Mannsmarkering, takk!

Kall meg gjerne gammeldags, men jeg har aldri vært noen tilhenger av sonemarkering på defensive dødballer. Og jeg mener at mannsmarkering i feltet vil løse mange problemer for Brendan Rodgers sitt mannskap.

Vi har sett det gang på gang denne sesongen. Sonemarkeringen som Brendan Rodgers legger opp til på dødballer i mot sitt lag fungerer rett og slett ikke. Det ble Liverpools bane både mot West Ham og Aston Villa, og bare flaks og Philippe Senderos sin udyktighet gjorde at vi ikke fikk flere baklengsmål i sekken som en direkte følge av slapp markering på dødballer mot sistnevnte motstander på Anfield.

Bruk av sonemarkering i feltet på dødballer fører til at våre spillere har fokus på ball i stedet for mann, og dermed blir det enkelt for motstanderen å løpe seg fri og omsette cornere og frispark i tellende resultat. Ved god, gammeldags mannsmarkering i feltet er ansvaret mye klarere fordelt, og det er også en mye enklere oppgave å ta ut en bestemt mann enn å ta ut en sone i feltet. I ettertid er det også mye mer åpenbart hvem som har skylden for eventuelle baklengsmål, og hva som må gjøres for å rette på feilen til neste kamp.

Mannsmarkering på dødball løser imidlertid ikke alle Liverpools problemer, slik ståa er i dag. Både Aston Villa og West Ham gikk bevisst ut for å ta ut Liverpool-kaptein Steven Gerrard av sine respektive kamper mot Brendan Rodgers sine menn. Det lykkes de 100% med. Kapteinen var bare en skygge av seg selv i begge kampene, og når Gerrard blir frustrert over å få frimerke satt på seg, gjør han også den feilen, etter min mening, at han trekker alt for dypt, og opererer nærmest som en ekstra midtstopper. Ofte sår denne defensive involveringen ekstra usikkerhet blant de som på forhånd er utpekt til å spille der bak, og vi har nok av eksempler på at denne praksisen til Gerrard har ført både til nestenulykker og alvorlige uhell som i den skjebnesvangre kampen mot Chelsea på tampen av forrige sesong.

Gerrard må etter min mening være langt mer offensiv i tankegangen når han blir forsøkt markert ut av kamper. I mine øyne vil løsningen være å heller trekke lenger frem på banen, i stedet for å trekke bakover i håp om å få rom til å slå pasningene han ønsker å slå. Ved å løse dette med en mer offensiv tilnærming til problemet kan nemlig Gerrard oppnå flere positive effekter. Frimerket som motstanderen har satt på ham vil bli nødt til å trekke dypere i banen, noe som vil gi Liverpools forsvarsrekke mer tid og rom til å slå mer presise oppspill. Samtidig vil den bakre fireren få et ekstra oppspillspunkt i Gerrard selv, og spissene vil ikke bli så isolerte som de var mot West Ham.

Når vi først prater om spisser, så er jeg langt fra overbevist om at Mario Balotelli blir den spillertilveksten som de som har gått mann av huse for å kjøpe seg drakt med Balotelli på ryggen trodde og håpet han skulle bli. Jeg var vel i utgangspunktet skeptisk til denne handelen, og kampene så langt har bare styrket denne skepsisen. Etter min mening har Brendan Rodgers her kjøpt en spiss som rett og slett ikke passer inn i hans spillestil og spillesystem. Personlig kaller jeg ham «Brendans Andy Carroll», for jeg mener at Mario Balotelli er like malplassert som erstatter for Luis Suarez som Andy Carroll i sin tid var det for Fernando Torres.

«Super-Mario» sitt problem er at han er en spisstype som ønsker å være et oppspillspunkt, mens spillerne i rundt ham er vant til, og ønsker, å spille et småpasningspill som er basert på få touch og hurtige overganger der angriperne strekker motstandernes forsvar ved å true bakrom. Dette gjør ikke Balotelli i tilstrekkelig grad, men det er lov å håpe at det blir bedre, og at han får mer rom og tid til å drive med sitt, når han igjen får Daniel Sturridge som makker. Men enn så lenge vil jeg påstå at Balotelli rett og slett ikke passer inn i dette Liverpool-laget. Måtte han bare gjøre disse ordene til skamme, og tråkke dem så langt ned i halsen på meg at jeg nesten kveles....av glede.