Med solen stadig mer stikkende frem synes også de mer dystre tankene å slå sprekker, og det var grunn til å glede seg over avslutningen til en sesong som har fått helrøde fans til å drømme igjen.

I det siste programmet som ekspert hos Match of the Day betegnet Alan Hansen sesongen til Liverpool som en fiasko. «Jocky» Hansen, som la opp kort tid etter at han ledet de røde som kaptein til det siste ligamesterskapet i 1990. Begrunnelsen var at Liverpool med fire ligarunder igjen å spille ikke bare ledet tabellen, men kunne ikke bli innhentet hvis de vant sine gjenværende kamper. Da måtte det betegnes som en fiasko at man ikke tok gull.

Manchester City hadde da blitt slått 3-2, på en søndag hvor vertene slo tilbake etter at 2-0 var blitt til 2-2. Det ble imidlertid en kostbar seier. Jordan Henderson så rødt på overtid, så vidt jeg husker i et forsøk på å rette opp en slapp pasning fra Victor Moses. Sistnevnte er ikke en som vil bli savnet til neste sesong. Daniel Sturridge ble skadet og en tropp med etablerte spillere som var på størrelse med hva man gjerne benyttet på 60-tallet, det vil si 13-14 spillere, ble med en gang presset. En spiller som Lucas ble for eksempel benyttet som indreløper.

Det ble seier i Norwich, den sjette strake bortetriumfen i Premier League. Tygg litt på den, seks borteseire på rappen. De som hadde studert terminlista visste at de antatt hardeste kampene på fremmed gress var før nyttår, med Old Trafford som den antatt tøffeste utfordringen i 2014, men faktisk kunne alle ni på reise gitt tre poeng etter at nyttårsklokkene ringte inn. Kolo Toure mot West Brom og en kollaps i møtet med Crystal Palace hindret imidlertid det, men det er uansett en annen historie.

Spillet i Norwich var imidlertid ikke betryggende og en innspurt fra vertene hadde nær bare gitt et poeng for mannskapet til Brendan Rodgers. Smellen kom så mot Chelsea, og mine mørkeste fotballtanker denne sesongen kom etter det 0-2 tapet. Det var der vi ga fra oss initiativet, og hvis vi ikke hadde følt at vi måtte ta igjen City tror jeg heller ikke at 3-0 var blitt til 3-3 mot Palace.

Vi har sett soloppganger i Liverpool FC før de siste to tiårene, men hvor det har vist seg bare å være en luftspeiling. Roy Evans flørtet med å fravriste hegemoniet til Manchester United på midten av 90-tallet, Gerard Houllier greide ikke å følge opp cuptrippel og ligasølv, mens Gerrard og Torres på sitt beste ga 86 poeng i 2008/09 men som likevel ikke helt var nok.

Så gikk det altså skeis, mye på grunn av en transfersommer som slo feil. En mett Paul Ince var ikke den kapteinen og midtbaneankeret som Evans behøvde, mange vil huske Diouf, Diao og Cheyrou med gru i 2002, mens Alberto Aquilani brente opp mye av transferbudsjettet til en Rafa som i tillegg slet med gjeldstyngende cowboyer som eiere.

Vil så en glipp fra Steven Gerrard være det negative vendepunktet som igjen snudde det for et Liverpool som luktet på ligagull? Bare ettertiden kan gi et fullgodt svar på det, men jeg tror ikke det er mange røde supportere som føler at det vil bli slik akkurat nå. Til det er de positive signalene alt for store og alt for mange. Etter en sesong hvor jeg selv stadig har oppjustert mine forhåpninger prøver jeg fortvilet verken å si det eller skrive det, men ja, jeg hadde tatt 2.plass, 84 poeng og 101 scoringer med et stort smil om jeg hadde fått det tilbudt før sesongen startet. Selv om Brendan lover et enda bedre Liverpool til neste år er det ingen garanti for at så skjer, men er det noen helrøde som ikke allerede har begynt å glede seg til kommende sesong?

Derfor føles det ikke som en fiasko at Liverpool ga fra seg initiativet helt mot slutten, derfor har jeg allerede begynt å tenke på spillere jeg kunne tenke meg inn gjennom et antatt større transferbudsjett og hvor jeg har tiltro til at Brendan Rodgers bruker pengene fornuftig, derfor vet jeg når datoen er for trekningen av gruppespillet i Champions League 2014/15, derfor tror jeg heller ikke at man følte at skyene var så alt for mørke over Anfield på søndag ettermiddag.

Det var et lettere skydekke. Tross alt.